Hva kan gjøres med dårlig ånde?

HELT fra gammel tid av har menneskene strevd med problemet dårlig ånde. Det er et pinlig problem. Hva er årsaken til dårlig ånde, og hva kan gjøres for å råde bot på et slikt problem?

For det første bør en huske at det er forskjellige former for dårlig ånde. Om morgenen kan ens ånde være svært illeluktende. Grunnen til dette er at spyttavsondringen avtar i løpet av natten, og ettersom en ikke svelger eller beveger munnen noe særlig, blir den ikke renset ved hjelp av tungen, leppene og kjevene. Ens ånde blir dessuten mer fremtredende når en puster gjennom munnen, eller hvis en lider av en kronisk sykdom.

Det er sjelden at en selv merker hvordan ens ånde er, for når en puster ut, passerer luften den nedre del av nesehulen, mens luktesansens nerveender sitter i den øvre del. Hvordan kan en da avgjøre hvordan ens ånde er? Hvis du puster ut i din hule hånd og straks trekker pusten igjen, vil du kanskje få en idé om det.

Reklamebyråer som har fått i oppdrag av medisinalvarefabrikanter å fremme salget av produkter som skal bekjempe dårlig ånde, har (kanskje noe villedende) lagt sterk vekt på at dårlig ånde utelukkende skyldes dårlig munnhygiene. Bladet Today’s Health sier at tenåringer er blitt så påvirket av denne reklamen at mange av dem betrakter halitosis eller dårlig ånde som mer katastrofalt enn spedalskhet eller syfilis.

Halitosis er i virkeligheten et symptom og ikke en sykdom. En slik illeluktende ånde skriver seg fra en eller annen tilstand i munnhulen og de tilstøtende kanaler eller i hele organismen.

I mange tilfelle skyldes dårlig ånde uten tvil dårlig munnhygiene. En tannlege med 15 års erfaring kom nylig inn på en feilaktig oppfatning som mange har når det gjelder munnhygiene. Han hadde oppdaget at mange mennesker tror at de er svært omhyggelige med sin munnhygiene når de pusser tennene før frokost og før de går i seng. Deres munn, sa han, «er uren i kanskje 16 timer hver dag og bare ren i den tiden de ligger i sengen».

Bruk av tannbørste og tanntråd

God munnhygiene krever at en regelmessig bruker tannbørsten etter at en har spist. Grunnen til dette er at en av hovedårsakene til konstant dårlig ånde er de små matrestene som blir liggende igjen i munnen etter at en har spist. Mindre enn en halv time etter at en har spist, begynner disse å gå i forråtnelse og forårsaker dårlig ånde.

Det er kanskje mange tenåringer som ikke tror at tannbørsten er så viktig i bekjempelsen av dårlig ånde. Dette blir vist i boken Your Children’s Teeth, hvor Theodore Berland og dr. Alfred E. Seyler skriver:

«Mange [ungdommer] forsøker desperat å få frisk pust ved å tygge energisk på tyggegummi, suge på sukkertøy eller bruke munnvann. Paradoksalt nok er tannbørsten fortsatt deres beste venn, selv om den er blitt forlatt. . . . Tannråte er sannsynligvis ikke i seg selv den viktigste årsaken til dårlig ånde, men det er derimot matrester som legger seg i hullene og i lommene rundt og mellom tennene.»

Det mest effektive en kan gjøre for å få bort matrester som kan forårsake dårlig ånde, er derfor å pusse tennene regelmessig etter at en har spist. Hvis du spiser før du går i seng, bør du huske å pusse tennene dine grundig før du legger deg til å sove. Når en sover, er det ikke så mye bevegelse i munnen, og bakteriene har da særlig god anledning til å gå til angrep på de matrester som ligger igjen i munnen.

Ved hjelp av tanntråd kan en også hindre at kjøttrevler og andre matrester blir sittende fast mellom tennene. Ifølge dr.  Robert F. Barkley, som nylig holdt en tale ved Michigan State University, er den oppfatning at det er nok bare å pusse tennene, «en villfarelse innen den amerikanske tannlegevitenskap». Han mener at det bare er ved å bruke tanntråd og deretter pusse tennene at en vil oppnå en effektiv munnhygiene.

Mange autoriteter anbefaler også å børste tungen med tannbørsten. Tungen kan bli dekket med matrester som har trengt seg ned i furer og rifler. Gassproduserende bakterier boltrer seg riktig på slike steder og forårsaker dårlig ånde. En undersøkelse av 500 mennesker som hadde dårlig ånde, viste at 90 prosent av dem hadde et stygt belegg på tungen.

Hvis det ikke er mulig å få pusset tennene umiddelbart etter et måltid, vil det kanskje kunne la seg gjøre å bruke visse «rensende fødemidler», for eksempel harde grønnsaker, sprø salatblad og rå frukt. Slike fødemidler fjerner en del av matrestene.

Innsatte tenner som ikke blir tilstrekkelig rengjort, kan også forårsake dårlig ånde. Men dette kan unngås. De som bruker innsatte tenner, gjør vel i også å børste både protesene og tungen.

Munnvann

Hva kan så sies om de populære typer av munnvann som finnes? Det er mange som liker å bruke et munnvann av hensyn til sine nærmeste omgivelser. Slike preparater kan imidlertid ikke fjerne dårlig ånde. De virker omtrent på samme måte som såkalte luftrensere. Den gamle lukten er der fortsatt, men den nye lukten gjør at andre ikke kjenner den.

Hvis det er matrester som sitter igjen mellom tennene eller andre steder, som forårsaker dårlig ånde, kan en ikke vente at et munnvann skal kunne fjerne alle de bakterier som angriper matrestene. Nye bakterier vil komme inn med neste åndedrag. Å pusse tennene og børste tungen og bruke tanntråd er derfor i mange henseender viktigere enn å bruke et eller annet munnvann som er i handelen.

Etter at du har pusset tennene, vil det imidlertid avgjort være en fordel å skylle munnen. En erfaren tannlege mener at det å skylle munnen med et glass vann er absolutt nødvendig. Mange tannleger er dessuten av den oppfatning at alminnelig vann er det beste munnvann, og hvis en har en infeksjon i munnen, vil det være bra å bruke varmt saltvann. I den tidligere omtalte boken av Berland og Seyler sies det: «[Det hjelper] å skylle vann rundt i munnen og presse det ut mellom tennene. Den største fordelen ved et hvilket som helst munnvann som er å få kjøpt, er i virkeligheten at det hjelper en til å fjerne matrester. Alminnelig vann kan gjøre det samme. Det er en stor fordel å skylle munnen godt med alminnelig vann eller saltvann.»

Det er særlig viktig å skylle munnen hvis du av en eller annen grunn ikke kan få pusset tennene straks etter at du har spist. I slike tilfelle vil det være forstandig å skylle vannet godt rundt i munnen og mellom tennene.

Andre faktorer

Blødende tannkjøtt, pyoré og andre tannkjøttsykdommer kan også i høy grad forårsake dårlig ånde. En erfaren tannlege mener at pyoré i virkeligheten «er den mest fremtredende årsak til halitosis». En dyktig tannlege kan gjøre mye for å stanse sykdommen og således hjelpe en til å overvinne problemet med dårlig ånde.

Dårlig ånde er også blitt satt i forbindelse med mange andre faktorer. En vet at betennelse i bihulene, svelget og mandlene forårsaker dårlig ånde. Hvis ens dårlige ånde skyldes slike problemer, vil det være bra å søke legehjelp.

Det finnes naturligvis også visse fødemidler som har en sterkere lukt enn andre. Hvis en har spist vanlig løk eller hvitløk, vil det ofte lukte løk av en, noe som delvis skyldes at det ligger igjen små løkbiter i munnen. Hvis du liker å spise løk, kål og skarp ost, bør du passe på at det etter måltidet ikke ligger igjen noen matrester i munnen. Du kan også forsøke å motvirke lukten ved hjelp av melk eller persille, næringsmidler som bidrar til å nøytralisere pusten.

Hva vitaminer angår, opplyser ernæringsfysiologen Adelle Davis at forsøkspersoner som manglet vitamin B₆, hadde dårlig ånde. Den forsvant etter at de hadde fått dette vitaminet. Bladet Today’s Health forteller også at «mangelen på vitaminene C eller D undertiden vil irritere leveren, tarmene eller andre organer og gi dårlig ånde».

Dypereliggende årsaker

Kan magen forårsake dårlig ånde? Før i tiden mente leger at illeluktende ånde stammet fra magen, men denne slutning behøver ikke nødvendigvis å være riktig. Nyere undersøkelser har vist at lukt fra tarmene blir absorbert av blodstrømmen og deretter ført gjennom leveren til lungene, hvorfra den blir utåndet. Lukten kan henge igjen i lungene en dags tid, mens magen er luktfri.

Hvis dårlig ånde har sin årsak i luktframkallende forråtnelsesbakterier som ernærer seg på ufordøyd mat, vil det hjelpe å gjøre noe for å fremme fordøyelsen og ødelegge forråtnelsesbakteriene. En måte en kan gjøre dette på, er å drikke yoghurt eller surmelk.

En har oppdaget at hvis en person har svært illeluktende avføring, har han vanligvis også dårlig ånde. I slike tilfelle vil det ofte hjelpe hvis en for en tid tar et adsorberende middel som vil fjerne giftstoffer fra magen og tarmene.

Nyere undersøkelser tyder på at dårlig ånde også kan skyldes en eller annen feil ved fordøyelsen av fettstoffer. I slike tilfelle vil det at en reduserer fettinntake til mellom 40 og 60 gram pr. dag, resultere i at den dårlige ånden forsvinner. Det skulle ikke by på særlige problemer å bruke skummet melk, margarin og umettede fettstoffer i matlagingen i stedet for helmelk, meierismør og helfet ost. Ikke noe slags velluktende munnvann vil under noen omstendigheter kunne bekjempe den form for dårlig ånde som har en indre årsak.

En bør imidlertid være oppmerksom på at det til en viss grad er normalt at ens ånde varierer fra tid til annen. Tidspunktet på dagen, det at spisetiden nærmer seg, den maten en har spist, og ens alminnelige helbredstilstand har innvirkning på ens ånde. I noen tilfelle kan dårlig ånde være et symptom på en eller annen sykdom som gjør det nødvendig å søke legehjelp. Men god munnhygiene og en viss påpasselighet med hensyn til det en spiser, skulle for en stor del kunne hjelpe en til å overvinne dette personlige problem.