Vil «Den grønne revolusjon» være tilstrekkelig?
SULTPROBLEMET er ille nok slik det er i dag. Ekspertene er imidlertid enige om at det snart vil bli mye verre.
Hvorfor? Fordi det er noe annet som en også må ta i betraktning. Og dette andre blir ansett for å være det største av alle problemer.
Georg Borgström, som er professor i ernæringsvitenskap ved Michigan State University, har gjort oppmerksom på hva dette problemet er. Han sier: «Enhver som mener at den nåværende proteinkrise i verden vil drive over og løse seg av seg selv, bør huske at de sultne i verden formerer seg dobbelt så hurtig som de velernærte.»
En nyere rapport fra De forente nasjoner viser at verdens sultende befolkning i virkeligheten øker to og en halv gang så hurtig som de velernærte. Selv om det er sant at det er flere mennesker som lever bedre fordi befolkningen i de ’framgangsrike’ land øker, er det også sant at antallet av mennesker i de fattige land som ikke får nok å spise, øker enda hurtigere. Det er dette som bekymrer autoritetene mest når de snakker om en «befolkningseksplosjon».
Trass i «Den grønne revolusjon» er ikke sultproblemet blitt løst. U.S. News & World Report for 6. mars 1972 sier: «Det er ikke noe tegn til at det skal bli noen nedgang i økningen av verdens befolkning; den vil kanskje til og med øke enda mer i årene som kommer. . . . Befolkningen øker nå med 75 millioner i året — nok til å skape et nytt Bangladesh i løpet av 12 måneder. . . . Befolkningstilveksten er så eksplosiv at myndighetene frykter for en omfattende hunger i mange av utviklingslandene.»
Indias nåværende befolkning på omkring 570 millioner øker med omkring 14 millioner hvert år. Angående dette sier New York Times: «Hvis ikke befolkningstilveksten blir betraktelig redusert, vil India ha en befolkning på en milliard i år 2000, noe som langt vil overgå enhver økning i matvareproduksjon.»
En annen kilde gjør imidlertid oppmerksom på at selv om det lykkes India gradvis å gjennomføre den «usedvanlige bedrift å halvere fødselshyppigheten» i de kommende år, vil det likevel ikke være tilstrekkelig. Landets befolkning vil under alle omstendigheter være på over en milliard omkring år 2000.
Kan ikke jorden brødfø tre og en halv eller fire milliarder mennesker eller enda flere? Jo, det kan den. Men verdens økonomiske, sosiale og politiske struktur gjør at stadig flere mennesker blir underlagt sult og en knugende fattigdom for hvert år som går.
Ikke flere ’mirakler’
Noe som også bekymrer visse autoriteter, er at det vil bli vanskelig å øke matvareproduksjonen i nevneverdig grad i framtiden. Mye av den beste jord i de fattige land er allerede blitt tilsådd med de nye kornsortene.
Dette er grunnen til at en anerkjent autoritet når det gjelder «Den grønne revolusjon», Lester R. Brown, som er knyttet til Overseas Development Council, sier: «Selv om ’Den grønne revolusjon’ har gitt oss et kort pusterom, kan vi ikke i det uendelige fortsette å øke matvareproduksjonen. Det finnes visse, bestemte grenser for hvor mye vi kan øke avkastningene.» Og professor Fraser sier i The People Problem:
«Jeg er redd for at mange vil betrakte den midlertidige bedring i matvarekrisen som bevis for at vitenskapen alltid vil komme oss til unnsetning. . . .
«Det vil bli forbedringer i framtiden, men det vil ikke bli noen store økninger i produksjonen. Arvelighetsforskerne . . . har uttalt seg bestemt om at en ikke skal vente seg noen ’mirakler’ i framtiden, mens derimot de nåværende mirakler ble inngående omtalt på forhånd.»
Selv i løpet av de siste årene, da de mest vellykte resultater av «Den grønne revolusjon» er blitt oppnådd, økte verdens befolkning så hurtig at økningen i avkastningene nesten ble utjevnet. Og hvordan skal det da gå når den tid kommer i de fattige land da det ikke lenger er mulig å øke avkastningene pr. mål, mens befolkningen fortsetter å «eksplodere»?
Kjemiingeniør Norbert Olsen sa i begynnelsen av 1972: «Jeg kunne arbeide 24 timer i døgnet med å framstille kunstgjødsel og finne nye måter å framstille næringsmidler på, og behovet ville likevel ikke bli dekket.» Og tidsskriftet Chemical Week for 15. mars 1972 sier: «Et team på fire mann fra Massachusetts teknologiske institutt [har trukket den slutning] . . . at menneskene bare kan overleve de neste 100 år ved å stabilisere befolkningen og den industrielle produksjon.»
I noen områder har befolkningstilveksten allerede resultert i en stadig plyndring av den naturlige plantevekst. Det sies at ødeleggelser av skogene og overdreven utnyttelse av gressmarkene i den vestlige delen av India har skapt områder med støv som virvles opp ved storm. Og mange jordeiendommer er blitt delt så ofte gjennom flere generasjoner innen de forskjellige familier at de ikke kan deles ytterligere og fortsatt bli drevet med økonomisk utbytte.
Det australske bladet The Bulletin sier: «I løpet av mindre enn 100 år er omfanget av øde landområder i verden blitt fordoblet som følge av at det er blitt drevet jordbruk som har forvandlet fruktbar jord til støvfulle områder (og ødeleggelsen fortsetter), mens bøndene (og industrien) på hvert eneste kontinent utnytter de viktige, store forsyninger av grunnvann for å vanne sine vekster, en utnyttelse som undertiden skjer i et farlig tempo.»
Hadde Malthus rett?
The Bulletin sier videre: «Det har vist seg at den dystre, gamle pessimisten fra det 18. århundre Thomas Malthus likevel hadde rett. Siden han skrev, er store landområder blitt oppdyrket, og vitenskapen har bidratt til en oppsiktsvekkende økning i avlingene; likevel er resultatet blitt flere sultne og underernærte mennesker enn noensinne.»
I boken The Environmental Crisis sies det: «Det finnes nå flere sultne og svekkede mennesker på denne planeten enn det var mennesker i 1850.» I 1850 var det en milliard mennesker på jorden.
Hvor mange mennesker dør akkurat nå som følge av hungersnød? Paul Ehrlich sier: «Hvis vi går ut fra den eneste fornuftige definisjon av hva sult er — at en person dør av sult hvis en tilstrekkelig mengde mat kunne ha sikret at han overlevde — da er antallet av dem som dør av sult i verden i dag, i sannhet kolossalt; det ligger et sted mellom fem og 20 millioner i året.» Det vil si at det kan være nesten 55 000 mennesker som dør av sult hver dag!
Det er naturligvis noen offentlige embetsmenn som vil komme med innvendinger mot en slik fortolkning av situasjonen. Men en må huske at det er få representanter for myndighetene som liker å innrømme at folk i deres land dør av sult. Det er imidlertid mange i de fattige land som det blir sagt dør av en eller annen sykdom, som i virkeligheten dør som en indirekte følge av sult. Hvis de hadde fått tilstrekkelig å spise, ville de ikke ha dødd så tidlig.
Men hva med «Den grønne revolusjon»? Ignorerer interesserte iakttagere som Ehrlich de framskritt som hittil er blitt gjort? Han svarer:
«Vi har frambrakt en generasjon av jordbrukere som kan drive vakkert jordbruk i Iowa, og som kan sende ut vakre pressemeldinger, men de kan ikke regne og er ikke klar over hvordan verdenssituasjonen er. . . .
«De står opp på møter og sier: ’Men dere vet at vi kan gjøre både dette og hint høyproduktivt.’ Jeg svarer: ’Kom igjen når dere kan brødfø de 3,5 milliarder mennesker som lever i dag, og vi vil snakke om å gå videre til sju milliarder. Inntil da, sett dere ned og hold munn, for dere gjøre ikke noe gagnlig.’»
Dette får en til å tenke på det som de to agronomene William og Paul Paddock sa for flere år siden. I sin bok Famine — 1975! uttalte de at en verdensomfattende hungersnød ville være uunngåelig i midten av 1970-årene. Men så begynte «Den grønne revolusjon» og den optimisme som knyttet seg til den til å begynne med, og mange betraktet slike forutsigelser om en kommende hungersnød som overdrevne.
Nå er det imidlertid visse autoriteter som ikke er så tilbøyelige til å latterliggjøre slike uttalelser. En representant for De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk kommer med denne realistiske vurdering: «Vi vet fortsatt ikke noe helt sikkert. . . . Vi vil kanskje oppdage at Paddock-brødrene ikke tok feil — de var simpelthen for tidlig ute.»
Mange har samme oppfatning som Ehrlich, som sier: «Jeg mener det er ordkløveri å fastsette et nøyaktig årstall. . . . For å si det rett ut ser jeg svært pessimistisk på det. Folk sier til meg: ’Hvilke muligheter mener De vi har [for å unngå en verdensomfattende hungersnød]?’ Jeg svarer at våre muligheter for at det skal lykkes, kanskje er to prosent nå, og at vi, hvis vi arbeider virkelig hardt, kanskje kan øke dem til tre prosent.»
Det som er bemerkelsesverdig, er den kjensgjerning at noen kommer med slike dystre forutsigelser nå midt i «Den grønne revolusjon». De siste årene har en dessuten hatt forholdsvis gode avlinger, og det har vært bra med nedbør. Men hele bildet fortsetter ikke å fortegne seg like gunstig. I perioder setter det inn med tørke, slik India opplevde i 1965 og 1966. Ettersom verdens befolkning, særlig av de fattige, har økt så mye siden da, kan lignende tørkeperioder få katastrofale følger i framtiden.
Hva er løsningen?
Nei, «Den grønne revolusjon» vil ikke løse denne verdens sultproblemer. Og det er ikke bare landbruksekspertene som er klar over dette. En langt høyere kilde, nemlig menneskets Skaper, Jehova Gud, viser at det ikke er «Den grønne revolusjon» som er løsningen.
Guds eget Ord, Bibelen, inneholder mange profetier som forteller oss hva framtiden vil bringe. Disse profetiene kaller vår tid de «siste dager». (2 Tim. 3: 1) Bibelen viser tydelig at vi lever i en meget betydningsfull tid i menneskenes historie. En av de ting som er blitt forutsagt, er at «det skal være hunger . . . både her og der». — Matt. 24: 7.
Uansett hvilke vellykte resultater som vil bli oppnådd med de nye kornsortene, vil de derfor være av kort varighet. Den nåværende ordning for styre blant nasjonene kan ikke sette en stopper for matmangelen svært lenge.
Men det vil snart bli slutt på matmangelen. Jehova lover i sitt Ord at han for alltid vil løse menneskenes problemer, deriblant sultproblemet.
Det som først og fremst trengs, er en ny administrasjon som kan styre jorden og dens beboere. Det må bli gjort slutt på den splittende nasjonalisme, den selviske kommersialisme og de kostbare krigene, slik at jordens ressurser kan bli utnyttet på rette måte.
Hvordan vil Gud gjennomføre dette? Det vil han gjøre ved å gripe direkte inn i menneskenes anliggender. Hans Ord viser at han med makt vil fjerne alle styreformer og økonomiske ordninger i den nåværende tingenes ordning. Dette vil bane veien for en fullstendig ny ordning på jorden. Denne nye ordning vil bli styrt av den himmelske regjering som Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be om, nemlig Guds rike. Ja, det er dette himmelske rike som Gud vil bruke til å ’knuse og gjøre ende på alle de riker’ som finnes i dag. — Dan. 2: 44; Matt. 6: 9, 10.
Under Guds rikes styre vil det for de mennesker som da lever på jorden, bli holdt «et gjestebud med fete retter», og da skal et folk «ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig». Guds himmelske regjering vil sørge for at jordens rikdommer blir fordelt på rette måte. — Es. 25: 6; 2: 4.
La deg derfor ikke bedra og tro at mennesker vil kunne løse vår tids kolossale ernæringsproblemer. Det kan de ikke. Det er ikke vitenskapsmennene og deres «grønne revolusjon», men han «som gjorde himmel og jord», som kommer til å dekke menneskenes behov. (Sl. 146: 6, 7) Når vil han gjøre det? Hans Ord sier snart! Ja, i denne generasjon vil Guds rike komme til å herske uten noen rivaliserende styreformer, til evig velsignelse for alle dem som tilber den sanne Gud. — Matt. 24: 34, NW.