Hvor kommer energien fra?

DET er simpelthen fantastisk hvor mye elektrisk energi mange familier bruker. En elektrisk stekepanne og et fjernsynapparat krever en kraft som tilsvarer to hesters trekkraft! Og det er ikke så lite. En vanlig arbeidshest vil nemlig trekke i selen med en kraft på 80 kilo.

Elektrisk strøm (effekt) måles i watt og kilowatt. Et fjernsynapparat bruker omkring 180 watt, og en elektrisk stekepanne bruker 1200 watt. Andre apparater trenger mer strøm. Et tørkeskap kan bruke over 2000 watt og en elektrisk komfyr over 10 000.

Mengden av den elektrisitet som blir brukt, måles i kilowatt-timer. En kilowatt-time er det arbeid som blir utført i løpet av en time av en kilowatt. Men hvor mye arbeid utfører en kilowatt i løpet av en time?

Det er utrolig mye. Det er blitt regnet ut at en arbeidshest i løpet av en time utfører et arbeid som tilsvarer det å løfte 270 000 kilo én meter. En kilowatt-time svarer til at 370 000 kilo blir løftet en meter.

Forbruk og omkostninger

Gjennomsnittsfamilien i en del av New York har et dagsforbruk på 17 kilowatt-timer elektrisk energi eller nesten 23 hestekrafttimer. Det vil si at gjennomsnittsfamilien bruker nesten like mye kraft som en hest ville frambringe hvis den arbeidet døgnet rundt dag ut og dag inn, uten noen gang å stanse eller bli trett.

I visse deler av New York koster dette strømforbruket en familie mindre enn 20 øre pr. kilowatt-time eller under kr. 3,50 om dagen for 17 kilowatt-timer. I andre deler av landet koster imidlertid det samme forbruket atskillig mindre — bare cirka 7 øre pr. kilowatt-time. Og når en bruker mer strøm, synker prisen pr. kilowatt-time. Store forbrukere innen industrien betaler således bare en brøkdel av det små forbrukere gjør.

Etterspørselen etter denne forholdsvis rimelige, lett utnyttelige form for energi har vært fenomenal. I 1970 hadde De forente stater et forbruk på cirka 1,5 billioner kilowatt-timer — cirka fem ganger så mye som forbruket i 1950! Fra 1969 til 1970 steg forbruket med 9,2 prosent. De forente stater produserer om lag 35 prosent av verdens elektriske energi og Sovjetunionen 15 prosent.

Den største forbrukeren i De forente stater er industrien. Ifølge Edison Electric Institute bruker industrien cirka 41 prosent av den produserte elektrisitet. Ytterligere 32 prosent blir brukt i husholdningen, mens 23 prosent blir brukt av forretninger, varehus, kontorbygninger, sykehus og lignende foretagender. De resterende fire prosent blir brukt til gatelys, undergrunnsbaner og lignende.

Hvor kommer denne fantastiske mengden elektrisk energi fra?

Hvordan elektrisitet blir produsert

Det meste av den elektrisitet som produseres i verden, framstilles ved hjelp av fossile brensler — olje, kull og naturgass. Disse brenseltypene blir brukt i de kjempemessige ovnene i kraftverkene. En stor dampkjele varmes opp til den produserer overopphetet damp. Dampen strømmer så med en hastighet på 1600 kilometer i timen inn i en kjempemessig turbin og driver skovlhjulene rundt. I vannkraftverk drives turbinen av vann med større eller mindre fallhastighet. Turbinen driver så en generator som produserer elektrisitet.

Over 80 prosent av De forente staters elektrisitet blir produsert av varmekraftverk hvor det benyttes dampturbiner, mens vannkraftverk produserer størsteparten av den resterende elektrisitet. Det første dampkraftverk ble tatt i bruk for 90 år siden i New York. I dag finnes det cirka 3400 kraftverk rundt om i De forente stater.

Produksjon av elektrisitet ved hjelp av dampturbiner er i virkeligheten en temmelig lite effektiv metode. Under prosessen er det bare om lag en tredjedel av energien i kull, olje eller gass som blir omdannet til elektrisk energi. De andre to tredjedelene slipper bort i form av spillvarme og forurensende stoffer. Opptil 20 prosent av den produserte elektrisitet går dessuten tapt på veien fra kraftverket og til det stedet hvor den skal brukes.

Det er kolossale mengder brensel som forbrukes i et kraftverk. Et stort kraftverk kan bruke over 600 tonn kull i timen! Kull brukes ved nesten halvparten av kraftverkene i De forente stater og vannkraft, naturgass og olje ved de fleste andre.

Elektrisitet er naturligvis bare én form for energi. Det er også en stadig økende etterspørsel etter energi til biler, fly, oppvarming av hus og så videre. Olje og naturgass er her de viktigste energikildene.

Omgivelsene skades

Av disse forskjellige brenseltypene er det kull som gjør størst skade på omgivelsene. Et kraftverk i staten Virginia som har et forbruk på cirka 10 000 tonn kull pr. dag, produserer cirka 60 tonn flygeaske og cirka 20 tonn svoveldioksyd i timen, og det meste av dette blir spydd ut i luften! I fjor ble det anlagt sak mot et kraftverk i Delaware City fordi det hadde spydd ut 74 000 tonn svoveldioksyd i året.

James R. Schlesinger, formann for den amerikanske atomenergikommisjon, kom for en tid siden inn på luftforurensningsproblemet, idet han sa: «Kraftverk som drives med fossile brensler, er kilden til det meste av svoveloksydene i atmosfæren og en vesentlig del av nitrogenoksydene — for ikke å snakke om partiklene.»

Den måten kull blir utvunnet på, skader også omgivelsene. I 1971 ble cirka 44 prosent av kullet i De forente stater produsert ved dagdrift, og dette førte til at titusenvis av mål i noen av de vakreste fjellområdene i landet ble lagt øde. Det har kommet mange protester mot dette, og et typisk eksempel har vi i det kongressmannen Ken Hechler sa i februar 1972:

«Kull- og kraftprodusentene og enkelte lovgivere i statene i Vesten prøver å undertvinge seg befolkningen i de appalachiske stater og vansire åsene våre og forurense elvene våre for å dekke storbyenes enorme energibehov. Vi har kommet dithen at vi må reise oss og bekjempe denne politikken.»

I New York gikk en i fjor bort fra bruken av kull i kraftverkene, noe som kostet betydelige summer. Dette vil imidlertid ikke kunne løse problemet. Olje og gass forurenser også. Svovelinnholdet i oljen blir også tømt ut i luften, og naturgass avgir nitrogenoksyder ved brenning. Et annet problem er spillvarmen fra kraftverkene, som blir ledet ut i elver og innsjøer og noen ganger får temperaturen i disse til å stige faretruende.

Ligger årsaken til energikrisen i disse farer som truer våre omgivelser? Eller finnes det andre faktorer som er enda alvorligere?