Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g72 22.3. s. 17–18
  • Plages du av gallestein?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Plages du av gallestein?
  • Våkn opp! – 1972
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Hva er årsaken til gallestein?
  • Operasjon eller ikke operasjon?
  • Galle
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Vi betrakter verden
    Våkn opp! – 1989
  • Hva skjer med det du spiser?
    Våkn opp! – 1984
  • Vi betrakter verden
    Våkn opp! – 1996
Se mer
Våkn opp! – 1972
g72 22.3. s. 17–18

Plages du av gallestein?

FJERNELSE av galleblæren på grunn av stein hører med til de vanligere operasjoner. I De forente stater er gallestein den femte alminneligste årsaken til at folk blir innlagt på sykehus. Gallestein er også nokså alminnelig i vesteuropéiske land. Denne lidelsen er imidlertid nesten ukjent i enkelte land, for eksempel i Indonesia.

Galleblæren, hvor steinene dannes, er en pæreformet pose som ligger på undersiden av leveren. Når den er jevnt utspilt, er den hos en voksen mann omkring 13 centimeter lang og åtte centimeter bred. En rekke små ganger fra leveren samles i den store gallegangen, som munner ut i den øverste del av tynntarmen, den såkalte tolvfingertarmen. Galleblæregangen forbinder galleblæren med den store gallegangen. Ved hjelp av disse gangene kommer gallen, som produseres av leveren, ned til tynntarmen, hvor den hjelper til med fordøyelsen av fettstoffer. Ettersom leveren produserer galle hele tiden, selv om denne bare er nødvendig når føden skal fordøyes, tjener galleblæren som oppbevaringssted for gallen mellom måltidene. Den kan vanligvis romme cirka en halv liter. Når føden når ned til tynntarmen, åpnes en klapp i galleblæregangen, og gallen trenger inn i tynntarmen.

Når galleblæren ikke virker som den skal, fører det ofte til at det dannes steiner. Disse kan dannes i selve galleblæren eller i noen av de kanalene som er forbundet med den. De kan være så små som sandkorn og opptre i hundrevis, eller de kan være så store at en enkelt stein fyller hele galleblæren. En kjemisk undersøkelse av gallesteinene viser at de hovedsakelig består av kolesterol, kalk og gallefargestoff. En av de alvorligste komplikasjonene, som krever øyeblikkelig oppmerksomhet, oppstår når en stein stopper til gallegangene.

Hvordan kan en avgjøre om en har gallestein? En kan blant annet få konstatert det ved hjelp av en røntgenundersøkelse. Det hender ofte at kirurger oppdager gallesteiner når de opererer et annet organ i underlivet hos en pasient. Gallesteinene pleier imidlertid å kunne merkes ved en akutt smerte i øverste høyre side av underlivet. Det er mest sannsynlig at et anfall vil komme etter en kraftig middag, og det kan ledsages av at en føler seg oppustet, får oppstøt og merker annet ubehag. Det kan forekomme kvalme og oppkast, og til og med gulsott kan bli følgen. Men mange kan ha gallestein uten at de merker det.

Hva er årsaken til gallestein?

Hva som er den egentlige årsak til gallestein, er et temmelig omstridt spørsmål, selv om moderne forskning har kastet en del lys over emnet. En har funnet at det at folk som har gallestein, spiser mye kjøtt, medvirker til at steinene vokser. Européere som bare spiste kjøtt én eller to ganger i uken, hadde sjelden gallestein, men da de utvandret til Australia og der spiste kjøtt én eller to ganger om dagen, i likhet med de innfødte, ble gallestein snart like vanlig blant dem.

Forsøk med hamstere har også vist at føde som inneholder mye sakkarose, rørsukker, bidrar til å danne gallesteiner. Det er ting som tyder på at animalsk fett har den samme virkning, for gallesteinsanfall opptrer ofte etter et fettrikt måltid. Det er derfor ikke overraskende at da indonesiere, som praktisk talt ikke er kjent med gallestein, flyttet til Vesten og opptok vestlige spisevaner, dukket gallestein opp hos dem like hyppig som hos innfødte vesterlendinger.

Men det er også andre faktorer som spiller inn. Det er hovedsakelig en lidelse som rammer «det svake kjønn», idet den er minst dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, når det gjelder aldersgruppen under 50 år. Det har vist seg at de kvinner på under 50 år som blir operert for gallestein, gjennomsnittlig veier cirka 12 kilo mer enn de kvinner som ikke blir operert for gallestein. Kvinner som er i den alder da de kan få barn, er også mer utsatt for å få gallestein enn de som er under eller over denne alderen, og kvinner som har født, er mest utsatt. I høyere aldersgrupper er gallestein imidlertid nesten like vanlig blant menn som blant kvinner.

En annen faktor som statistikken viser har forbindelse med gallestein, er mangel på fysisk aktivitet eller mosjon. Folk som har stillesittende arbeid, for eksempel kontorfolk, lærere og sakførere, har mye lettere for å få gallestein enn de som er opptatt med fysisk arbeid, for eksempel gårdbrukere, murere og snekkere.

Enda et forhold som en har oppdaget har direkte forbindelse med dannelsen av gallesteiner, er det som kalles galleblærestase. Dette sikter til det at galleblæren av en eller annen grunn ikke kan tømme sitt innhold ut i tynntarmen. Gallen har alle de bestanddeler som skal til for at gallesteiner skal dannes, og når den så blir i galleblæren i lengre tid, kan gallesteiner bli resultatet.

Operasjon eller ikke operasjon?

Den omstendighet at det er visse ting som kan gjøres for å minske sannsynligheten for at gallesteiner skal dannes, viser at det ikke alltid er nødvendig å fjerne galleblæren når det blir oppdaget at den inneholder stein. Hvis en person er over 65 år og det viser seg at han må opereres øyeblikkelig, kan det imidlertid være at han har ventet for lenge, for statistikken viser at det er fra ti til 20 ganger så mange dødsfall ved operasjoner av slike personer som ved operasjoner av yngre pasienter.

Tidligere anbefalte enkelte framstående kirurger at en i visse tilfelle bare fjernet steinene i stedet for å fjerne hele galleblæren. Det ble imidlertid ofte nødvendig med enda en operasjon, og i dag fjerner kirurgene vanligvis galleblæren helt når steinene er plagsomme, for å unngå senere komplikasjoner, som blant annet kan oppstå på grunn av at steinene perforerer galleblæren og gallegangene.

Det er klart at det er bedre å forebygge enn å operere. I betraktning av det en vet om gallestein, ser det ut til at en kan minske sannsynligheten for at det skal dannes gallesteiner, ved et riktig kosthold. En bør passe på ikke å spise for mange søtsaker eller for mye kjøtt og animalsk fett. Det anbefales at en sørger for å få rikelig med vitamin A og friske grønnsaker. Det er også blitt påvist at lecitin virker hemmende på dannelsen av gallestein. Blant de fødevarer som inneholder mye lecitin, er eggeplommer (selv om de også har et høyt kolesterolinnhold), soyabønner, grønnsaker og olivenolje, lever, hjerte og nyrer, hvetekim og andre kornkim og nøtter. Hvis en har stillesittende arbeid, bør en også sørge for å få regelmessig mosjon.

Hvis en har disse tingene i tankene nå, er det mulig at en kan unngå alvorlige bekymringer senere.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del