Hva kan sies om alkoholholdige drikkevarer?

I DE senere år er det blitt sagt og skrevet mye om misbruk av narkotika. Du er derfor uten tvil klar over at narkotikamisbruk utgjør et stadig større problem.

Men visste du at mangel på måtehold når det gjelder bruk av alkoholholdige drikker, i mange land skaper om lag ti ganger så mange problemer som misbruk av narkotika skaper? I verdensomfattende målestokk utgjør alkoholismen et langt større problem enn misbruk av narkotika.

Du kjenner kanskje noen som drikker for mye. Det er kanskje til og med din mann, din hustru eller en meget nær venn. Hvis det er tilfelle, behøver ingen å fortelle deg hvilket problem dette kan være. Og det kan på ingen måte sies at alkoholproblemet er blitt mindre, selv om det kanskje ikke blir omtalt med så fete overskrifter i avisene som narkotikaproblemet.

I De forente stater finnes det omkring sju millioner alkoholikere. Det er en økning på flere millioner bare i løpet av de siste årene. Over 15 millioner av De forente staters innbyggere er nå mer eller mindre henfalne til alkohol. Bladet Health News sier: «Alkoholismen er vårt lands mest utbredte form for misbruk av et stimulerende middel.» Selv blant ungdom utgjør overdreven drikking et langt større problem enn bruk av narkotika.

Situasjonen i Frankrike er foruroligende. Bladet Newsweek sier: «Ifølge leger, sosialarbeidere og politifolk er alkoholismen Frankrikes største samfunnsproblem.» Franskmennene bruker gjennomsnittlig langt mer alkohol enn befolkningen i noe annet land — cirka 247 liter vin pr. voksen innbygger pr. år.

I de kommunistiske land er alkoholismen vanligvis også det mest alvorlige samfunnsproblem. Og situasjonen er ikke stort annerledes andre steder. «På Bahamaøyene . . . er alkoholismen det største problem helsemyndighetene har,» sier Physician’s Alcohol Newsletter.

Hva alkoholen koster samfunnet

Om lag 30 000 av de over 50 000 som blir drept i bilulykker i De forente stater hvert år, mister livet som følge av at bilførere forsøker å kjøre bil etter at de har drukket. Det er et antall som er mange ganger større enn det antall amerikanere som er blitt drept i et hvilket som helst år i løpet av den tid Vietnamkrigen har vart.

I Frankrike har alkohol skylden for 60 prosent av ulykkene innen industrien. Og i De forente stater koster alkoholen industrien over fire milliarder dollar årlig på grunn av fravær og nedsatt arbeidseffektivitet. Den er årsak til mer tapt arbeidstid enn alle sykdommer til sammen.

Foruten at alkohol er årsak til at mange mennesker blir drept, til at mange kommer til skade på arbeidsplassen, og til at kostbar arbeidstid går tapt, er det også en annen tragisk side ved overdreven nytelse av alkohol. En ektemann eller hustru som ikke har sitt forbruk av alkohol under kontroll, er vanligvis en kilde til stor engstelse for de øvrige medlemmene av familien. En dommer i Frankrike sa at den vanligste klage hustruer som søker skilsmisse, kommer med, er at deres ektemann drikker. Og virkningen på barna kan være ytterst uheldig.

Alkoholikeren

De enorme problemer som overdreven drikking skaper, viser tydelig at alkohol er noe langt mer enn en vanlig drikk.

Ettersom alkoholen virker på sentralnervesystemet, virker den også på ens sinnsstemning. Små mengder kan ha en behagelig virkning. Men større mengder vil praktisk talt alltid svekke ens dømmekraft og ens evne til å resonnere. Hvis en fortsetter å drikke, vil det resultere i at en mister kontrollen over armer og bein og andre legemsdeler. Endelig vil overdreven drikking innvirke på de automatiske kroppsfunksjoner, for eksempel på pustingen.

En som drikker seg full av og til, kan merke mange av eller alle de virkningene som nettopp er blitt beskrevet. Men det gjør ham ikke nødvendigvis til en alkoholiker. Hva er det så som gjør ham til det? En person blir alkoholiker når han gjør det til en vane å drikke og merker at han ikke har denne vanen under kontroll. Når han føler at han «må ha» en drink og sier at han ikke kan la være å drikke, er han på vei til å bli alkoholiker, eller han er det allerede.

Til å begynne med kan henfallenhet til alkohol ha psykiske årsaker. Alkoholikeren mener kanskje at han må ha en drink for å kunne klare de påkjenninger som livet fører med seg, eller det kan være at han liker de virkningene alkoholen har. Lengre tids bruk av alkohol vil imidlertid føre til fysisk avhengighet. Kroppens vev krever bokstavelig talt å bli tilført alkohol, og når de ikke blir det, kan resultatet bli alvorlige abstinenssymptomer.

En person er altså alkoholiker når han er avhengig av alkohol og føler at han ikke kan slutte å drikke. Med tiden vil han kanskje komme dithen at hans drikkevaner innvirker på hele hans liv. Forholdet til familien vil bli dårlig, og hans evne til å tjene til livets opphold og hans helse vil bli svekket.

Skadelig innvirkning på helsen

Enkelte autoriteter hevder at de fysiske virkningene av overdreven drikking er langt alvorligere enn de virkninger som skyldes bruk av heroin.

Dr. Harry Johnson, som er medisinsk leder for et institutt i New York som beskjeftiger seg med en forlengelse av levealderen, sier: «Sannsynligheten for dødsfall som følge av akutt alkoholforgiftning og som følge av avholdenhet ved kronisk alkoholisme er langt større enn ved en overdose av heroin eller ved avvenning hos en som er henfallen til dette stoffet.»

Abstinenssymptomene kan bestå i kvalme, hallusinasjoner, sterk angst eller skjelvinger, og i ekstreme tilfelle kan døden inntre. Disse symptomene gjør seg gjeldende ved delirium tremens, og dødeligheten ved denne tilstand er 20 prosent.

Ved langt fremskreden alkoholisme er det vanlig med rangling. Alkoholikeren drikker seg full, og holder det gående på den måten i flere dager. Han blir sterkt underernært og er ofte i en miserabel tilstand, ute av stand til å ta vare på seg selv. Han befinner seg i dødsfare på grunn av at leveren, hjernen eller andre organer kan ta skade, og på grunn av at han lett kan bli utsatt for en ulykke. Hvis ikke resultatet skal bli at han dør, må giften fjernes fra kroppen. Han må holde opp å drikke lenge nok til at kroppen kan kvitte seg med alkoholen og til en viss grad begynne å virke normalt igjen. Full helbredelse kan ta måneder. Men enkelte skader, for eksempel hjerne- eller leverskader, kan være uopprettelige.

Statistikken viser at i 1969 var det 22 130 i Frankrike som døde av skrumplever. Denne sykdommen får leveren til å skrumpe inn og bli hard, og den settes direkte i forbindelse med alkoholisme. Den sies nå å være dødsårsak nummer tre blant middelaldrende voksne i De forente stater. Og i Frankrike er hver tredje plass på de psykiatriske sykehusene opptatt av en pasient som er offer for alkoholismen.

Mange alkoholikere venter imidlertid ikke på at sykdom eller en ulykke skal gjøre ende på deres liv. De begår selvmord. «Undersøkelser viser at selvmordshyppigheten blant alkoholikere er om lag 50 ganger så stor som den er blant befolkningen for øvrig,» sier Atlanta-avisen Journal.

Hvordan blir de slik?

En alkoholiker kan undertiden ha begynt å drikke under selskapelig samvær. Det kan være vanlig på det stedet hvor han bor, eller blant de menneskene han omgås, å nyte alkohol. Han vil kanskje ikke være «annerledes», og så gjør han som de andre. Med tiden blir det en vane.

Blant folk i ledende stillinger er alkoholkonsumet ofte stort. Det er særlig tilfelle blant salgsrepresentanter og folk i reklamebransjen, folk som har et arbeid hvor presset er stort, og hvor det kreves at kundene bevertes. Undersøkelser viste at mer enn én av fire av dem som arbeidet i slike bransjer, drakk mye. De drakk 1,8 deciliter whisky eller mer hver dag i uken.

En annen grunn til at mange begynner å drikke, er at de føler et behov for å komme bort fra de vanskeligheter og bekymringer som de møter i det daglige liv. Deres liv er kanskje tomt, og de har kanskje ikke noe håp for framtiden, og så tyr de til alkohol. Forsøk ved Boston City Hospital har imidlertid vist at etter at en person har drukket i noen timer, tiltar nedtryktheten.

Det ville imidlertid være galt å trekke den slutning at en person må ha alvorlige mentale problemer og store bekymringer før han blir alkoholiker. Enkelte har ikke hatt det. En person finner kanskje ganske enkelt at det å drikke gir ham en midlertidig følelse av velvære. Det får ham til å føle seg godt til pass. Han fortsetter kanskje å drikke helt til det blir en vane. En ellers fornuftig person kan derfor bli alkoholiker hvis han ikke viser selvkontroll.

Påvirkning i barndommen spiller ofte en stor rolle. Det har vist seg at en stor prosent av alkoholikerne kommer fra hjem hvor det var vanlig at den ene av foreldrene eller begge foreldrene drakk. Det viser seg også ofte at alkoholikere som barn er blitt forsømt av sine foreldre. Den bakgrunn en person har, eller det miljø han kommer fra, kan således vise seg å ha stor innvirkning på ham.

Det er også slik at enkelte mennesker tåler mindre alkohol enn andre. To personer kan drikke nøyaktig den samme mengde alkohol. Den ene kan bli avhengig av alkohol, mens den andre ikke blir det. Det sies at det er arvefaktorer som er årsaken til forskjellen. Selv om det forholder seg slik, er det imidlertid ikke arv som gjør en person til alkoholiker. Det er alkohol.

En person kan ha anlegg for lungekreft, og hvis han røyker, får han det kanskje, men hvis han ikke røykte, ville han ikke få det. Enkelte personer er allergiske over for visse fødevarer, men hvis de unngår disse fødevarene, blir de ikke plaget av allergi. Det forholder seg på lignende måte med alkoholholdige drikkevarer. Det er ikke kroppen som er ansvarlig for «sykdommen». Ingen blir alkoholiker på grunn av en eller annen fysisk mangel. Grunnen til at han blir det, er at han drikker for mye. Det at kroppen hans kanskje ikke tåler alkohol så godt, gjør bare situasjonen mer alvorlig. Men selv en person som tåler alkohol godt, kan bli alkoholiker ved å drikke for mye.

Årsaken til problemet er i sinnet, i en persons sinnsinnstilling. Å si at en person ’ikke kan hjelpe for’ at han er alkoholiker, er å unnskylde ham altfor lett. Hvorfor kan andre unngå å bli alkoholikere, trass i at kroppen deres ikke tåler alkohol så godt? Hvorfor kan enkelte unngå å røyke? Hvorfor kan enkelte unngå fødevarer som gjør at de blir syke? Av samme grunn som de kan unngå å bli alkoholikere — de har den nødvendige mentale styrke.

Et likevektig syn

På grunn av de vanskeligheter alkoholholdige drikker kan skape, har enkelte ment at all bruk av alkohol er av det onde. Andre sier eller antyder at all sterk drikk blir fordømt av Gud. Men det er ikke et likevektig syn. Og det er ganske enkelt ikke riktig, for Gud ser ikke slik på det.

Kan du huske at du har lest om det første mirakel Jesus Kristus utførte? Det besto i at han forvandlet vann til vin. (Joh. 2: 1—11) Høres det rimelig ut at han først skulle lage vin og så forby folk å drikke av den? Og hvis Gud er imot all bruk av alkohol, hvorfor sier han da i sitt eget Ord at han skal «gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, . . . med klaret gammel vin»? (Es. 25: 6) Og apostelen Paulus ga Timoteus følgende råd: «Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mage og dine jevnlige sykdommer.» — 1 Tim. 5: 23.

Det å drikke er således ikke galt i seg selv. Det er med alkoholholdige drikker som med mange andre ting som Gud har skapt til glede for menneskene — de kan brukes på en god eller på en dårlig måte. Er det for eksempel noe galt i å spise? Nei, men det vil være galt til stadighet å spise for mye, slik at en blir en fråtser. Er det noe galt med hånden din? Naturligvis ikke. Hånden er et enestående redskap når den brukes på rette måte. Men den kan bli et ondt redskap hvis du bruker den for å begå en forbrytelse og for eksempel dreper et annet menneske. Gode ting kan bli onde ved den måten en bruker dem på. Det forholder seg på samme måte med alkoholholdige drikkevarer.

Det er ikke det å nyte alkohol Guds Ord fordømmer. Det det fordømmer, er overdreven bruk av alkohol: «Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere . . . skal arve Guds rike.» — 1 Kor. 6: 9, 10.

Det samme kapitlet i Bibelen viser imidlertid at slike personer, drankere innbefattet, kan forandre seg. Vers 11 sier: «Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette.» En dranker kan således forandre seg. Det er ikke slik at en alkoholiker ikke kan snu om. Men jo lenger en har holdt på med å drikke, desto vanskeligere blir det å gjøre en forandring.

Et godt råd

Hvis en person finner at kroppen hans ikke tåler alkohol så godt, er det beste han kan gjøre, å unngå alkohol helt og holdent. Hvis han merker at han ikke klarer å ha drikkingen under kontroll, bør han ikke engang ta en eneste drink.

Enkelte personer som tar flere drinker hver dag, mener at de har saken under kontroll, ettersom de ikke blir drukne. Hvis du antyder at de kanskje er på vei til å bli alkoholikere, eller at de allerede til en viss grad ligger under for alkohol, vil de vanligvis ikke høre på det. De sier kanskje at noen få drinker om dagen ikke er alkoholisme, og at de kan slutte med å drikke når de vil.

I et slikt tilfelle kan en enkel prøve hjelpe en person til å se i hvilken retning det går med ham. Han bør se om han kan holde opp med å drikke helt og holdent en lengre periode, i det minste en måned eller to, uten å få mentale eller følelsesmessige problemer. Hvis han ikke kan det, eller hvis han bare ser fram til den dagen da han kan begynne å drikke igjen, er det et tydelig tegn på at han allerede er blitt fanget i alkoholismens snare.

Enkelte som blir stilt overfor en slik utfordring og oppfordret til å avholde seg fra alkohol helt og holdent i løpet av en lengre periode, sier at de ikke behøver å foreta en slik prøve, ettersom de ikke er alkoholikere. Men dette er ofte en unnskyldning for å kunne fortsette å drikke, ettersom de er redde for at de allerede til en viss grad er blitt alkoholikere.

Én ting er sikkert: Når en person ikke ønsker å holde opp med å drikke i løpet av en lengre periode eller føler at han ikke kan gjøre det, er det et tydelig tegn på at han allerede har problemer med alkohol. Han bør ærlig se kjensgjerningene i øynene og ikke fortsette å bedra seg selv.

Hvordan du kan vise hensyn overfor andre

Hva kan du gjøre for å hjelpe andre mennesker som har alkoholproblemer? Det er en rekke ting du kan ta i betraktning.

Hvis du for eksempel har invitert noen venner hjem til deg og ønsker å by på en forfriskning, har du da bare alkoholholdige drikkevarer? Hvorfor ikke også sette fram en alkoholfri drikk? Det vil være å vise hensyn overfor dem som kanskje tar en drink fordi de føler seg presset til det, men som i virkeligheten ville foretrekke noe annet. Og sett at du vet at en av gjestene allerede har problemer med alkohol. Hvorfor da servere alkoholholdige drikkevarer i det hele tatt når han er til stede?

Når en ektemann eller hustru har tydd til alkohol, kan det i enkelte tilfelle skyldes stadig krangling og gnidninger i ekteskapet. Det at ektefellen viser større hensyn og vennlighet og i større utstrekning tar hensyn til hva den annen part ønsker eller sier, kan kanskje ha en heldig virkning og resultere i en forandring. Det har hendt mange ganger. I Chile var det for eksempel en hustru som hadde tre barn og en mann som var alkoholiker. På grunn av sitt misbruk av alkohol hadde mannen mistet den gode jobben sin. Familien måtte flytte inn i et meget dårlig hus. Barna hadde ikke nok å spise, ettersom mannen brukte for mange penger til alkohol. Hustruen måtte arbeide for å forsørge familien. På grunn av alt dette var hun alt annet enn hyggelig og kranglet og skrek og ropte til sin mann — en reaksjon som er lett å forstå i betraktning av at mannen var alkoholiker.

Men så fikk hustruen besøk av et av Jehovas vitner. Hun ble interessert i å lære om Guds hensikter med menneskene, slik de blir gjort kjent i Bibelen. Hun begynte også å lære hvordan en kristen hustru skal være overfor sin mann, også overfor en som er alkoholiker. Etter hvert som hun fikk større kunnskap, begynte hun å be til Gud om at hun måtte bli en bedre hustru, slik at hun kunne hjelpe sin mann. — 1 Pet. 3: 1—4.

Den forandring som fant sted i hennes måte å være på, gjorde inntrykk på mannen. Han begynte å drikke mindre. Så sluttet han helt og holdent og sa nei til sine «venner» når de ville ha ham med i sine drikkelag. Han begynte å sørge for sin familie og bruke pengene sine på en forstandig måte. Det ble igjen harmoniske forhold i familien. Mannen sa at det som fikk ham til å komme til fornuft, var den store forandring til det bedre som han la merke til hos sin hustru etter at hun hadde begynt å studere Bibelen. Han la merke til at hun var mer vennlig og hensynsfull overfor ham selv om han hadde drukket. Til slutt begynte han også å studere Bibelen, ettersom han ønsket at de gode forholdene som hadde begynt å gjøre seg gjeldende i hjemmet, skulle fortsette.

Det som fant sted i dette tilfellet, var i virkeligheten en forandring av hele levemåten. Og det er det som har vist seg å være til størst hjelp ved behandling av alkoholikere. Som dr. Benjamin Kissin i New York sier: «Vi forsøker å forandre vedkommendes livsmønster.» Det han har utrettet, viser også at det er den beste måten å gjøre det på. Bibelen sier derfor også: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet.» — Kol. 3: 9, 10, NW.

Hvis en har den rette beveggrunn, kan en få den besluttsomhet som skal til for at en skal kunne bekjempe alkoholismen. Og det finnes ingen kraft som i større utstrekning kan bevege en person til å gjøre det som er rett, enn den kraft som finnes i Bibelen, Guds Ord: «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.» (Heb. 4: 12) Den kan bedre enn noe annet bevege en person til å befri seg selv for alkoholismens lenker.

Hva kan så sies om alkoholholdige drikkevarer? Som vi har sett, kan de være til glede for menneskene når de blir nytt med måte. Men hvis det ikke blir vist selvkontroll, kan de bli en av den menneskelige families største forbannelser.

[Bilde på side 4]

SJU MILLIONER ALKOHOLIKERE

Antallet av alkoholikere i USA er like stort som den samlede befolkning i ti store byer