Vietnamkrigen — hvilket ansvar har religionen?
TUSENVIS av unge katolikker, protestanter og medlemmer av andre religionssamfunn har kjempet i Vietnam. Mange kjemper der fremdeles. Prester forretter gudstjenester på selve slagmarken. Har religionen en del av ansvaret for at denne krigen begynte?
Hvilken holdning inntar protestantene til denne konflikten nå? Jesuitten Robert Drinan sier i sin bok Vietnam and Armageddon at «det er nesten full enighet blant protestantiske teologer om at Vietnamkrigen er moralsk uforsvarlig».2 Forskjellige protestantiske trossamfunn har i den senere tid kommet med uttalelser mot krigen.
Jødiske religiøse organisasjoner har også gitt uttrykk for at de er imot krigen. En overskrift i Washington-avisen Post i desember i fjor lød: «RESOLUSJON FRA KENSINGTON TEMPEL BER INNTRENGENDE OM AT DET MÅ BLI SLUTT PÅ VIETNAMKRIGEN.» Resolusjonen anmodet president Nixon om å «kunngjøre fullstendig tilbaketrekking av alle amerikanske styrker i og over Vietnam, Laos og Cambodia».3
Det katolske syn
Hvordan ser så den katolske kirke på krigen? I november i fjor kom amerikanske biskoper sammen til et landsstevne, og New York Times meldte da i en overskrift på første side: «KATOLSKE BISKOPER I USA KREVER SLUTT PÅ KRIGEN I INDO-CHINA.»4 Biskopene vedtok en resolusjon som sa at «menneskeliv og moralske verdier blir ødelagt,» og videre: «Det er derfor vår faste overbevisning at en hurtig avslutning på denne krigen er en moralsk nødvendighet av høyeste prioritet.»5
Titulær biskop Thomas Gumbleton i Detroit forklarte at resolusjonen «betyr at krigen er urettferdig».6 Han sa videre at de som er enige i det katolske syn, «vil kanskje ikke delta i denne krigen».7
Ut fra dette kan en kanskje trekke den slutning at religionen har ledet menneskeheten bort fra krigene. Men hvorfor har hundretusenvis av unge katolikker og protestanter kjempet i Vietnam i de årene som har gått? Har de handlet i strid med den veiledning de har fått fra sitt religionssamfunn?
Forvirrende veiledning
De religiøse lederes motstand mot Vietnam-krigen er i virkeligheten ikke så konsekvent som det foregående kanskje tyder på. Erkebiskop Philip Hannan i New Orleans sa for eksempel at han tilhørte «et anselig antall biskoper som ikke fullt ut støtter den resolusjonen» som nylig ble vedtatt av de amerikanske biskopene.8 Det er derfor forståelig at den veiledning katolikkene får, kan gjøre dem forvirret!
Slik er det også i protestantiske kretser. I 1968 uttalte den lutherske kirke i USA at den offisielt godkjente fritagelse fra militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Men siden da er det også lutheranere som har talt til støtte for krigen i Vietnam. I det lutherske tidsskriftet Springfielder for våren 1970 skriver for eksempel Martin Scharlemann, som er prest og professor:
«Vi hører at det blir sagt at vi skal elske vår neste som oss selv. Det er naturligvis riktig. Hvem vil protestere mot det, når det er Herren som sier det? Men det er noe annet som hører inn under dette. . . . Mitt forhold til en nordvietnamesisk soldat er ikke et forhold mann og mann imellom. Vår lojalitet blir vendt i to forskjellige retninger: Jeg må være lojal overfor mitt land og han overfor sitt. Jeg har et ansvar overfor mitt land som kommer før min interesse for hans. Og det er tilfelle på hans side også. Men når han er såret og trenger min hjelp, blir han enda en gang min neste i etisk forstand i henhold til Det nye testamentes ord. Vi står igjen overfor hverandre mann mot mann.»9
Denne presten hevder således at lojaliteten overfor landet opphever Kristi befaling om at vi skal elske vår neste. Folk må virkelig bli forvirret når deres kirke godkjenner militærnektelse av samvittighetsgrunner og en prest i den samme kirken likevel oppfordrer sine sognebarn til å kjempe i krigen!
En kan kanskje tro at denne lutherske prestens syn hører med til unntagelsene, og at religionene nå i stedet leder folk bort fra krigen i Vietnam. Men var det slik for fem-seks år siden?
Tidligere syn på krigen
For over fem år siden ble katolske prester over hele USA intervjuet av et katolsk gallupinstitutt. De ble spurt: Bør USA gå inn for å vinne krigen i Vietnam?
Det var 2706 prester som svarte ja, og 371 som svarte nei.10
Det hendte ofte at prester i ord og gjerning ga full støtte til krigen. En avis meldte for eksempel at tre prester prøvde «å overbevise en gruppe studenter i Brooklyn om at Bibelens forbud mot å slå i hjel ikke gjelder krigen i Vietnam». Presten Robert J. McNamara hevdet: «Det vi gjør der, er nødvendig for å forhindre et fåmannsvelde.11
Noen prester tok enda mer aktivt del i krigen. Bladet Life hadde over halvannen side et bilde av en prest, og teksten til bildet lød: «Modig prest kjemper på egen hånd.» Bladet sa: «I krigens hete er den mannen som er avbildet ovenfor med hjelm på hodet og gevær i hånden, en underlig og oppmuntrende fremtoning — en katolsk prest som kjemper sin egen private krig mot Vietcong.»12
Hvorfor gikk prestene nesten enstemmig inn for at amerikanerne skulle prøve å seire i Vietnam? Biskopenes syn hadde uten tvil stor innflytelse. I november 1966 kom amerikanske biskoper med en offisiell erklæring, hvor de sa: «Det er rimelig å fastholde at vårt nærvær i Vietnam er berettiget. . . . Vi roser våre menn i de væpnede styrker for deres tapperhet, og vi gir uttrykk for at vi står i stor takknemlighetsgjeld til dem. . . . vi kan med god samvittighet støtte den stilling vårt land har inntatt under de nåværende forhold.»13
Enkelte biskoper snakket som om krigen var et hellig korstog. Nå avdøde kardinal Francis Spellman sa at de amerikanske troppene var «Kristi soldater»,14 som kjempet en krig for sivilisasjonens sak, og at «noe mindre enn seier er utenkelig».15 Til dem som kanskje betvilte riktigheten av den holdning USA har inntatt, sa Spellman: «Mitt land, enten det handler rett eller galt!»16
Om Spellmans krav om «seier» sa George R. Davis, en protestantisk prest i Washington, D.C.: «Jeg er enig.»17 Andre protestantiske prester ga på forskjellige måter uttrykk for at de også var enige.
Robert Mummey, en Christian Science-prest, talte også til støtte for krigen og sa til en gruppe universitetsstudenter: «En må drepe med et rent hjerte; ellers blir drepingen umoralsk. Hvis våre soldater ble opplært til å hate fienden, ville det være en umoralsk handling å drepe ham.»18
Prestene har også vist at de støtter krigen, ved å ære dem som blir drept i kamp. Martin Haerther, en luthersk pastor i Des Moines i Iowa, sa i en begravelse: «Når en soldat dør på sin post i en rettferdig krig [Vietnamkrigen], har han ikke bare lidt en ærefull død i landets tjeneste, men også en salig død . . . Jeg er sikker på at englene sto rede til å bringe hans sjel til himmelen, og at han nå har fred.»19
Hva religionens ledelse har ført til
Det er tydelig at de amerikanske kirkene støttet Vietnamkrigen i begynnelsen. Og hva førte det til?
Det førte blant annet til at medlemmer av samme religionssamfunn drepte hverandre på slagmarken. Det er anslått at det finnes nærmere en million katolikker i Nord-Vietnam. Hvilken holdning inntok prestene der? New York Times meldte: «Pastor Joseph Nguyen Van Que i St. Anthony-kirken i Padua i Hanoi . . . sa at han pleide å velsigne unge katolikker som sluttet seg til de [nordvietnamesiske] væpnede styrker.»20 Medlemmer av samme religionssamfunn har således slått hverandre i hjel på slagmarken i Vietnam, og det med prestenes velsignelse!
Som vi allerede har påpekt, har det imidlertid funnet sted en forandring. En rekke forskjellige trossamfunn har gått sammen om å utgi et skrift som kalles «Opprop til anger og handling», og hvor de krever at det blir satt en stopper for krigen.21
Men hvorfor har de religiøse ledere forandret synspunkt? Svaret på dette spørsmålet vil hjelpe oss til å se hva som ofte avgjør hvilken holdning religionssamfunnene inntar i de forskjellige spørsmål, og følgelig hvordan de leder menneskeheten.
[Bilde på side 6]
Enkelte prester tok aktivt del i krigen, slik denne presten, som var avbildet i bladet «Life», gjorde
[Bilde på side 7]
Kardinal Spellman sa at de amerikanske troppene som deltok i Vietnamkrigen, var «Kristi soldater»