Hormoner som legemiddel

«KVINNE i Denver nedkommet med sekslinger.» Slik lød en overskrift på første side i New York Times for 18. september 1973. En kunne også se et bilde av de smilende foreldrene. Hva var årsaken til at de hadde fått sekslinger? Jo, moren hadde fått hormoninnsprøytninger!

Etter å ha født en sønn fire år tidligere hadde denne kvinnen ikke kunnet bli gravid igjen. Hennes lege hadde prøvd å behandle henne med forskjellige hormoner, og etter at hun til slutt hadde fått en rekke innsprøytninger av et hormon som var utvunnet av urin fra kvinner som hadde kommet over overgangsalderen, ble hun gravid igjen. Innsprøytningene hadde imidlertid den bivirkning at hun gikk opp i vekt fra 59 til 89 kilo like før hun nedkom med sekslingene, som for øvrig ble født for tidlig.

Å hjelpe kvinner som ikke kan bli gravide, er bare én av de mange anvendelser hormoner har fått i vår tid. Og det er ikke så merkelig, når vi tenker på at alle de biologiske prosesser i kroppen i det minste delvis blir regulert av hormonene. Ettersom du eller en av dine slektninger eller nære venner kan bli anbefalt å ta en hormonbehandling, vil det være en fordel at du vet litt om hormonene. Da vil du bedre kunne forstå hvilke faktorer som spiller inn, og kunne treffe en fornuftig avgjørelse.

Hva er hormoner?

Hormoner er kjemiske stoffer som blir utskilt av kroppen. Så lenge de forekommer i det rette forhold, spiller de en viktig rolle for kroppens fint avstemte prosesser. Hormonene hjelper for eksempel kroppen med å tilpasse seg miljømessige forandringer, noe som ofte er av livsviktig betydning. Vi vet jo at kroppen må holde en temperatur på omkring 37 grader, selv om temperaturen utenfor kroppen kan svinge fra omkring 70 minusgrader til 55 plussgrader. Når vi arbeider hardt, produserer kroppen så mye varme at musklene bokstavelig talt ville koke hvis kroppen ikke hadde vært utstyrt med en avkjølingsmekanisme. Denne likevektstilstanden i kroppstemperaturen trass i temperatursvingninger i omgivelsene kalles «homeostase».

Det er blant annet hormonene som gjør homeostasen mulig. Ordet «hormon» betyr bokstavelig «egger» eller «vekker» og blir brukt om noen ytterst aktive stoffer som kan ha en svært enkel, men også en svært komplisert oppbygning. De utfører sin oppgave i mengder som er så små at det er vanskelig å fatte. Noen hormonpartikler er så små at det ville gå over 100 millioner av dem på et gram!

Det er en kjent sak at åtte av de endokrine eller lukkede kjertler i kroppen produserer hormoner. Disse kjertlene er hypofysen, skjoldkjertelen, biskjoldkjertlene, binyrene, brisselen, epifysen, de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og gonadene eller kjønnskjertlene. Men noe som ikke er så kjent, er at også mange andre organer og deler av kroppen produserer hormoner. Den delen av hjernen som kalles hypothalamus, produserer for eksempel en rekke hormoner som stimulerer hypofysen og andre endokrine kjertler og får dem til å utskille sine hormoner, og som også påvirker en hel rekke stoffskifteprosesser. Tynntarmen, nyrene og spesielt morkaken hos gravide kvinner danner også hormoner.

For at kroppens forskjellige organer skal kunne funksjonere på en harmonisk måte, må de stå i forbindelse med hverandre. Nervesystemet spiller en viktig rolle for overføringen av budskaper fra ett organ til et annet. Det samme er tilfelle med hormonsystemet. Vi kan på en måte si at nervene virker etter samme prinsipp som telefonen. For å kunne formidle et budskap pr. telefon må en ha et telefonapparat i hver ende av en telefonledning som budskapet eller impulsen kan forplante seg gjennom. Det samme prinsipp gjelder for nervene. I huden finnes det for eksempel noen ørsmå nervemottagere som tar imot opplysninger om varme, kulde og smerte og sender dem videre til hjernen.

Hormonsystemet er på den annen side blitt sammenlignet med en radio. En radiostasjon sender sine budskaper ut i alle retninger, og en må ha en mottager som kan innstilles på den rette bølgelengde, for å fange opp budskapene. Hormonene arbeider på lignende måte. En kjertel eller et organ sender sine hormoner ut til alle kroppens celler med blodet, men hormonene påvirker bare visse celler, som er spesielt følsomme for et spesielt hormon. Senere tids forskning har vist at genene spiller en viktig rolle i denne forbindelse.

Et annet interessant trekk ved hormonenes arbeid er tilbakekoblingsprinsippet. En kjertel fortsetter å sende sitt hormon ut i blodet helt til det organet som er følsomt for dette spesielle hormonet, har mottatt en tilstrekkelig stor mengde. Når det har skjedd, vil organet sende signaler til kjertelen om at den kan stanse hormonproduksjonen en stund.

Hormonbehandling

Læren om hormonene og deres biologiske virkninger kalles «endokrinologi». Den har fått dette navnet fordi den beskjeftiger seg med de endokrine eller lukkede kjertlers hormonproduksjon. I dag er det særlig stor interesse for bruken av hormoner i behandlingen av forskjellige sykdommer og lidelser. De hormonene som blir brukt, kan være naturlige eller syntetiske. De naturlige hormonene kommer i de fleste tilfelle fra kjertler hos kveg, griser og sauer. Andre hormoner blir utvunnet av drektige hoppers urin og av den meksikanske yamsroten eller søtpoteten. Syntetiske hormoner blir framstilt av syntetiske aminosyrer, av natriumsalter og av andre uorganiske stoffer.

Vet du på hvilket område hormonene har fått størst anvendelse? Det er i P-pille industrien. P-pillene inneholder de to kjønnshormonene progesteron og østrogen. Noen av de mest vanlige av disse pillene, kombinasjonspillene, virker på den måten at de hindrer eggløsningen. En kvinne som hele tiden tar slike piller, blir derfor ikke gravid, fordi hun ikke frigjør noe egg som kan befruktes.a Men ekspertene er ikke helt enige i dette spørsmålet. I Natural History for august/september 1972 kunne en lese: «På det nåværende tidspunkt vet vi mer om for eksempel en purkes forplantningsprosesser enn om kvinnens.»

Selv om disse pillene inneholder svært små mengder hormoner, har de en kraftig virkning. Det skulle derfor ikke overraske oss at noen av de kvinner som tar dem, blir utsatt for ubehagelige bivirkninger, for eksempel forbigående kvalme og væskeansamling i kroppen. Det har også inntruffet alvorligere bivirkninger, for eksempel blodpropp og forhøyd blodtrykk. Dette er imidlertid forståelig, for det er en viss risiko forbundet med å innta et hvilket som helst medikament, selv noe så alminnelig som aspirin og penicillin. Den enkelte må selv avgjøre om det er verdt å løpe en slik risiko.

Hvilket hormon kommer så sannsynligvis på annenplass når det gjelder medisinsk anvendelse? Det er insulin, som mange leger foreskriver til sukkersykepasienter. Det blir utvunnet av bukspyttkjertelen hos kyr, sauer og griser. Det er de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer insulinet. En gang trodde folk at alle de sukkersykes problemer kunne løses ved hjelp av insulin; nå vet vi at det er minst like viktig at pasienten får riktig kost og tilstrekkelig med mosjon.

Hvis du er kvinne, er du da plaget av premenstruell spenning, eller gjennomgår du den vanskelige perioden i en kvinnes liv som kalles klimakteriet? I så fall kan det tenkes at din lege vil skrive ut et hormonpreparat til deg. Særlig det kvinnelige hormonet østrogen blir anbefalt av mange leger. I de senere år har en også funnet ut at en svært liten mengde av det mannlige hormonet androgen kan hjelpe. En rekke leger mener imidlertid at hormoner kan framkalle høyst ubehagelige bivirkninger hos en kvinne som er overfølsom overfor dem. Hvis en mener at en slik form for hormonbehandling er påkrevd, må den derfor gis under tilsyn av lege.

Vi har allerede nevnt at visse hormoner blir brukt som befruktningshindrende midler. Andre hormoner hjelper kvinner som har hatt en rekke aborter, til å gjennomføre et svangerskap. Hormoner fra andre mennesker har også hjulpet kvinner som tidligere ikke har kunnet bli gravide, slik tilfellet var med den omtalte kvinnen i Denver. Noen kvinner vil imidlertid komme med innvendinger mot å la seg behandle med hormoner fra andre mennesker.

Et annet kjent hormon kalles DES. Det ble tidligere brukt i stor utstrekning for å framskynde veksten hos husdyr. Men da det viste seg at rester av dette hormonet i kjøttet virket kreftframkallende på forsøksdyr, ble bruken av dette preparatet forbudt av det amerikanske jordbruksdepartementet.

Nå har imidlertid det amerikanske medisinalvaredirektorat frigitt dette hormonet som en «dagen derpå»-pille, for eksempel til kvinner som har vært offer for en voldtektsforbrytelse. Hvis befruktning har funnet sted, vil dette hormonet forhindre at det befruktede egget blir innleiret i livmorslimhinnen, såfremt det blir inntatt innen 72 timer etter samleiet. The National Observer henledet imidlertid oppmerksomheten på et viktig etisk problem i denne forbindelse: «DES forhindrer ikke befruktning. Det er misvisende å omtale det som et befruktningshindrende middel. DES forårsaker en abort. . . . Den nåværende debatten om bruken av dette stoffet dreier seg også om hvor effektivt det i det hele tatt er.» En annen faktor er at kvinner hvis mødre har tatt dette syntetiske hormonet, sies å være mer utsatt for å få kreft i kjønnsorganene. En har derfor advart mot bruken av det.

Lider du av høyfeber eller lignende plager? Hvis du gjør det, kan det være at din lege skriver ut cortison, som i naturlig tilstand blir produsert i binyrene. For noen år siden ble cortison hyllet som et «vidundermiddel» og en «mirakelmedisin». En stilte særlig store forhåpninger til det i behandlingen av leddgikt. Siden har en imidlertid kommet til at cortison bare kan inngå som et ledd i behandlingen av denne lidelsen, og noen mener at et så enkelt middel som aspirin er like virkningsfullt og har færre bivirkninger. Det er i hvert fall betydelig billigere.

Et hormon som kalles oxytocin, får kvinnens livmor til å trekke seg sammen og bidrar således til at fødselen kommer i gang. Dette stoffet setter i gang melkeavsondringen fra brystkjertlene. Det blir nå framstilt syntetisk, og noen fødselsleger bruker det til å framkalle fødselsveer med, slik at mødre kan føde sitt barn når de ønsker det, i stedet for å vente til kroppen selv setter veene i gang. Men er dette forstandig? Noen eksperter, deriblant dr. E. De Costa ved Northwestern University Medical School, er imot å framkalle fødselsveer bare for bekvemmelighetens skyld. De mener at det er noe en bare bør gjøre når morens eller barnets liv er i fare.

Hormoner blir også brukt ved behandlingen av andre sykdommer og lidelser. Ved sykdommen diabetes insipidus produserer nyrene store mengder vann, og pasienten plages av en ulidelig tørst. Denne lidelsen blir ofte behandlet med hormoner. Myxødem og struma skyldes gjerne at skjoldkjertelen produserer for lite av hormonet thyroxin. Disse plagene kan behandles med hormoner fra skjoldkjertelen hos griser. I betraktning av den virkning disse og andre hormoner kan ha, sier det seg selv at de bare bør brukes under tilsyn av leger.

Av det foregående forstår vi at legene i stadig større utstrekning har gått over til å behandle feil og mangler ved det naturlige hormonsystem med hormoner. Hormoner blir brukt ved behandling av spesielle sykdommer eller for å framkalle spesielle fysiologiske virkninger. Men i betraktning av at hormonene virker så kraftig og har så mange bivirkninger, bør de ikke anvendes i tide og utide og uten at en har overveid alternative behandlingsmetoder. De kristne bør i særdeleshet være oppmerksom på de moralske spørsmål som oppstår i forbindelse med visse former for hormonbehandling. Det er med andre ord på sin plass å ha et likevektig syn på bruken av hormoner som legemiddel.

[Fotnote]