De gåtefulle lukkede kjertler

FORESTILL deg et fast sammenknyttet syndikat i et forretningsforetagende. De åtte nøkkelpersonene står i stadig kontakt med hverandre, telefonisk eller gjennom personlige møter. Hver av dem har sitt ansvarsområde — én beskjeftiger seg med veksten, én med salget, én med rasjonaliseringen, én med konkurransen, én med forskningen, én med reklamen, og så videre. Hver av dem tilveiebringer dessuten et komplisert kontroll- og likevektssystem innen organisasjonen, idet de tilskynder ett medlem til å øke aktiviteten og et annet til å minske produksjonen. Og alle arbeider under den usynlige ledelse av en gåtefull herre som de hører, men aldri ser.

De lukkede eller endokrine kjertler i menneskekroppen kan sammenlignes med et slikt syndikat. Disse åtte kjertlene framstiller umåtelig sterke kjemiske sammensetninger som kalles hormoner (fra det greske ordet hormōn, som betyr «vekke til virksomhet»). Disse kjemiske stoffene blir absorbert av blodet, i motsetning til spyttkjertlenes og svettkjertlenes produkter, som blir utskilt gjennom kanaler. Det er derfor de kalles lukkede eller endokrine, som betyr «indre sekresjon».

Disse sekreter eller hormoner regulerer kroppens funksjoner ad kjemisk vei og forårsaker at det skjer forunderlige ting. Østrogen, som dannes av eggstokkene, forvandler til rette tid en pike til kvinne. Progesteron, som dannes av de samme kjertlene, gir telegrafisk livmoren beskjed om å ligge stille og rolig og vente på å tjene som inkubator for et befruktet egg hvis det skulle komme et. Insulin, som produseres av bukspyttkjertelen, kontrollerer omdannelsen av sukker og stivelse i kroppen til energi. Sekretene fra hypofysen regulerer skjelettets vekst. For mye av dette hormon resulterer i kjempevekst; for lite fører til dvergvekst. Adrenalin har innvirkning på hudfargen, blodtrykket og så videre.

En av kjertlenes mest forbausende egenskaper er deres evne til å økonomisere. De endokrine kjertler er i seg selv svært små. De fire biskjoldkjertlene i halsen er ikke større enn hvetekorn, og hypofysen i hjernen er på størrelse med en stor ert. Ikke bare kjertlenes størrelse, men også mengden og styrken av sekretene vitner om denne evnen til å økonomisere. I løpet av et menneskes levetid utskiller binyrene omkring en teskje hormon. Og den mengden skjoldkjertelen utskiller pr. dag, er for liten til at den kan veies med alminnelige instrumenter.

De fire mindre betydningsfulle kjertler

Det er fire av de åtte kjertlene i vårt kjemiske syndikat som ser ut til å være mindre viktige enn de andre fire. En av disse er epifysen, som ligger bak hypofysen i hjernen. Dens spesielle funksjoner er fortsatt uklare, men den ser ut til å ha innvirkning på den kjønnslige utvikling.

Biskjoldkjertlene, som ligger nær skjoldkjertelen i halsen, regulerer omsetningen av kalsium og fosfat i organismen. Det er sjelden en merker noe til dem, men hvis disse kjertlene ikke produserer nok hormon, synker konsentrasjonen av kalsium i blodet og mengden av fosfat øker. Dette kan føre til nervøsitet og muskelkramper. Biskjoldkjertlene er svært små, og det ligger vanligvis to på hver side av luftrøret. Trass i at de er de minste av de endokrine kjertler, er de uunnværlige for organismen. Hvis de blir fjernet, vil døden inntreffe som følge av tetani eller muskelkrampe, med mindre organismen blir tilført kalsium.

Brisselen er en dobbelt kjertel som ligger bak brystbeinets øvre del. Den består av svampet vev og leder kroppens forsvar mot bakterier. Etter puberteten forblir størrelsen uforandret, men den blir mer fettholdig og har tilsynelatende ingen funksjon.

Bladet Newsweek sa: «Et barn uten brissel er i en alvorlig situasjon.» Det er sjelden et barn blir født uten brissel, men hvis det skjer, vil det komme til å dø av en voldsom infeksjon i toårsalderen. Brisselen spiller tydeligvis en viktig rolle i utviklingen av de antistoffer som skal beskytte barnet mot sykdom.

Bukspyttkjertelen utskiller insulin, som kontrollerer kroppens omsetning av sukker. Hvis denne kjertelen svikter, blir det for mye sukker i blodet; sukkeret går over i urinen, og pasienten får sukkersyke.

Fire kjertler av større betydning

Kjønnskjertlene er viktige, men ikke livsviktige. Kvinnens eggstokker, hvis viktigste oppgave er å produsere eggceller (kanskje 50 000 i løpet av en kvinnes levetid), produserer også to hormoner, nemlig østrogen og progesteron. I løpet av alle de år en kvinne er forplantningsdyktig, blir det bare utskilt noen få milligram østrogen. Dette er likevel tilstrekkelig til å forvandle en pike til kvinne og til å regulere frigjøringen av et modent egg i forbindelse med reproduksjonssyklusen omkring en gang i måneden.

Vitenskapen har oppdaget at de kvinnelige hormoner minsker faren for åreforkalkning hos både menn og kvinner. Kjønnshormonene står uten tvil ikke bare i forplantningens tjeneste. Kroppen gjør også bruk av dem til andre ting.

De mannlige testikler produserer foruten sædceller også hormonet testosteron, som blant annet har innvirkning på kroppens omsetning av protein og heling av beinsubstansen.

Hypofysen, som er festet til hjernens basis, er mesterkjemikeren. Denne kjertelen utskiller minst åtte aktive kjemiske forbindelser. En av dem har tilknytning til hele forplantningsordningen hos kvinnen — eggmodningen i den Graafske follikkel i eggstokkene, dannelsen av østrogen, menstruasjonssyklusen, sekresjonen av prolaktin for å stimulere produksjonen av melk til det nyfødte barn, og så videre.

Et annet av hypofysens hormoner regulerer veksten. Et annet stimulerer skjoldkjertelen. Et annet stimulerer binyrene. Et annet regulerer overføringen av fettavleiringer til leveren. Et annet regulerer hudfargen. Et annet regulerer kroppens saltbalanse og mengden av urin som blir utskilt daglig. For en allsidig og nøyaktig kjemiker hypofysen er!

Skjoldkjertelen er kroppens gasspedal. Den øker eller nedsetter et menneskes aktivitet. Hvis skjoldkjertelen er for lite aktiv, fører det til nedsatt fysisk og mental virksomhet. En får tørr hud, mister håret og blir overfølsom overfor kulde. Hvis denne kjertelen er for aktiv, resulterer det i nervøsitet, vekttap trass i økt appetitt, overfølsomhet overfor varme og hjertebank. Hvis skjoldkjertelen hos en gravid kvinne ikke produserer tilstrekkelig av sitt hormon, kan barnet komme til å lide av kretinisme og således bli hemmet i sin vekst og kjønnslige utvikling.

Skjoldkjertelen, som er den største lukkede kjertel hos voksne, produserer et jodholdig hormon som påvirker kroppens stoffskifte. Hvis ikke kosten inneholder nok jod til å kunne påvirke skjoldkjertelens funksjon, resulterer det ofte i forstørret skjoldkjertel eller struma. For å motvirke en slik mangel blir salt ofte tilsatt jod.

Binyrene ligger som en hette over hver av nyrene. De består av en indre marg, medulla, og en ytre bark, cortex. Binyremargen utskiller et hormon i blodet, epinefrin (adrenalin), som er blitt kalt et katastrofehormon, og som hjelper kroppen til å tilpasse seg når den plutselig blir utsatt for stress. Sunne binyrer hjelper kroppen til å kunne klare seg i en kritisk situasjon. Hvis en mann må flykte fra en angriper, øker hjerteaksjonen og oksygentilførselen og årvåkenheten blir skjerpet. Det er således binyremargen som trer i funksjon når det oppstår kritiske situasjoner.

Binyrebarken, som er av livsviktig betydning, produserer antagelig nesten 40 forskjellige hormoner, som alle er steroider. Disse hormonene har forskjellige oppgaver. De regulerer for eksempel salt- og sukkerbalansen i kroppen og motvirker allergiske reaksjoner og betennelsesreaksjoner.

De lukkede kjertler hører til de forunderlige ting som ved sin nøyaktige og innviklede konstruksjon vitner om at de er frambrakt av en Mesterkonstruktør. Som det kjemiske syndikat de er, regulerer de fullt ut menneskekroppens funksjoner. Det er mer sannsynlig at en komplisert konstruert klokke skulle ha blitt til ved en tilfeldighet, enn at det ytterst kompliserte endokrine system skulle ha blitt det, særlig i betraktning av at alle kjertlene må være i funksjon fra begynnelsen av hvis kroppen skal kunne fungere normalt, eller hvis den skal kunne fungere i det hele tatt.

[Ramme på side 19]

(Se den trykte publikasjonen)

OVERSIKT OVER DE ENDOKRINE KJERTLERS FUNKSJONER

[Oversikt på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

Epifysen

Hypofysen

Skjoldkjertelen

Biskjoldkjertlene

Brisselen

Binyrene

Bukspyttkjertelen

Eggstokker (Kvinner)

Testikler (Menn)