Hva skjer med jordsmonnet?

HVOR mange døde dyr ser du når du går en tur i skogen? Det er et rikt dyreliv i skogen, og det er stadig dyr som dør. Likevel hender det sjelden at en ser døde dyr. Hva skyldes det? «Renovasjonsarbeiderne» — insekter, fugler og dyr — er i virksomhet for å holde jorden ren. Mikroskopiske organismer fullfører arbeidet. De oppløser all død materie og omdanner den til planteføde.

Når naturen får anledning til det, vil den sørge for at ikke bare luften og vannet, men også jordsmonnet er i en slik tilstand at det er til glede for menneskene. Men dette er bare tilfelle hvis menneskene innretter seg i harmoni med naturens kretsløp og lover. En kan ikke si at de gjør det nå.

Jordsmonnet blir utplyndret

Mengden av søppel, særlig omkring byene, bidrar i høy grad til at jordsmonnet blir forurenset.

I De forente stater var søppelmengden i 1969 cirka 250 millioner tonn, over et tonn pr. person. Seksti millioner tonn av dette kastet folk fra seg på gater og veier og i friluftsområder.

Se på denne listen over noe av det som ble kastet i USA bare i løpet av ett år:

7 000 000 biler

20 000 000 tonn papir

26 000 000 000 flasker og krukker

48 000 000 000 hermetikkbokser

Problemet blir mer komplisert som følge av at svært mye av søplet ikke er av det slag som lett nedbrytes. Av emballasje av glass, tinn, aluminium, plast og papir er det bare papir og tinn som går forholdsvis lett i oppløsning. Resten, særlig plastemballasjen, blir ikke så lett tatt opp i jordens naturlige kretsløp, som ved hjelp av forråtnelse eller tæring bringer stoffene tilbake til sine opprinnelige elementer. De blir derfor liggende og får menneskenes omgivelser til å ligne en søppelplass.

Er dette et problem som bare amerikanerne har å kjempe med? Slett ikke. Den vesttyske avisen Schwarzwald Bote sier: «Den tyske republikk er sakte i ferd med å bli kvalt av skrap, avfall og eksos.» Toronto-avisen Daily Star melder: «Kanadierne kommer snart til å vasse omkring i sitt eget søppel hvis det ikke blir gjort ’oppsiktsvekkende og drastiske’ forandringer.» Slik er tilstanden i så å si hvert eneste industriland.

Kjemisk forgiftning

Det tyske bladet Stern sier:

«I løpet av de siste 25 årene er cirka et og et halvt million tonn DDT blitt sprøytet ut på jordens overflate. Det tilsvarer cirka 75 000 godsvogner fulle av gift. . . . DDT nedbrytes meget langsomt. Av de 75 000 vognlassene er det 50 000 som fortsatt er meget aktive. Disse 50 000 vognlassene har . . . dannet et giftslør som dekker hele jorden.»

Kuer og andre dyr som blir brukt til føde, spiser planter som inneholder DDT og andre kjemikalier. Det har kommet så mye av disse kjemikaliene i det menneskene spiser og drikker, at mange mødre som gir sine barn die, produserer melk som inneholder mer DDT enn det loven tillater i kumelk. En britisk vitenskapsmann melder at spebarn i Storbritannia som får brystmelk, får i seg minst ti ganger så mye som den godkjente maksimaldose av pesticidet dieldrin, og i det vestlige Australia er konsentrasjonen enda større.

I stedet for å gjøre bruk av naturgjødsel og vekselbruk benytter bøndene nå i stor utstrekning kjemiske gjødningsstoffer. Men, som bladet Time påpeker: «Akkurat som folk blir henfalne til narkotika, ser det ut til at jorden blir avhengig av kjemiske tilsetningsstoffer og taper sin evne til å binde nitrogen. Følgen blir at en må bruke mer og mer kunstgjødsel.» Avlingene er store, men jorden blir berøvet stadig mer av sin naturlige fruktbarhet.

Skadevirkningene av enkelte kjemiske sprøytemidler er ikke så lett påviselige. I Vest-Tyskland foretok en undersøkelser for å se hvilken virkning det mest brukte kjemiske ugressmidlet hadde på potetplanter og tomatplanter. Det så ikke ut til at det hadde noen uheldig virkning på plantene, og potetene og tomatene så normale ut. Dyr som spiste produktene, vokste normalt. Men det avkom de fikk, gjorde ikke det. Som forfatteren av en artikkel i Bild der Wissenschaft sier: «Jeg gjentar: Det var ingen synlig skade på de behandlede plantene. Det ble ikke funnet noen synlig skadevirkning hos forsøksdyrene, men hos deres avkom.» Molekylene i plantene hadde helt umerkelig gjennomgått forandringer og frambrakt forandringer i de dyrene som spiste dem.

Spørsmålet er nå: Hvilken virkning har disse kjemikaliene på menneskene?

Det er tydelig at dyrelivet tar skade av menneskenes forurensning av miljøet. New York Times melder: «På det nåværende tidspunkt er over 800 fugler og pattedyr truet av utslettelse.» Betyr det noe for deg? Det burde det gjøre. For når dyr og fugler ikke kan leve lenger i et miljø, er det et tydelig tegn på at heller ikke menneskene kan leve der stort lenger.

Menneskene har dessuten ødelagt jordsmonnet ved skogrydding og rovdrift på jorden. Det er blitt regnet ut at det vil gå cirka 500 år før det blir produsert bare et par centimeter fruktbar matjord av døde planter og dyr som går i forråtnelse. Men på grunn av menneskenes uforsiktighet er millioner av tonn matjord blitt blåst bort eller ført ut i elver og sjøer. Bør vi ikke i stedet verdsette denne dyrebare arven og vise respekt for ham som har gitt oss den?