Hvorfor har energikrisen oppstått?

ALL energi har en kilde. En hest får for eksempel sin energi fra den kjemiske energi som er lagret i de plantene den spiser. Plantene er kilden til muskelkraft både hos mennesker og dyr.

Fram til vårt århundre var menneskene stort sett avhengige av muskelkraft for å få utført sitt arbeid. De brukte enten sine egne muskler eller dyrenes. De brente også vegetasjon — tre — og benyttet den energi som derved ble frigjort. Så sent som i 1870 dekket energi fra tre størstedelen av menneskenes energibehov, og drev dampmaskiner, elvebåter og lokomotiver.

Bruk av fossile brensler

Etter hvert som industrien vokste, trengte menneskene mer energi for å kunne drive sine nyoppfunne maskiner. Fossile brensler, som var avleiret i jorden, ble utnyttet. Kull ble brutt og utnyttet i stadig større utstrekning. I 1910 dekket denne energikilden tre fjerdedeler av menneskenes energibehov.

Omkring 1859 begynte menneskene i stor utstrekning å benytte et annet fossilt brensel. Det året ble det med vellykket resultat boret en oljebrønn. I dag brukes olje i stor utstrekning som brennstoff til biler og andre transportmidler. Bare De forente stater bruker nå gjennomsnittlig 2,4 milliarder liter olje pr. dag!

I den senere tid, særlig siden den annen verdenskrig, er jordens ressurser av naturgass blitt utnyttet. I De forente stater er det blitt bygd et nettverk av underjordiske gassledninger på 1,3 millioner kilometer, fire ganger lengden av landets oljeledninger. Gass som en husmor bruker når hun lager mat, kan komme direkte fra et gassfelt mange hundre kilometer borte.

I dag dekker disse brenseltypene over 95 prosent av energibehovet i De forente stater. I 1970 dekket olje cirka 43 prosent, naturgass cirka 33 prosent og kull cirka 20 prosent av landets totale energibehov. Resten av energien kom hovedsakelig fra vannkraftverk. Denne avhengigheten av fossile brensler er den egentlige årsaken til energikrisen.

Krisen

New York Times for 19. mars 1972 sa: «Vi merker problemene fordi våre energiressurser — kull, olje og naturgass — begynner å bli oppbrukt, og resten av verdens etterspørsel etter disse ressursene øker hurtigere enn etterspørselen i De forente stater.»

Hva ville skje hvis disse energikildene plutselig forsvant? Det ville sette en stopper for menneskenes industrialiserte levemåte! Biler, busser, tog og fly ville stå. Folk ville være uten elektrisk lys, og fjernsyn, kjøleskap og andre elektriske apparater ville ikke virke. Det er derfor vi taler om en krise.

Men er det virkelig slik at de fossile brenslene «begynner å bli oppbrukt»? Enkelte har ment at disse reservene var ubegrensede — at vi i det minste hadde nok til å dekke behovet i tusener av år. Hva har skjedd?

Rask uttømming

Energietterspørselen har økt mye raskere enn forutsett. Forbruket av fossile brensler har foregått med en enorm hastighet. Hver dag tapper verden jorden for gjennomsnittlig 7,5 milliarder liter olje! I 1970 økte tallet for hele verden med 9,5 prosent i forhold til året før. Hvis oljeforbruket fortsatte å øke med samme hastighet, ville det bli mer enn fordoblet på ti år. Vest-Europas oljeforbruk ble i virkeligheten tredoblet i løpet av de siste ti årene. Science Digest for oktober 1971 sa om den voldsomme etterspørselen etter brensel:

«Denne raske uttømming av verdens forråd av disse viktige råmaterialene blir uhyggelig dramatisk når en tenker på at det pr. 1968 forholdt seg slik at halvparten av den oljen menneskene hadde brukt i hele historien, var blitt produsert i løpet av de foregående 12 år. Ja, det er i de siste 25 årene at størsteparten av verdensforbruket av fossile brensler har funnet sted.»

Dette forbruket er som en rullende snøball — det vokser i stadig raskere tempo. Amerikanernes elektrisitetsforbruk er for eksempel blitt mer enn fordoblet for hver tiårsperiode. Det vil si følgende, som Scientific American for september 1971 påpekte: «I løpet av de neste ti årene kommer De forente stater til å produsere like mye elektrisitet som landet har produsert siden elektrisitetens tidsalder begynte.» Følgene av at forbruket blir fordoblet for hver tiårsperiode, er uhyggelige.

Selv om ingen vet nøyaktig hvor mye kull, olje og gass det finnes i jorden, kan vi for å illustrere det hele anta at fem prosent av de samlede ressurser er blitt oppbrukt hittil. Når forbruket blir fordoblet for hver tiårsperiode, vil det si at jordens fossile brensler vil være oppbrukt om cirka 40 år!

«Begynner å bli oppbrukt»

Mange synes at den hastighet jordens ressurser forbrukes med, er skremmende. Enkelte eksperter sier at ressursene vil være fullstendig uttømt om bare ’litt mer enn en generasjon’. Det amerikanske vitenskapsakademi forutsa følgende i 1969 i en rapport til presidenten: «Det vil bare ta omtrent 50 år til å bruke opp størstedelen av verdens reserver av tilgjengelig jordolje og naturgass.»

Det er imidlertid mye som taler for at denne fire år gamle spådommen er altfor optimistisk. Naturgassressursene er allerede i ferd med å bli oppbrukt. Den amerikanske energikommisjon sa i en rapport i februar 1972 at den mangel som begynte året før, «har markert et historisk vendepunkt — slutten på den tid da naturgassindustrien har vokst uten å bli hemmet av spørsmål om ressurser». Rapporten konkluderte: «Den byrde å avhjelpe mangelen kommer til å falle på andre brenseltyper.»

De amerikanske oljeressurser har også minket betydelig. Allerede nå blir over en fjerdedel av landets olje importert — gjennomsnittlig cirka 620 millioner liter pr. dag. Men ifølge en rapport fra det amerikanske innenriksdepartement vil importen måtte økes til mer enn det dobbelte innen 1980.

Avhengig av utenlandsk olje

Selv om det er blitt gjort oljefunn i Alaska, finnes størsteparten av verdens kjente oljeressurser i andre land, særlig i Midt-Østen. Den amerikanske viseinnenriksminister Hollis M. Dole sier således at «dette land vil måtte vende seg dit hvor oljen finnes — i Afrika og Midt-Østen — for å dekke sitt underskudd på brensel».

En stadig større avhengighet av olje fra Midt-Østen bidrar bare til å framheve energikrisen, slik det ble påpekt i New York Times for 7. desember 1971:

«State Public Service Commission har hevdet at ’aktuelle politiske realiteter’, deriblant ’den vedvarende, ulmende konflikten mellom araberstatene og Israel’, har økt risikoen for at det skal bli avbrudd i leveransen av brenselolje til kraftverkene. Nesten all slik olje blir importert.»

Miami-avisen Herald sier: «Oljen i Midt-Østen er så viktig at De forente stater er villig til å risikere en konfrontasjon med kjernefysiske våpen for å beskytte den.» Ja, nasjonene er villige til å risikere et krigsutbrudd for å kunne skaffe seg den olje de trenger til å holde industrien i gang og skaffe drivstoff til bilene og strøm til husholdningene.

Men hvorfor kan ikke kull brukes som den viktigste energikilden i stedet for olje? De forente stater har etter sigende fremdeles store mengder kull til rådighet.

Rikelig med brukbart kull?

Problemet er at det meste av kullet inneholder altfor mye svovel. Lovene i stadig flere byer tillater ikke at kull med et svovelinnhold på mer enn én prosent blir brent. Det er grunnen til at flere og flere kraftverk erstatter kull med olje og naturgass, som er mindre forurensende. Stikk i strid med hva enkelte synes å tro, er menneskene rett og slett ikke i besittelse av den viten og tekniske dyktighet de trenger for å kunne fjerne svovel fra kull eller olje. Den 4. juni 1971 sa president Nixon i en tale om energisituasjonen:

«En betydelig flaskehals i vårt program for ’ren energi’ er det faktum at vi nå ikke kan brenne kull eller olje uten å slippe svovelinnholdet ut i luften. Vi trenger en ny teknikk som vil gjøre det mulig å fjerne svovelet før det blir sloppet ut i luften.»

Det finnes riktignok tilgjengelig kull som inneholder lite svovel. Men den slags kull ligger sannsynligvis nær jordens overflate og kan således bare utvinnes ved dagdrift. Dette er en metode som ødelegger landskapet i den grad at det er blitt framlagt lovforslag med sikte på å forby den.

Det er på den annen side både vanskelig og dyrt å utvinne kull som ligger dypt nede i jorden, og den slags kull har som oftest et høyt svovelinnhold. T. F. Bradshaw, sjefen for Atlantic Richfield Company, sa således: «Faktum er at det sannsynligvis kommer til å bli mangel på kull — i hvert fall på kort sikt — trass i disse store reservene.»

Et dilemma

Menneskene står overfor et virkelig dilemma. Vår tids industrialiserte samfunn trenger store mengder energi for å kunne fungere. Brenselreservene er ikke desto mindre i ferd med å bli oppbrukt, særlig reservene av de brenseltyper som forårsaker minst forurensning. Hvis de tilgjengelige brenseltyper blir brukt, vil folk sakte, men sikkert bli forgiftet på grunn av forurensning. Men hvis de ikke blir brukt, vil det moderne, industrialiserte samfunn sakte, men sikkert gå til grunne som følge av mangel på energi.

Menneskene kommer sannsynligvis til å treffe farlige valg for å opprettholde sitt energiforbrukende, industrialiserte samfunn. S. David Freeman, tidligere rådgiver for president Nixon i energispørsmål, uttalte således, idet han erkjente hvor alvorlig mangelen på fossile brensler er:

«Det er ikke uttømmingen av energiressurser som er problemets kjerne. . . . Kullos, små partikler og andre mulige forurensninger vil bli slynget ut i slike mengder i løpet av de neste 20 årene at det er mulig at fundamentale forandringer vil finne sted i vårt miljø.»

Det er tydelig at det er behov for en forandring, og den må komme snart. De nåværende metoder for produksjon av energi trenger å bli erstattet. Dette er en alminnelig godtatt kjensgjerning. Det ser faktisk ut til at et valg av erstatning allerede er blitt truffet, at en har valgt å gå over til å bruke atomkraft. De forente stater har bestemt seg for å utnytte denne muligheten.

Men er det trygt å bruke atomkraft? Er dette et forstandig valg? Hvordan blir elektrisitet produsert ved hjelp av atomenergi? Disse spørsmålene vil vi behandle i et senere nummer.

[Bilde på side 17]

VÅRE VIKTIGSTE ENERGIKILDER ER BORTE!

INGENTING VIRKER LENGER!

Kan dette bli resultatet av den nåværende krisen?