Hormonene — kroppens fantastiske budbringere

DU ER i ferd med å krysse en gate. «Pass opp!» roper en eller annen. Du snur på hodet og ser at en lastebil har kjørt mot rødt lys og nå kommer mot deg i stor fart.

Kroppen din setter deg øyeblikkelig i alarmberedskap. Hjernen sender en ilmelding til binyrene, som svarer med å pumpe adrenalin og noradrenalin ut i blodet. Disse hormonene stenger av blodtilførselen til de delene av kroppen som du ikke umiddelbart er avhengig av for å komme deg unna den farlige situasjonen, og de går straks i gang med å styrke hjernen, hjertet og musklene.

Adrenalinet og noradrenalinet får hjertet til å slå kraftig og hurtig. De utvider luftveiene i lungene; du begynner å puste fortere. De øker blodsukkerkonsentrasjonen for å skaffe til veie så mye energi som mulig. På et blunk har hormonene bidratt til å gi deg en styrke og en utholdenhet som langt overgår din vanlige prestasjonsevne.

Lastebilen nærmer seg; bakken rister. Du har ikke et sekund å miste! Med et tigersprang kommer du deg opp på fortauet og i sikkerhet. Du gisper etter luft, hjertet hamrer, det rører seg i magen, hendene skjelver — men du er i live!

I slike situasjoner bidrar hormonene til å redde liv. Men de utretter mye mer enn det. De hjelper oss til å vokse og bli sunne og friske menn og kvinner. De står bak kjønnsdriften og muliggjør forplantningen. Hvis vi fryser eller svetter eller er sultne eller tørste eller blør eller er syke, kommer de oss til unnsetning. Og de arbeider 24 timer i døgnet.

Men hvordan organiseres all denne virksomheten i kroppen vår? Som en hjelp til å forstå det skal vi nå se på hva hormoner er, og hvordan de fungerer.

Kommunikasjon i ditt indre

Hormoner er kjemiske stoffer som produseres i de endokrine kjertler. Ordet «endokrin», som betyr «å avgi direkte til», gir en treffende beskrivelse av disse kjertlene, ettersom de avgir hormoner direkte til blodet. Idet hjertet pumper blod rundt i kroppen, iler hormonene til forskjellige bestemmelsessteder og utfører sine arbeidsoppgaver.

For at hormonene skal fylle sin funksjon, er det nødvendig med god kommunikasjon mellom de mange kroppsdelene. Vi har alle sammen avanserte kommunikasjonssystemer som overfører den informasjonen vi trenger for å opprettholde livet og få kroppen til å fungere som den skal — det endokrine system og nervesystemet.

La oss illustrere hvordan de to systemene arbeider sammen, ved å se på Venezia, en by som er berømt for sitt nettverk av kanaler. Folk i Venezia bruker telefonnettet for å sende beskjeder til andre deler av byen. På lignende måte sender kroppen beskjeder via nervesystemet, et hurtig kommunikasjonsnett som gjør bruk av elektrokjemiske signaler. I likhet med en telefonbeskjed blir et nervesignal overført praktisk talt momentant.

En beskjed kan selvfølgelig også bli sendt med en gondol, som er en lang båt som beveger seg gjennom Venezias labyrint av kanaler. I kroppen finnes det kjemiske budbringere (hormoner) som beveger seg gjennom blodet og andre kroppsvæsker.

Hvis vi sammenligner blodbanen med de venetianske kanalene, så er hormonene lik flåter av gondoler som bringer beskjeder hit og dit fra mange kilder til mange bestemmelsessteder. Disse hormonene tar seg fram til muskler, organer og kjertler som ligger langt unna hormonenes utgangspunkt. Straks de når bestemmelsesstedet, setter de i gang en serie av kompliserte kjemiske reaksjoner for å gjennomføre den oppgaven de er tildelt.

Men hvordan blir all denne virksomheten ledet og samordnet? La oss se på det endokrine systemets hovedkvarter og finne ut hva som foregår der.

Hypofysen — sjefkjertelen

Hypofysen er et rødaktig organ som er festet til hjernen med en tynn stilk, og som ligger i en knokkelgrop like bak og over nesen. Hypofysen er den overordnede i det endokrine system.

Hypofysen er ikke imponerende av utseende. Den er ikke større enn en ert og veier bare 0,6 gram. Men selv om den er liten, har den et enormt ansvar. Den er blitt kalt sjefkjertelen, dirigenten for det endokrine orkester. Den er lik en bedriftsleder som sitter på et kontor hvor det er hektisk aktivitet, hvor beskjeder kommer fra og blir sendt til mange forskjellige avdelinger.

Noen oppgaver delegerer hypofysen til andre endokrine kjertler. Den utskiller for eksempel et hormon til blodomløpet som gir skjoldbruskkjertelen beskjed om å produsere og frigjøre tre andre hormoner. Disse styrer stoffskiftet, regulerer kroppsvarmen og vedlikeholder benvevet. Hypofysen gir på samme måte kjønnskjertlene beskjed om å produsere de hormonene som framkaller de fysiske forandringene i puberteten. Sjefkjertelen kan også instruere binyrene om å framstille hormoner som opprettholder blodtrykket og regulerer saltkonsentrasjonen i kroppen.

Noen ganger tar hypofysen seg likevel av tingene på en direkte måte ved at den ved hjelp av hormoner sender ut beskjeder som påvirker knoklenes og musklenes vekst. Hypofysens hormoner avgjør også hvor høye vi kommer til å bli.

Hypofysen spiller også en stor rolle i forbindelse med fødsler. For å hjelpe en kvinne som skal føde, utskiller hypofysen oxytocin, et hormon som får livmoren til å trekke seg sammen. Når barnets hode når fødselskanalen, sender hjernen en beskjed til hypofysen og ber om en ekstra forsyning av oxytocin til hjelp i fødselens siste fase. I løpet av svangerskapet har hormoner fra hypofysen stimulert produksjonen av melk i morens bryster. Når barnet er født, er moren derfor i stand til å amme.

Sjefkjertelens sjef

Hypofysen er de andre kjertlenes overordnede, men den har selv en overordnet — hypotalamus. Dette er en bunt nerveceller som ikke er større enn tuppen av en tommelfinger. Hypotalamus ligger nederst i hjernen og er forbundet med hypofysen. Dens oppgave er ikke bare å føre tilsyn med det endokrine system, men også å samordne det som foregår i det autonome nervesystem.

Noe av det hypotalamus gjør, er å kontrollere blodets sammensetning og temperatur. Det strømmer mer blod gjennom hypotalamus enn gjennom noen annen del av hjernen. Hypotalamus stikker skrukkete, fingerlignende følere ut i denne blodstrømmen, omtrent på samme måte som når noen kjenner på temperaturen i vannet i et badekar med fingeren. Hvis blodet har for lav temperatur, sender hypotalamus instrukser (via hypofysen og skjoldbruskkjertelen) om at det må frigjøres mer tyroksin, et hormon som øker stoffskiftet. På den måten blir det produsert varme som hever temperaturen i blodet.

Ettersom hypotalamus utfører sine arbeidsoppgaver automatisk, er vi vanligvis ikke klar over det som foregår i dette organet. Likevel berører det vårt liv hver eneste dag. Er du sulten? Hypotalamus har oppdaget at det er for lite druesukker i blodet, og gir deg derfor beskjed om å spise. Er du tørst? Hypotalamus har kommet fram til at saltkonsentrasjonen i blodet er litt for høy. «Drikk litt vann,» er den beskjeden den gir deg.

Hypotalamus overvåker også kalsiumnivået i blodet. Uten kalsium kunne ikke hjernen, musklene og nervene fungere som de skal. Når kalsiumnivået i blodet er for lavt, trekker hypotalamus kalsium ut av benvevet, omtrent som når noen tar penger ut av banken. Hvordan foregår dette ’uttaket’ av kalsium? Jo, ved hjelp av hormoner sender hypotalamus en beskjed til hypofysen. Hypofysen sender så sin egen beskjed til biskjoldbruskkjertlene, som befinner seg i halsen. Biskjoldbruskkjertlene utskiller på sin side parathyreoideahormonet, som går til benvevet og ber om at det må bli avgitt kalsium til blodet. Så snart hypotalamus ser at kalsiumnivået er blitt passe høyt, tilbakekaller den alle ordrer om ytterligere uttak.

Men hva hvis hypotalamus finner ut at det er for mye kalsium i blodet? Da blir det igjen sendt budbringere til ’benbanken’, men i stedet for å gjøre et uttak setter de kalsium inn i banken. Framgangsmåten er slik: Hypotalamus sender en beskjed til sin administrerende direktør, hypofysen. Hypofysen utsteder så en ordre til skjoldbruskkjertelen. Skjoldbruskkjertelen utskiller på sin side hormonet kalsitonin, som sørger for å overføre overskuddet av kalsium fra blodet til benvevet.

Intelligent konstruksjon

For et organisasjonsmessig mesterverk! Hypotalamus styrer hypofysen, hypofysen dirigerer kjertlene, og kjertlene regulerer det som foregår i kroppen. Alt dette skjer ved hjelp av over 30 forskjellige hormoner som strømmer stille gjennom kroppen for å ta seg av våre mest grunnleggende fysiske behov. Ja, til tross for at det endokrine system er komplisert oppbygd, utfører det sine arbeidsoppgaver med imponerende effektivitet.

Bibelen sier at «Gud [har] satt lemmene på legemet, hvert enkelt av dem, slik som det behaget ham». Hvor passende er det ikke at salmisten sa til Gud: «Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» — 1. Korinter 12: 18; Salme 139: 14.

[Ramme/illustrasjoner på sidene 18 og 19]

ENDOKRINE KJERTLER AVGIR HORMONER TIL BLODET

HORMONENE TAR SEG FRAM TIL ANDRE DELER AV KROPPEN FOR Å UTFØRE FORSKJELLIGE OPPGAVER

Epifysen

Denne lille kjertelen, som ligger midt i hjernen, utskiller melatonin, som man tror bidrar til å holde oss våkne og til å styre noen av kroppens biorytmer. Man kjenner ennå ikke til nøyaktig hvilken funksjon melatonin har.

Gonadene eller kjønnskjertlene

De to eggstokkene (hos kvinner) ligger i bekkenringen, på hver sin side av livmoren. Hormonene østrogen og progesteron produseres her. De regulerer menstruasjonssyklusen og påvirker utviklingen av kvinnelige kjønnskarakterer.

Testiklene (hos menn), som befinner seg i pungen, produserer hormoner som styrer kroppens utvikling i puberteten, og som stimulerer produksjonen av sædceller.

Hypofysen

Dette organet, som er på størrelse med en ert, er festet til hjernen med en tynn stilk og ligger like over og bak nesen. Hypofysen er de andre kjertlenes overordnede og sender beskjeder til skjoldbruskkjertelen, binyrene og kjønnskjertlene, samt til andre kjertler som har endokrine funksjoner. Det er først og fremst hypofysen som avgjør hvor høye vi kommer til å bli, og den påvirker knoklenes og musklenes vekst. Den stimulerer også produksjonen av melk i brystene hos en mor som ammer.

Skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Disse kjertlene befinner seg i halsen. Biskjoldbruskkjertlene utskiller hormoner som regulerer kalsiumnivået, slik at benvevet holder seg friskt. Skjoldbruskkjertelen produserer andre hormoner som avgjør hvor raskt oksygen og næringsstoffer skal omdannes til energi.

Binyrene

Like over hver nyre ligger de to binyrene. Binyrene produserer adrenalin og noradrenalin, som ruster kroppen til kamp eller flukt i kritiske situasjoner. Andre hormoner som produseres her, påvirker karbohydrat- og proteinstoffskiftet, regulerer den væsken som behandles av nyrene, og aktiviserer kroppens næringsreserver når det ikke finnes nok å spise.

Bukspyttkjertelen

Denne kjertelen, som ligger like nedenfor magesekken, utskiller glukagon og insulin, som regulerer blodsukkernivået.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

Epifysen

Hypofysen

Skjoldbruskkjertelen

Binyrene

Bukspyttkjertelen

Testiklene

[Illustrasjon]

Livmoren

Eggstokkene