Hvorfor er parykkene blitt så populære?

FOR noen få år siden var det sjelden å se parykker. Det var bare skuespillerinner, rike, motebevisste kvinner og noen få kvinner med tynt hår som brukte parykk. Men nå blir det solgt millioner av parykker praktisk talt verden over. I De forente stater har omsetningen steget fra omtrent null for 11—12 år siden til over 500 millioner dollar årlig! Her i landet ble det importert parykker for over 6, 7 millioner kroner i løpet av de første ti månedene i 1970.

I mange større byer og forsteder er det et stort antall kvinner som har parykk, om ikke helparykk, så i hvert fall en eller annen slags postisj. Og New York Times for 22. august 1970 bemerket at «parykker for menn er en populær, ny artikkel i forretningene over hele landet». Et av de første amerikanske varehusene som førte herreparykker, hadde en omsetning på 5000 dollar de første to ukene.

Dette er imidlertid ikke første gang i historien at parykkene er så populære. I det 18. århundre var det vanlig at både menn og kvinner i Europa og i de amerikanske koloniene brukte parykk. Under den nordamerikanske uavhengighetskamp delte regjeringen ut parykker til soldatene, og det å stelle parykken ble en viktig del av soldatens liv.

Men hvorfor er det igjen blitt så populært med parykker, særlig for kvinner?

Bedre kvalitet og rimelige

Da parykkene omkring 1960 begynte å bli populære igjen, var det bare de som var laget av ekte hår, som så ekte ut. Men de var og er fortsatt temmelig kostbare. Parykker av syntetisk materiale var på den annen side dårlige etterligninger. Det var tydelig for alle og enhver at de ikke var laget av ekte hår.

I slutten av 1960-årene ble syntetiske parykker av modakrylfibrer forbedret. Disse fibrene er rimelige, ikke særlig brennbare og bemerkelsesverdig lik menneskehår. De er også så lette at en helparykk av slike fibrer kan veie bare 100 gram.

Derved begynte produksjonen av syntetiske parykker som hadde nesten fullkommen likhet med parykker av ekte hår, og de var mye rimeligere enn parykker av ekte hår. En annen fordel med syntetiske parykker er at de er lette å stelle.

En parykk av ekte hår må ha omtrent det samme stell som ens eget hår. Den må regelmessig vaskes, legges og så videre. En syntetisk parykk blir imidlertid permanentbehandlet under framstillingen, slik at krøllene ikke går ut bortsett fra ved høy temperatur. Den kan derfor bæres om og om igjen og fremdeles se pen ut. Når den blir skitten, kan en vaske den ganske lett i kaldt eller lunket såpevann, skylle, den, riste den og henge den opp til tørk.

I 1967 ble det gjort en ny forbedring. Dette året kom parykker med stretchbunn på markedet. Håret er festet til en bunn som er laget av elastiske fibertråder, og som kan strekkes slik at den passer til en rekke forskjellige hodestørrelser. Parykken trekkes på mer eller mindre som en badehette og holder seg på plass.

Etter disse forbedringene slo parykkene for alvor an. Et anselig antall av de parykkene som blir solgt, er syntetiske. Storparten blir importert.

Andre årsaker til populariteten

Parykkindustrien er et lønnsomt foretagende. Fortjenesten er stor hele veien, fra produsenten og til detaljhandleren. Salgsfremmende tiltak som iverksettes som følge av ønsket om fortjeneste, er også en faktor som har bidratt til at parykkene er så populære. Men for at det skal være salg, må det naturligvis også finnes kjøpere.

Det som gjør at mange kvinner liker så godt å bruke parykk, er at det er så lettvint. Det tar bare noen minutter å sette på seg en parykk, og så er en klar til å gå ut, og få, om i det hele tatt noen, vil kunne se at det ikke er ens eget hår. Sjefen for parykkavdelingen i et varehus sa at det er bare én av 100 kvinner som kjøper parykk fordi det er noe i veien med hennes eget hår.

Noen kvinner har for eksempel oppdaget at de kan bade eller svømme og så bare noen minutter senere gå i selskap — fordi de har en parykk å ta på seg. Enkelte menn setter også stor pris på de fordeler dette har, ikke for deres hustru, men for dem selv. Som en ektemann sa: «Nå bruker hun bare halvparten så lang tid på å gjøre seg i stand. Hvis nå bare noen ville finne opp make-up som kan legges like hurtig!»

Noe annet som bidrar til at det blir solgt så mange parykker, er at mange kvinner ikke kjøper bare én, men en hel rekke parykker. Noen har på denne måten ny hårfasong (og ny hårfarge) hver dag.

Ting å ta i betraktning

Ikke alle kvinner har vært tilfreds med parykker. Noen sier at de føler seg usikre når de har dem på, og er redde for at de skal falle av, noe som naturligvis ville være svært pinlig. Andre klager over at de er ukomfortable, og sier at det er varmt å gå med dem, og at de får kløe i hodet når de har brukt parykk en dag. Enkelte kvinner sier at parykkbunnen er så tett at hodebunnen ikke får den luften den trenger. Til og med kvinner som liker å bruke parykk, innrømmer at det kan være ubehagelig når det er svært varmt og fuktig i luften, akkurat som det kan være ubehagelig å gå med hatt i slikt vær. Om vinteren kan det på den annen side være en fordel å ha parykk, for på den måten vil en ikke fryse på hodet.

Folk spør ofte om det kan skade håret eller hodebunnen å bruke parykk regelmessig. Det kan det. Kvinner som til stadighet bruker parykk, oppdager ofte at den elastiske kanten på parykken har en tendens til å slite av håret ved hårfestet. Bortsett fra det ser det imidlertid ikke ut til at det skjer noen skade, i hvert fall ikke mer enn det som vil skje når en regelmessig bruker hodeplagg. En bør naturligvis ta parykken av når en legger seg, ettersom håret og hodebunnen trenger å få luft.

De fleste kvinner er glad for å kunne ta av seg parykken når de kommer hjem, akkurat som de fleste liker å ta av seg hatten eller et annet hodeplagg når de kommer hjem. Som følge av dette er de ikke akkurat så hårfagre når de er hjemme, for når en bruker parykk, blir håret presset tett inn til hodet. Noen kvinner sier at de ikke liker å vise seg slik for sin mann, og de fleste ektemenn liker forståelig nok ikke å se dem slik heller.

Parykker fra et kristent synspunkt

Noen mener at parykkenes popularitet helt og holdent skyldes de lave prisene, den forbedrede kvaliteten og det faktum at parykker er tidsbesparende. Men er det det hele?

I denne forbindelse dukker kanskje et annet spørsmål opp: Hva er grunnen til at parykker de fleste steder gikk helt av mote i det 19. århundre, etter at de hadde vært så populære at til og med vanlige soldater brukte parykk? Svaret er at det som hadde vært populært, ble upopulært. Det kunstige måtte vike for det naturlige. Er det ikke en mulighet for at grunnen til at parykkene igjen har kommet så høyt i kurs, er at det motsatte er blitt populært?

Kristne kvinner vil huske Bibelens formaning om at de må være sømmelige, noe som innbefatter at de må unngå kunstferdige «håroppsetninger». (1 Tim. 2: 9, UO) Parykker kan friste en til å ignorere dette gode rådet. I det 18. århundre, da parykkene var så populære, forsøkte franske kvinner å overgå hverandre med ekstravagante hårfasonger. Også i dag er det enkelte kvinner som kjøper parykker som ser temmelig unaturlige og til og med rare ut på dem. Hva er grunnen til at de bruker parykk?

Bruker de parykk fordi de har alvorlige problemer med håret, slik som det var tilfelle med en kvinne som mistet mye av håret på grunn av en familietragedie? Dette er ikke grunnen for de fleste kvinners vedkommende. Er det så av praktiske hensyn? Eller er det rett og slett på grunn av et sterkt ønske om å være moderne eller å skille seg ut?

Når en kvinne ikke har problemer med håret, vil den grad av interesse som hun omfatter parykker med, være avgjørende for hvorvidt det fra et kristent synspunkt er riktig eller galt av henne å bruke parykk — akkurat som graden av interesse skiller en som er materialistisk, fra en som ikke er det, men som ikke desto mindre tjener penger.

Det må innrømmes at vårt utseende ofte kan ha både feil og mangler på grunn av at vi er ufullkomne. Vi prøver kanskje å dekke over dette og gjør det med et rett motiv — vi vil at andre skal ha noe tiltalende (eller i det minste forholdsvis tiltalende!) å se på. Menneskenes oppfinnsomhet har imidlertid nå gjort det mulig for dem og særlig for kvinnene å forandre så å si hvert eneste trekk ved sitt utseende og erstatte det naturlige med det kunstige. Kan ikke en voldsom begeistring for slike kunstige ting eller overdreven bruk av dem være et tegn på mangel på verdsettelse av den kropp vi gjennom våre foreldre har fått som følge av de livgivende prosesser Skaperen har satt i gang? Vi kan i denne forbindelse tenke på apostelens ord om at kvinnens hår, hennes eget hår, kan være «henne til ære». — 1 Kor. 11: 15.

Vi mener ikke hermed å si at det fra et kristent synspunkt er galt å bruke parykk. Det er ikke mer galt enn å bruke sminke, parfyme eller smykker eller klær med stoppede skuldrer. Det hele er et spørsmål om hvilket motiv en har, og hvorvidt en er moderat i sin bruk av slike ting.

I likhet med noen kvinner føler du kanskje at du vil ha en parykk fordi det sparer tid og er varmt om vinteren. Eller du ønsker kanskje i likhet med mange andre å være naturlig og bli likt som den du virkelig er. Gifte kvinner bør i begge tilfelle også ta tilbørlig hensyn til hva deres mann foretrekker.