En utsøkt, internasjonal frukt
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I MEXICO
CHRISTOFER COLUMBUS og hans mannskap var trolig de første europeere som smakte den, da de utforsket Vestindia i 1493. Den ble sendt til kongen av Spania, og også han syntes den smakte deilig. Sjøfolk gjorde den populær i hele Amerika, og i 1548 brakte de den med seg til Filippinene for å dyrke den der.
Senere, omkring 1555, ankom den utsøkte frukten til Frankrike. Allerede på 1700-tallet ble den stolt vist fram på bordet til enkelte europeiske konger som en luksusvare. Den ble så populær at den spredte seg videre til resten av Europa og til Asia og Afrika. I dag blir den først og fremst dyrket i Brasil, på Filippinene, på Hawaii, i Mexico, i Thailand og i noen andre land som har egnet klima og jordsmonn.
Etter omkring fem hundre år har den bredt seg til områder langt fra sitt opprinnelsessted i Amerika. Vet du hvilken frukt vi tenker på? Det er ananasen.
I Mexico ble den kjent som matzatli, i Karibia som ananá og i Mellom- og Sør-Amerika som nana. Det ser ut til at spanierne var de første som kalte den piña, fordi den ligner på konglen av en furu (latin: Pinus). Nå kalles den både piña og ananás på spansk, og på norsk altså ananas. Uansett navn — de som har smakt den, er enige om at den er en fryd for ganen.
Ananasen og ananasplanten
Hvordan ser en ananas ut? Den er oval i formen og vokser midt på planten. Frukten er dekket av et hardt skall, og på toppen er det en krone dannet av mange små, forholdsvis harde, grønne blad. Selve planten har lange sverdformede blad som vokser i flere retninger ut fra stammen. Planten blir mellom 60 og 90 centimeter høy, og frukten kan veie mellom to og fire kilo.
Før ananasen vokser seg stor, ligner den veldig på en furukongle og skallet er purpurfarget. Når den har vokst til full størrelse, blir den grønn, og når den er moden, blir den vanligvis gulgrønn, grønnoransje eller rødlig. Da er fruktkjøttet søtt på smak, dufter deilig og er saftig.
Hvordan dyrker man ananas?
Hvordan kan du dyrke ananas? Først og fremst må du ha slik jord som finnes i tropiske områder — den må være sandholdig, sur og rik på organisk materiale, og så må den inneholde lite salt. Fuktigheten må også være høy. Dernest planter man et av de små skuddene som skyter opp omkring fruktens underside, og som blir stående igjen på planten når frukten blir høstet. Eventuelt kan man skjære av kronen på selve ananasen og plante den. Man må være tålmodig, for det tar over et år før planten begynner å bære frukt.
Antonio har arbeidet med ananasdyrking i over 25 år. Han forteller om en spesiell teknikk som blir brukt: «Man må legge litt kalsiumkarbid i midten av planten før frukten begynner å vokse fram. Hensikten er at man skal kunne høste alle ananasene samtidig; hvis man lar dem vokse naturlig, vokser noen raskere enn andre, og innhøstingen blir vanskeligere.»
Når ananasen har vokst til full størrelse, men ennå ikke er moden, må den tildekkes for at den ikke skal bli brent i solen. Den blir dekket med papir eller med blad fra sin egen plante. Etter en viss tid er ananasen klar til innhøsting. Nå kan du skjære av skallet og nyte frukten i skiver. Men vær forsiktig, for hvis du spiser midtstilken, kan den forårsake irritasjoner på tungen. Noen spiser derfor bare fruktkjøttet og kaster midtstilken.
Hvis du har lyst på en søt, saftig ananas, bør du ikke gå etter utseendet. Antonio holder opp en ananas for oss og forklarer: «Noen plukker ut ananaser etter fargen på skallet; de ser etter om det er grønt eller gult. Men frukten kan være moden selv om skallet er grønt. Du bør banke på den med fingrene. Hvis du da hører en hul lyd, er fruktkjøttet hvitt og smaker ingenting. Men hvis lyden er kompakt, som om frukten var full av vann, er den klar til å spises — da er den søt og saftig.» Det finnes flere arter av denne frukten, men det er den som kalles Cayena, som er mest populær.
En virkelig utsøkt frukt
I tillegg til at du kan spise frukten i skiver eller drikke ananasjuice, kan du i noen land få kjøpt bokser med ananassirup. Den velsmakende ananasen inneholder visse næringsstoffer, for eksempel karbohydrater, fibrer og vitaminer, hovedsakelig A- og C-vitamin.
I Mexico kan du nyte en leskedrikk som kalles tepache, som blir framstilt av ananasskall. For å lage denne drikken lar du skallet ligge i en glassbeholder med vann og sukker i to—tre dager. Når dette har gjæret, kan du servere det som en kjølig drikk med isbiter. Dette er en veldig forfriskende drikk som er sursøt i smaken. Skal det være et glass? På Filippinene dyrker man ananas for å utvinne fibrer fra bladene. Av bladene lager man et matthvitt, gjennomsiktig, veldig fint stoff som brukes til lommetørklær, håndklær, belter, skjorter, kjoler og barnetøy.
I løpet av de siste århundrene har man eksportert ananas til mange land hvor den ikke dyrkes. Alle som liker ananas, håper at den vil fortsette sin reise verden rundt, til glede for menneskene.
[Bilderettigheter på side 20]
Øverst: Ananas. Century Dictionary