Uuttømmelige energikilder

DET er stort behov for energi. Alt liv i universet er avhengig av energi. Uten energi ville vi ikke ha mat å spise, vann å drikke eller luft å puste i.

I de senere årene har folk begynt å tenke med bekymring på de energikilder som er tilgjengelige for menneskene. Nedskjæringer i elektrisitetforsyningene, strømstans, stigende priser på brensel til oppvarming og lange køer ved bensinstasjonene har gjort et slikt ord som «enerigkrise» til et vanlig uttrykk. Dette får kanskje noen til å tro at jordens energikilder snart er uttømt. Er dette virkelig tilfelle? Nei, på ingen måte. Jorden har i virkeligheten en rekke uuttømmelige energikilder. Hvordan det?

Solen — en uuttømmelig energikilde

Solen er jordens største energikilde. I løpet av et år mottar jorden en energimengde fra dette enorme kjernekraftverk som tilsvarer energien i 250 billioner tonn kull. Bare i løpet av én dag mottar Eriesjøen så mye solenergi at den (hvis det hadde vært mulig å utnytte den fullt ut) kunne dekke hele den amerikanske befolknings behov for energi i et helt år. Hvor får solen sin energi fra? Vitenskapsmannen Ralph E. Lapp sier:

«Solen er en enorm, kjernefysisk maskin. Den drives ved at ioner av lett hydrogen (H¹) blir smeltet sammen for å danne de tyngre heliumatomer (He⁴). . . . Den energi som blir frigjort, blir til varme. Hvert minutt blir omkring 40 milliarder tonn hydrogenatomer smeltet sammen i solen.»

Mange andre former for energi skriver seg også indirekte fra solen. Solstrålene varmer opp luften i tropene og får den til å stige til værs, mens kjøligere luft fra polarstrøkene strømmer inn og erstatter den. Dette forårsaker vinder som kan utnyttes til å seile skip, male korn og til og med til å produsere elektrisitet ved hjelp av generatorer som drives av vindmøller. Kull er forsteinede planterester som for lang tid siden lagret solenergi i sine celler. Den kjemiske energi i mineralolje er også energi fra solen som ble lagret i levende celler en gang i fortiden.

Solenergi i en moderne verden

I moderne tid har det vært gjort interessante forsøk på å utnytte solenergien i høyere grad. I De forente stater finnes det minst 20 hus som utnytter solenergien og derved reduserer sine utgifter til oppvarming. Et prøvehus i Newark i New Jersey dekker 80 prosent av sitt behov for elektrisitet, oppvarming og luftkondisjonening med solenergi.

To amerikanske solenergiforskere, dr. Aiden Meinel og hans hustru, har foreslått at en over et større område plasserer reflektorer som oppfanger sollyset. De hevder at slike «solfarmer» som dekket et område på 39 000 kvadratkilometer i den sørvestlige delen av De forente stater, ville kunne produsere en energimengde på én million megawatt,a nok til å dekke hele landets behov for elektrisitet inntil år 2000.

Noen har foreslått at en skulle plassere en stor satellitt som oppfanger solenergi, i en bane rundt jorden. En slik satellitt skulle være utstyrt med solceller som direkte omdannet solenergi til elektrisitet. Den ville være i stand til å overføre denne kraften til en antenne på jorden som mikrobølger som ville bli omformet til elektrisitet. En satellitt ville dessuten ikke bli hindret i sin virksomhet av dårlig vær.

Den storslåtte gave Gud har gitt menneskene i form av solen, er i virkeligheten en uuttømmelig energikilde. Det er naturligvis noen vanskelige tekniske, politiske og økonomiske problemer som må løses, før en finner fram til hvordan en skal kunne utnytte solen for å dekke det kolossalt store behov for energi som vi har i dag.

Men er det store energiforbruk vi har i dag, virkelig til beste for menneskene? Gir alt det lett tilgjengelige utstyr i overbefolkede og røykfylte byer dem en følelse av velvære som er større enn den folk kjente til i samfunnet før i tiden?

Noen har kommet til at de heller vil leve på en annen måte. De benytter «ren» kraft fra sin egen generator, som drives av en vindmølle. Før i tiden var det vanlig på mange gårdsbruk å gjøre bruk av vindkraft. I De forente stater har både regjeringen og enkeltpersoner i den senere tid igjen begynt å interessere seg for vindmøller. Uten større vanskeligheter kan en familie på denne måten i hvert fall skaffe seg tilstrekkelig kraft til å pumpe opp vann og til belysning.

Energi fra vann i bevegelse

I tusener av år har menneskene benyttet vannkraften som en energikilde. Det første kraftverk for utvikling av elektrisitet ved hjelp av vannkraft ble bygd i Appleton i Wisconsin i 1882. Nesten en tredjedel av verdens elektrisitet blir produsert ved vannkraftverk.

Verdenshavene, som dekker over 70 prosent av jordens overflate, er også en mulig stor energikilde. Flo og fjære i forbindelse med tidevann holder milliarder av liter vann i bevegelse hver dag. I den nordlige delen av Frankrike ble det i årene 1961—1967 bygd et stort tidevannskraftverk. I en dam hvor det er installert turbiner med dreibare skovler, utnyttes forskjellen mellom flo og fjære til produksjon av elektrisk kraft. I Sovjetunionen ble et tidevannskraftverk fullført i 1969. Det finnes minst 100 steder i verden hvor menneskene på grunnlag av sin nåværende kunnskap kunne utnytte tidevannet til produksjon av elektrisk kraft.

Energi fra jordens indre

En annen mulig energikilde finnes i jordens indre. Omkring 60 kilometer under jordens overflate finnes det et lag av smeltede bergarter og gass som kalles magma. Denne sydende masse kan komme opp i en temperatur på omkring 1800 grader celsius. Gassen fra avkjølt magma varmer opp underjordisk vann og forårsaker utbrudd av varmt vann og damp i form av geysirer som kan komme opp i mange meters høyde.

I mange tiår har boliger og drivhus tappet disse geotermiske energikilder for varmt vann og varme. I 1904 koblet italienere generatorer sammen med en naturlig dampkilde i Lardarello i Italia. Dette elektrisitetsverket produserer nok elektrisitet i året til å drive det meste av Italias jernbanenett. Dr. Robert Rex, en geolog som har nedlagt et stort arbeid i forbindelse med å utforske mulighetene for å utnytte geotermisk kraft, mener at utforskning i stor målestokk av denne form for energi kunne bringe for dagen en produksjonskapasitet på en milliard kilowatt, nesten tre ganger så mye elektrisitet som det som nå produseres i De forente stater.

Men også her dukker det opp økonomiske og politiske hindringer. Omkostningene ville til å begynne med være høye, for geotermisk damp har ikke så høy temperatur som den dampen som blir brukt i de fleste kraftverk, og er derfor ikke så effektiv. Hvis en skal kunne utvinne energi fra «tørre», underjordiske områder, er det nødvendig å grave brønner ned i de varme bergarter for å få vann fra overflaten til å trenge ned, slik at det kan produseres damp. Forurensning på grunn av salter og svovel i det varme vannet og i dampen er et annet problem. Men hvis disse vanskelighetene ble overvunnet i en tingenes ordning hvor nestekjærlighet ble satt foran egeninteresse, hvilket stort gagn kunne ikke menneskeheten da ha av denne rike energikilden i jordens indre!

Hva med atomkraftverk?

Atomenergi, det vil si den energi som er bundet i en atomkjerne, er den største energikilde en kjenner til i det materielle univers. Det finnes to måter å frigjøre denne energien på, nemlig ved fisjon og ved fusjon.

Ved fisjon spaltes eller deles en kjerne i to lettere kjerner. Vitenskapsmennene har funnet ut at den samlede vekt av de to nye kjernene er litt mindre enn vekten av den opprinnelige kjernen. Forskjellen omdannes til energi. Det har vært sagt at kraften i et atom er så stor at en ved spaltning av et stykke uran som ikke er tyngre enn et brød og mindre enn en golfkule, kan frambringe like mye energi som det er i én million kilo kull.

Det å spalte atomer medfører imidlertid problemer. For det første er bare sju prosent av uranet, det brensel som brukes til spaltning eller fisjon, av den typen som lett lar seg spalte (U-235). Vitenskapsmenn har forsøkt å overvinne denne vanskeligheten ved å utvikle en spesiell formerings- eller avlsreaktor, som produserer mer brensel enn den selv forbruker. Ifølge The Americana Annual for 1973 vil vellykte formeringsreaktorer gjøre det mulig for menneskene å utnytte mellom 50 og 80 prosent av verdens kjente uranforekomster, det vil si, nok til å dekke verdens behov for elektrisitet «i hvert fall for flere hundre år».

Mange mener at faren for stråling fra atomkraftverk, særlig i forbindelse med radioaktive avfallsstoffer, utgjør et mer alvorlig problem. Faren for kreft og leukemi som følge av radioaktiv stråling er 20 ganger større enn ekspertene mente for mindre enn ti år siden. Og sett at en mistet kontrollen over en atomreaktor, eller at den ble utsatt for sabotasje av en fiendtlig makt. Det kunne resultere i at hundretusener mistet livet.b

Kjernefysisk fusjon, den prosess som finner sted i solen, inntreffer når to atomkjerner slår seg sammen og derved frambringer energi. Ved fusjon kan en produsere varmeenergi som er 1750 ganger større enn den energi som er nødvendig for å sette prosessen i gang. Fusjon innebærer dessuten ikke de farer for radioaktiv stråling som er forbundet med fisjon.

Vanskeligheten ved å få i gang en slik fusjonsprosess ligger i å få laget en innretning som kan holde et «plasma» av kjerner som kan smeltes sammen, på et lite område under så høy temperatur (omkring 100 millioner grader celsius) at en fusjonsprosess kan komme i gang. Hvis en kunne kontrollere denne prosessen, hvilke muligheter for å produsere energi ville en da ha? Science Year for 1972 sier:

«Fusjonskraftverk ville antagelig bruke litium og to former for hydrogen — deuterium og tritium — som brensel. Sjøvann inneholder nok deuterium til å dekke behovet i tre milliarder år, og den mengde litium som finnes i den øverste kilometer av jordskorpen, ville kunne dekke behovet i 15 millioner år.»

Hvis jorden har slike uuttømmelige energikilder, hvorfor snakkes det da så mye om mangel på energi? Dette skyldes hovedsakelig en nedgang i tilgjengelige fossile brensler (kull, olje og naturgass).

Hvorfor er fossile brensler blitt et problem?

Hva er det som har forårsaket mangel på fossile brensler?

I New York Times for 22. april 1973 peker John Noble Wilford på hva som er den grunnleggende årsaken til vår tids energimangel:

«Energikrisen kunne ha vært forutsagt og kanskje avverget — men det ble den ikke. Amerikanerne har valgt et energiforbrukende, teknisk samfunn. De begynte å kjøre flere og større biler og dro ut på sjøen for å bore etter det drivstoff de trengte for å kunne kjøre dem. De installerte vaskemaskiner og luftkondisjoneringsanlegg og alle slags hjelpemidler, og de ribbet åsene for kull for å kunne produsere elektrisitet til å drive dem. . . .

Ingen ønsker å oppgi slike goder som raske biler, jetfly og luftkondisjoneringsanlegg. Det er få amerikanere som virkelig ønsker en oppbremsning i den økonomiske vekst, for de følger det ville få med hensyn til arbeidsløshet, kjøpekraft og politisk makt, er i øyeblikket utenkelige.»

Det er undertrykkende politiske og økonomiske systemer, menneskelig grådighet og en kortsynt tenkemåte som har forårsaket vår tids mangel på fossile brensler og ofte hindret utviklingen av andre energikilder. Hva Skaperen angår, har han gitt menneskene uuttømmelige energikilder.

[Fotnoter]