En enestående bark som er nyttig for menneskene

HAR du noen gang trukket opp korken på en flaske? Visste du at korken er laget av bark fra et eiketre? Denne barken har menneskene stor nytte av på en rekke forskjellige måter.

Korkeiken vokser nesten utelukkende i områdene ved Middelhavet. Den er et eviggrønt tre som har en tykk bark av naturlig kork. De fleste trær har bark som inneholder korkceller. Men korkeiken er det eneste tre som har et så tykt lak kork at det lønner seg å utnytte det i kommersiell henseende.

Barken på korkeiken er i besittelse av forbausende egenskaper. Dens ytre lag består av en kompakt masse av døde celler hvis vegger er blitt tykke og voksaktige. Denne barken er myk og porøs, men den suger likevel ikke til seg vann og er nesten lufttett. Den kan presses sammen en god del, men utvider seg igjen når den ikke er under trykk. Selv etter at en kork har sittet ti år i en flaske, vil den gjenvinne 75 prosent av sitt opprinnelige omfang når den blir fjernet fra flasken.

I tillegg til denne forbausende elastisiteten er kork nesten like lett som fjær. En korkterning som måler to og en halv centimeter hver vei, inneholder omkring 200 millioner bitte små, luftfylte celler. Over halvparten av korkens volum er således luft. Det er derfor ikke rart at den er så lett og elastisk.

Først når en korkeik er omkring 20 år gammel, kan en fjerne den ytre bark. Denne første barken er av ringere kvalitet. Omkring hvert åttende eller hvert tiende år deretter blir barken skrelt av. Kvaliteten blir stadig bedre inntil den femte eller sjette avskrelling. Etter den tiden holder kvaliteten seg på nesten samme nivå. En korkeik kan produsere kork i omkring 150 år, og den blir vanligvis ikke mer enn omkring 15 meter høy.

Når korken blir skrelt av, må det utvises stor forsiktighet, slik at den innerste barken ikke blir skadd. Hvis den blir det, vil det aldri mer dannes kork på det skadde stedet. Arbeiderne bruker en øks med langt skaft og fjerner omhyggelig barken i lange, rektangulære plater. Av unge trær blir barken bare tatt fra stammen. Men fra større, eldre trær blir barken også skrelt av de nederste greinene.

Etter at barkplatene er fjernet fra treet, blir de stablet oppå hverandre for å tørke. Deretter blir de kokt. Dette løsner på grus og skitt, som derved blir lettere å skrape bort. Kokingen oppløser også garvesyren og gjør korken mer elastisk og myk.

Barken kan nå skjæres til for framstilling av forskjellige vanlige korkprodukter. Et av de viktigste av disse er flaskekork. Mange betrakter kork som det beste en kan bruke til å sette i flasker med vin og brennevin. Grunnen til dette er at kork selv etter mange år ikke blir nedbrutt av alkohol. Og den slipper heller ikke luft inn i flasken, noe som ville ødelegge innholdet. Kork ble brukt allerede 400 år før Kristus, men det var først i det 16. århundre etter Kristus at den fikk alminnelig anvendelse. Noe som bidro til dette, var at en da begynte å bruke glassflasker.

Inntil siste århundreskifte besto korkindustrien hovedsakelig i tilskjæring av kork. Foruten flaskekork ble det fremstilt livbelter, flåter, bøyer, hatteinnlegg og skosåler. Slike ting framstilles fortsatt, men etter at en har oppdaget hvordan en ved hjelp av varme og trykk kan forme oppmalt kork, har en funnet nye anvendelsesmuligheter for den.

Framstillingen av korkplater har for eksempel ført til at en har fått et ypperlig isolasjonsmateriale for både lave og normale temperaturer. Slike plater har fullstendig revolusjonert kjøleindustrien. Kork har også erstattet slike provisoriske isolasjonsmaterialer som sagmugg, høy og andre ting.

Isolerende korkplater egner seg også godt til å dempe vibrasjonen fra maskiner. Korkplater som er beregnet på å dempe akustikken, blir brukt på skoler og sykehus og i restauranter og kringkastingsstudioer og andre steder. Kork blir også brukt til pakninger i bilindustrien. Det framstilles dessuten linoleum av kork. Pulverisert kork blandes med linolje til en pasta som blir spredt utover seilduk eller sekkestrie. Det er et vanntett og populært gulvbelegg. Korkfliser, korktepper og «mursteiner» av kork blir også i stor utstrekning brukt til gulvbelegg og veggbekledning.

For å imøtekomme etterspørselen etter kork produserer Portugal, Spania, Algerie, Marokko, Frankrike og Tunisia over 400 millioner kilo kork i året. Ja, denne enestående barken er i sannhet til stor nytte for menneskene.