Papaya — melon på et tre

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil

I BRASIL blir de kalt mamão. På en del av øyene i Det karibiske havet er de kjent som fruta bomba. Meksikanerne omtaler dem som melon zapote, og australierne og øyboerne i Stillehavet kaller dem papaya. Andre igjen foretrekker det latinske navnet, Carica papaya. Hva deres lokale navn enn måtte være, vil du bare finne dem, eller noen av de omkring 20 slag av dem som finnes, i de tropiske områder og i visse frostfrie subtropiske områder, deriblant Hawaii, Taiwan, Queensland og det sørlige Florida.

De er saftige, melonlignende frukter som har gagnlige virkninger helsemessig sett. De minner om kantalupper, er rundaktige eller pæreformede og kan veie opptil 11 kilo pr. stykk, er mellom 7,5 og 50 centimeter lange og vokser i klaser på 30 eller flere frukter rett på melontreet.

Dette treet ser ut som et lite palmetre, med en krone av blad, men har ikke noen sidegrener, og det blir vanligvis mellom tre og fire meter høyt. Selv om melontreet ser ut som et tre, er det i virkeligheten en plantevekst med en kjøttfull stamme i stedet for en trestamme. Noen kaller det «kjempeplanten». De sterkt flikete bladene minner om fiken- eller lønneblad, selv om de kan måle hele 60 centimeter tvers over og stilkene er hule.

Melontreet når sin fulle størrelse på mindre enn ett år. De svarte, runde, skrukkete, ertelignende frøene sitter inne i den hule frukten. Og melontreet bærer frukt når som helst på året. Vanligvis er melontreet en hunnplante som alltid produserer rikelig med rundaktige frukter. Men det finnes også hannplanter med tvekjønnete blomster som produserer sylinderformede frukter på lange stilker. Disse melontrærne blir vanligvis godt og vel fem år eldre enn hunnplantene.

Selv om papayaene minner om vanlig melon (Cucumis melo) i smak og fasong, er skallet glatt. De er til å begynne med grønne, men går i løpet av en modningstid på omkring ni måneder over til å bli gule. Fruktkjøttet er vanligvis gult eller oransjegult, men det hender også at det er laksefarget, og det er omkring to og en halv centimeter tykt. Det har svært lite fibrer, og dets karakteristiske aroma, som ikke minner om noen annen frukt, er litt søtaktig med en behagelig, moskusaktig, noe gjennomtrengende lukt.

Hvis du har anledning, burde du prøve litt papaya til frokost eller til dessert. Noen liker papayaen rå — når den er moden naturligvis — med eller uten sukker eller sitron. Mange brasilianere foretrekker den i fruktsalat sammen med bananer, mangoer og ananas. Eller de lager en deilig drikk av den ved å blande det modne fruktkjøttet i en mikser sammen med ananas eller annen frukt. Andre igjen foretrekker papayaen i form av saus. Denne sausen lages ved at en koker umodne frukter og setter til sukker og kanskje raspede kokosnøtter.

Papayaenes grønne fruktkjøtt kokt i sirup smaker også veldig godt. Andre bruker papayaen umoden, som en slags grønnsak (som de koker slik som en koker gresskar), spesielt i stuinger. Papayaen kan dessuten brukes i paier, i sorbett og i konfekt. Det går også an å lage kompott av den grønne frukten, som da enten skjæres i terninger eller raspes. Skjær frukten i terninger og la den stå i vann sammen med litt ulesket kalk (i et tøystykke) til neste dag. Skyll så terningene og kok dem sammen med sukker. Brunt sukker gir karamellsmak. Den uleskede kalken gjør at overflaten blir hard, som på kandisert frukt. Papayaene blir dessverre fort ødelagt, og det er derfor vanskelig å eksportere dem, unntagen hermetisert eller som saft i alkoholfrie drikker.

Medisinske egenskaper

Melontreet blir av og til kalt «medisintreet», og det med god grunn, ettersom hver eneste del av det har visse medisinske egenskaper. Den hule, kjøttfulle stammen er rik på vitamin A, B og C, og også på kalsium, fosfor og jern. Stammen på hunnplanten inneholder en og en halv prosent protein og mellom sju og ti prosent sukker. Melkesaften i stilkene, bladene og den umodne frukten er i høy grad anthelmintisk (noe som betyr at den ødelegger innvollsorm). De små, svarte frøene er dessuten fordøyelige og fjerner derfor alle slags uønskede parasitter i innvollene. Papayaen stimulerer fordøyelsen av proteinet i kjøtt, egg, melk, bønner og lignende fødevarer og bidrar derfor til at bukspyttkjertelen virker på rette måte. Den lindrer fordøyelsesbesvær, beskytter mot infeksjon, er til hjelp for diabetikere og folk som lider av hepatitt, og den brukes til klaring av vin og øl.

Men du spør kanskje: Hva er det som gjør denne frukten så verdifull som legemiddel? Det kan da ikke bare være dens vitaminer og mineralsalter. Nei, det er sant. Men har du noen gang hørt om enzymet papain? Det er dette enzymet som gjør at papayaen har så spesielt god virkning på fordøyelsen av proteiner. Papain, som bare finnes i papayaen, svarer til enzymet pepsin, som hører hjemme i dyreriket. Den farmasøytiske industri har lenge høstet gagn av papainet. Det kan nevnes at den største mengden papain finnes like under skallet på den umodne frukten. Mens papayaen fortsatt henger på treet, blir det derfor laget lange riper i skallet. Den hvite saften siver ut, omtrent som lateksen utsondres av gummitrær, og blir samlet i beholdere. Det lages nye innsnitt hver tredje eller hver femte dag. Etter hvert som papayaene modner, avtar mengden av saft gradvis, og når de er helt modne, kommer det ikke mer saft. Den tørkede saften er så klar til utskipning.

Hvis du bor i tropene eller besøker denne delen av verden, vil du sette enda større pris på papayaen, for da vil du kanskje være plaget av slike parasitter som hakeorm, som slår seg ned i tynntarmen og tykktarmen. Men papainet angriper og oppløser hornstoffet i overhuden på de fleste vanlige parasitter. Papain er ufarlig og er det billigste midlet mot orm i tropene. Hvis du ikke liker å spise papayaene mens de er grønne og nokså bitre, kan du kanskje heller prøve å tygge og svelge et stykke av et blad fra melontreet eller å ta en spiseskje med frø etter hvert måltid. Dette høres kanskje ikke så fristende ut, men det vil ganske sikkert beskytte ditt fordøyelsesapparat mot inntrengende parasitter. Frøene har en skarp smak, ikke ulik smaken på brønnkarse eller reddiker.

Etter et kraftig, proteinrikt måltid er det fint med en skive moden papaya. På den måten kan en unngå problemer med fordøyelsen. Hvis det er du som står for matlagingen, bør du pakke rått kjøtt inn i et stort melontreblad og la det ligge i det natten over. Du vil bli forbauset over hvor mørt kjøttet da blir. Jegere og husmødre i det indre av Brasil har gjort dette i lang tid. Når de dreper et gammelt dyr, pakker de kjøttet inn i melontreblad, og neste dag er det like mørt som kjøttet av et ungt dyr. En seig høne kan bli mør på samme måte eller ved at en gnir den inn med papayasaft. De fleste typer av mørningssalt som er i handelen, inneholder derfor papain.

Men melontreet har flere anvendelsesmuligheter. Er noen i familien av og til plaget av halskatarr? Kok da blomster av melontreet i vann, sett til brent eller brunt sukker og avsil sirupen. Da får du en fin hostemikstur. I Brasil er det mange som legger et stykke av et melontreblad på sår for at det skal gro hurtigere. De knytter ganske enkelt fast bladet direkte på såret eller det skadede stedet. Most papayafruktkjøtt blir også lagt på som omslag ved behandling av hudskader.

Nå som du vet litt mer om papayaene, vil vi minne deg om hvor du finner dem. Selv om de blir kalt meloner, vokser de ikke på en stengel. Nei, du må se opp for å få øye på dem, for de er meloner som vokser på et tre.