Arbeidsløshet — et verdensomfattende problem

ARBEIDSLØSHET innebærer mer enn et å være uten arbeid. «Gradvis mister du selvrespekten, selvfølelsen og kontakten med omverdenen,» sa en tidligere lærer. En annen arbeidsløs sa: «Jeg føler meg død innvendig.» Enkelte som er blitt oppsagt, er blitt så desperate at de har truet med å ta livet av funksjonærer på arbeidskontorer.

Problemet blir imidlertid enda større etter hvert som antall arbeidsløse øker verden over. «Over 500 millioner er uten arbeid eller underbeskjeftiget i den tredje verden, ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjon,» stod det i avisen The Toronto Star. «Ytterligere 50 millioner er uten arbeid i Europa og Nord-Amerika,» tilføyde den og viste dermed hvor omfattende dette problemet er. Canada betalte ut 6,8 milliarder dollar i arbeidsløshetstrygd i løpet av en periode på ti måneder, og det var cirka 72 prosent mer enn i samme periode året før. Arbeidsløsheten i Canada lå på 11,2 prosent av den totale arbeidsstyrken, men økte nylig til 13,5 prosent.

Selv om arbeidsløsheten i De forente stater gikk ned til åtte prosent i 1984, lå den på hele 14,9 prosent i enkelte stater.

«For over ti millioner amerikanere som desperat trenger og vil ha arbeid, er det ikke engang noen bedring i sikte,» sier fagforeningsformannen Lane Kirkland, ifølge U.S.News & World Report.

I Storbritannia er det også dystre utsikter. Ifølge økonomiklassen ved Cambridge kommer antall arbeidsløse til å øke til over fire millioner innen 1990.

I åtte land i Europa og i Japan er det flere arbeidsløse enn det var i fjor, sier The Economist for 18. februar 1984. I fjor vinter hadde Forbundsrepublikken Tyskland flere arbeidsløse enn landet hadde hatt siden krigen.

I Jugoslavia er «opptil 15 prosent av landets arbeidsstyrke — omkring 900 000 — uten arbeid, og de arbeidsløses rekker vokser stadig», står det i U.S.News & World Report.

Bladet Time regner med at én av fem arbeidere i Elfenbeinskysten er uten arbeid.

Følgene

Det er mange som ikke er helt klar over de psykiske, fysiske og sosiale følgene dette får for de arbeidsløse og deres familie, og at de som er uten arbeid, blir enda mer nedtrykt når det er små muligheter for å få seg en jobb. Å være uten arbeid «kan ha ødeleggende virkninger på de arbeidsløse og deres familie», stod det i en melding om arbeidsløshet. Det stod videre: «Tap av selvrespekten, søvnløshet, spente familieforhold, familievold, depresjon, alkoholmisbruk og til og med selvmord er vel dokumenterte følger av å ha mistet jobben.» Avisoverskrifter hevder: «Selvmord og kriminalitet er forbundet med arbeidsløsheten.»

Noen tviler på at det er noen forbindelse mellom selvmordene og økonomien, men forskere i De forente stater peker på en 13 prosents økning i antall selvmord i løpet av en tre måneders periode i De forente stater da «arbeidsløsheten i samme tidsrom økte med 28 prosent». Ved hjelp av sine analyser er de kommet fram til at ’når arbeidsløsheten øker med én prosent på ett år, er det 320 flere menn som begår selvmord det året’.

De negative psykiske virkningene er alvorlige. «Arbeidsløshet dreper,» stod det i en annen overskrift. Artikkelen fortalte om økning i hjerte- og karsykdommer og i mord. En lege og journalist, Hugh Drummond, kalte arbeidsløsheten «en av historiens største trusler mot helsen». En prest sa: «Jeg har forrettet i begravelser hvor jeg går ut ifra at mennene døde av arbeidsløshet.»

Hvis du er uten arbeid, er det da noe du kan gjøre for å unngå de negative følgene av arbeidsløsheten? Er det noe du kan gjøre for å mestre situasjonen til du får deg en ny jobb? Kan du gjøre noe for å begynne for deg selv eller finne et annet arbeid? Hva kan gjøres med din sinnsstemning, som har så mye å si for om du skal bevare likevekten?

[Oversikt på side 3]

ARBEIDSLØSHETEN

Australia 9,5%

Forbundsrepublikken Tyskland 8,8%

Canada 11,2%

Italia 12,6%

Frankrike 9,8%

Nederland 17,8%

Japan 2,6%

Sveits 1,0%

Storbritannia 12,5%

USA 8,0%

Sverige 3,7%

Belgia 14,8%

(Kilde: The Economist, 18. februar 1984)