Energikrisen — etterspørselen overstiger tilgangen
HAR ditt hjem elektrisk strøm? Millioner av hjem har elektrisk lys, kjøleskap, fjernsyn og mange andre elektriske apparater. En behøver bare å skru på en bryter for å få strøm. Ikke desto mindre er det strømmangel mange steder.
Enkelte steder er etterspørselen etter elektrisitet allerede større enn tilgangen, og lyset er blitt svakere eller borte for en tid. New York Times meldte sommeren 1971: «Millioner av amerikanere er daglig truet av spenningsreduksjon, strømutkobling og muligens strømrasjonering. Men det er mer enn en sesongbetont elektrisitetsmangel. Det er en del av en landsomfattende krise.»
Science Digest for desember 1971 sa om den situasjon som hadde oppstått om sommeren det året: «Redusert spenning var en alminnelig foreteelse. Noen steder ble strømutkobling en daglig foreteelse. Noen av kraftnettene befant seg på randen av sammenbrudd og unngikk bare så vidt større katastrofer.»
Denne strømmangelen skapte problemer for enkelte rent midlertidig. Heisene sto. Luftkondisjoneringsanleggene virket ikke. En kunne ikke høre på radio eller se på fjernsyn. Kjøleskapene holdt ikke maten kald. Elektriske kokeplater og komfyrer kunne ikke brukes.
En blir klar over krisen
Du har kanskje ikke erfart noe slikt. Du har kanskje ikke engang hørt om energikrisen. Og hvis elektrisitetsforsyningen ser ut til å være rikelig der du bor, har du kanskje ikke tenkt noe nærmere over dette spørsmålet. Situasjonen er imidlertid alvorlig, sannsynligvis langt alvorligere enn du er klar over. Det er ikke bare et spørsmål om å bli heftet på grunn av midlertidig strømmangel og teknisk svikt. Det er fare for fullstendig sammenbrudd, slik energieksperten Thorton F. Bradshaw påpekte i et intervju med U.S. News & World Report:
«Jeg tror at de fleste mennesker ikke vil oppfatte at krisen eksisterer, før de går bort til en lysbryter og skrur på den og det ikke skjer noe som helst. Til og med da vil de tenke at det har vel skjedd et eller annet i elektrisitetsverket. . . . vi har alltid hatt slike mengder av billig energi at folk ikke kan få seg til å tro at det eksisterer en energikrise.»
Men krisen er virkelig nok. Og en begynner allerede å merke den. Sommeren 1971 hendte det for eksempel ofte at store strømforbrukere i New York ble ringt opp og bedt om å redusere sitt strømforbruk, noe folk i sin alminnelighet sannsynligvis ikke var klar over. William K. Jones, en representant for New York Public Service Commision, understreket hvor alvorlig krisen er, da han sa i en rapport på 77 sider:
«I det lange løp er det tydelig at byen New York og tilstøtende deler av Westchester County ikke kan ha noe håp om å klare seg under de nåværende forhold — disse områdene blir kvalt på grunn av en utilstrekkelig forsyning av uunnværlig elektrisk energi.»
Dette er ikke et problem som er begrenset til en del av De forente stater. John A. Carver jr., som er medlem av den føderale energikommisjon, sa: «I de neste 30 årene kommer vi til å befinne oss i et kappløp med den tiltagende etterspørselen etter energi.»
Andre land er også berørt, blant annet Japan og flere land i Europa. Japans statsminister sa at det største problem i hans land var å skaffe nok energi. «Energien vil være det viktigste spørsmålet i de neste 30 årene,» sa han.
Men hvorfor er det så stor etterspørsel etter energi i vår tid? Hvor mye energi blir brukt? Hvor kommer den fra?