Det som kjennetegner sann kristendom

DE FLESTE vil være enige i at det at en tilhører et stort kirkesamfunn eller i mange år har vært medlem av et slikt kirkesamfunn, ikke utgjør noe bevis for at en utøver sann kristendom. Men hva er det som kjennetegner sann kristendom? Legg merke til hva E. M. Green sier i sin bok om hvordan de første kristne utbredte evangeliet:

«Et av de mest slående trekk ved evangeliseringen i den første tid hadde å gjøre med de menneskene som var engasjert i den. Det å bringe troen videre ble ikke betraktet som noe som var forbeholdt svært nidkjære eller offisielt utpekte evangelister. Det var alle menighetsmedlemmers forrett og plikt å utbre evangeliet. Vi har sett apostler og omvandrende profeter, fornemme og fattige, intellektuelle og fiskere med begeistring utføre den viktigste oppgave Kristus påla sin menighet. Alminnelige mennesker i menigheten så det som sin oppgave; kristendommen var i høyeste grad en lekmannsbevegelse og ble utbredt av enkle misjonærer. . . .

«Den smittende begeistring som ble lagt for dagen av så ulike mennesker av forskjellig alder, bakgrunn, kjønn og kultur, ble underbygd av det ordentlige liv de levde. Deres kjærlighet, deres glede, deres forandrede vaner og deres personlighet, som litt etter litt ble fornyet, ga det de hadde å si, stor vekt.»

Det at alle i menigheten, både gamle og unge, nidkjært er med på å utbre evangeliet, og at de har ikledd seg en kristen personlighet — det er det som kjennetegner sann kristendom.