Ønsker du å bli befridd for vår tids press?
FØLER du det av og til som om vår tids stress og press simpelthen er uutholdelig? Skulle du ønske å bli befridd for det?
Det er stadig flere som vil svare ja på disse spørsmålene. Dette skyldes særlig at presset ser ut til å øke overalt.
En familiefar finner at presset på arbeidsplassen stadig øker. Det økonomiske system viser seg å være ustabilt. Han blir bekymret for hvordan det skal gå med hans familie. En husmor føler presset når hun ser at prisene på alle varer til stadighet stiger, og lurer på hvordan hun skal klare å få endene til å møtes.
Unge mennesker legger merke til det voldsomme presset i det moderne samfunn og blir forferdet. De er vitne til konkurransen på det økonomiske område, til krigene, de kjernefysiske våpnene, forurensningen, korrupsjonen og rasemotsetningene, og de spør: «Er livet i det hele tatt verdt å leve?»
Denne situasjonen har fått noen vitenskapsmenn til å skrive: «Samfunnet har nådd et utviklingsstadium hvor det stress og press som blir frambrakt som følge av dets hurtige teknologiske framskritt, ikke bare utgjør en altfor stor utfordring til menneskenes evne til å tilpasse seg, både fysisk og mentalt, men også truer deres sjanser til å overleve.» — New York Times, 20. juni 1971.
Hvilke følger kan vår tids press få? En artikkel i Det Beste for juni 1968 gjør oss kjent med følgende oppdagelse, som noen leger har gjort: «Det er et faktum at nervepress eller følelsesmessig belastning kan bevirke legemelige forstyrrelser hos helt normale mennesker. Det er attpåtil et meget alminnelig fenomen, så alminnelig at kanskje to av tre pasienter på legens venteværelse er mennesker med slike psykogene lidelser.»
Det er sant at ikke alle former for stress er uheldige. Til og med det å tenke, arbeide og leke medfører en form for stress. Den østerriksk-kanadiske legen Hans Selye sier i denne forbindelse: «I medisinsk forstand blir vi ’stresset’ av glede, av et parti tennis, Men det oppstår vanskeligheter hvis et særlig press varer for lenge, enten det er fysisk eller psykisk.» (Det Beste for september 1970) Selv om enkelte former for stress således er helt normale, vil altfor mye press skape irritasjon, skuffelse, bekymring og frykt. Det er ting som kan være svært skadelige.
Finnes det noe håp om at verden vil komme til å forandre seg, slik at alle skadelige former for press en gang kommer til å høre fortiden til? På bakgrunn av de erfaringer menneskene hittil har gjort, svarer du gjerne øyeblikkelig NEI på dette spørsmålet! Vi har ikke desto mindre god grunn til å tro at vi i vår tid, sannsynligvis i løpet av det tiåret vi nå lever i, vil bli befridd for alle slike former for press!
Hvordan vil dette skje? La oss undersøke det. Men la oss først se litt nærmere på det press menneskene i vår tid blir utsatt for.
LEVEKOSTNADER
ØKONOMER SIER: «EN VERDENSOMFATTENDE INFLASJON GJØR SEG GJELDENDE, OG DET ER FARE FOR AT EN SKAL MISTE KONTROLLEN OVER DEN.»
Land Levekostnader Skatter og avgifter
Økning i 1970 betalt pr. krone
Frankrike 5,7 % 36,9 øre
Norge 9,5 % 38,2 øre
De forente stater 5,9 % 29,9 øre
ARBEIDSLØSHET
STORBRITANNIA melder om den verste arbeidsløshet på over 30 år.
En sosiolog sier om arbeidsløsheten i AFRIKA: «Det finnes virkelig ingen løsning.»
Monthly Labor Review sier om tilstanden i LATIN-AMERIKA: «Arbeidsløshet og for lite arbeid viser seg å være problemer som er blitt større i de senere år.»
Og en melding fra DE FORENTE STATER i 1971 lyder: «Arbeidssøkende landet over finner at disse dager er fulle av skuffelser.»
FORBRYTELSER
FOR HVER 72 MINUTTER I DE FORENTE STATER ER DET
36 ran, to mord og fem voldtekter
FOLK ER IKKE TRYGGE PÅ GATENE
«Frykten gjør seg gjeldende på gatene. . . . Folk holder seg borte fra gatene når det er mørkt, og i stadig større utstrekning også i fullt dagslys.» — Den amerikanske senator Mike Mansfield.
FOLK ER IKKE TRYGGE I SINE HJEM
Et stadig stigende antall hjem blir utstyrt med låser, alarmsystemer, skytevåpen og vakthunder. Som New York-avisen «Sunday News» sa: «En manns hjem er hans borg i disse dager bare hvis han har en vollgrav og en vindebro.» — 31. januar 1971.
KRIGER
VERDEN BRUKER 1400 MILLIARDER KRONER TIL MILITÆRE FORMÅL HVERT ÅR ELLER 160 MILLIONER KRONER HVER TIME!
BARE FIRE AV DE STORE KRIGENE MELLOM 1914 OG 1970 KREVDE OVER 71 MILLIONER DØDSOFFER, MENS HUNDREVIS AV MILLIONER BLE SÅRET
SYKDOMMER
HJERTESYKDOMMER FEMDOBLET
KJØNNSSYKDOMMENE TAR OVERHÅND
SINNSLIDELSENE GRIPER OM SEG
KREFTTILFELLENE VIL ØKE
SYKDOMMENE KOSTBARE FOR SAMFUNNET
SKREMMENDE HELSEUTVIKLING
HJERTESYKDOMMER BAK 68% AV DØDELIGHETEN
VI FÅR STADIG FLERE LEGER, SYKEHUS, PSYKIATRISKE INSTITUSJONER OG MEDISINSKE FAKULTETER, MEN DEN MENNESKELIGE FAMILIE BLIR STADIG SYKERE!
FORURENSNING
LUFTEN: ’Den siste antydning til ren luft i De forente stater forsvant for seks år siden.’ — New Haven-avisen «Register» (1969).
VANNET: «I løpet av de siste 20 årene er livet i havet blitt redusert med 40 prosent.» — Den franske havforskeren Jacques-Yves Cousteau.
LANDJORDEN: ’Sprøyting med DDT har dannet et giftslør som dekker hele jorden.’ (Bladet «Stern») ’Den tyske republikk er langsomt i ferd med å bli kvalt av skrap og avfall.’ — Schwarzwald Bote».
STØYEN: Hvis støynivået i løpet av de neste 30 årene heves like mye som i de siste 30 årene, kan det bli dødelig.» — Den verdenskjente fysikeren dr. V. O. Knudsen.
FATTIGDOM
«Det er allerede for sent å unngå hungersnøder som kommer til å kreve millioner av menneskeliv, muligens innen 1975 . . . Det er allerede en halv milliard mennesker som langsomt sulter i hjel, og ytterligere en milliard lider av feilernæring.» — Professor Paul R. Ehrlich, februar 1970.
’Verden er etter alt å dømme på randen av den største hungersnød i historien . . . En slik hungersnød vil anta enorme dimensjoner og berøre hundrevis av millioner, kanskje til og med milliarder.’ — «Too many», Georg Borgström (1969).
OGSÅ I DE RIKE LANDENE ER DET STOR FATTIGDOM
«Her i USA er det anslått at mellom ti og 12 millioner av våre 202 millioner innbyggere ikke har nok mat å spise.» — «The Fight Against Hunger», C. M. Wilson (1969).
«Det finnes i dag minst 11 millioner boliger i USA som er overfylt og ikke når opp til det som regnes for standard. Dette utgjør 16 prosent av det samlede antall boliger.» — Fra en rapport av en kommisjon som har utredet problemene i de amerikanske byene.
’Dette er kanskje det første konkrete tegn på vår sivilisasjons sammenbrudd.’ — Bostons borgermester Kevin White etter å ha besett et slumstrøk i New York i april 1971.
NARKOTIKAMISBRUK
I HVERT ENESTE LAND
Verdens helseorganisasjon anslår at over 200 millioner mennesker verden over regelmessig bruker marihuana. En svensk ekspert sier: «Vi har i beste fall ti år på oss til å forhindre en sosial katastrofe . . . Det kan allerede være for sent.»
I ALLE SAMFUNNSLAG
Soldater, fabrikkarbeidere og funksjonærer, ja, til og med skolebarn bruker narkotika. En tidligere narkoman bekjente: «Jeg har satt sprøyter sammen med millionærer i Miami, og jeg har gjort det sammen med boms i slummen.»
Og mange leger ser at misbruket av ’lovlige medikamenter’, deriblant pep-piller, sovetabletter og slankepiller, er nesten like alvorlig. Her i landet ble det solgt beroligende midler for 40 millioner kroner i 1971. — «Arbeiderbladet», 11. januar 1972.