Rasespørsmålet ryster kirkene i «Bibel-beltet»
I BEGYNNELSEN av det 19. århundre kunne en finne kirker som tilhørte en og samme religiøse organisasjon, både i nordstatene og i sørstatene. Negerslaveriet eksisterte også i begge delene av landet. Men negerslaveriet falt ikke så heldig ut i statene i nord, hvor det ble lagt større vekt på handel, industri og ekspansjon mot vest. I sør, hvor bomullsdyrkingen var grunnlaget for økonomien, gjorde imidlertid slaveriet det mulig å skaffe billig arbeidskraft.
Da landet politisk sett ble delt i to på grunn av slaverispørsmålet, ble det også delt religiøst sett. Kirkene i nord fordømte slaveriet og kalte det ’vanhellig’, mens kirkene i sør kalte det ’hellig’. Religiøse mennesker i sør benyttet enkelte skriftsteder for å forsøke å vise berettigelsen av påtvunget negerslaveri. I 1844 fant det sted en splittelse mellom metodistene i nord og metodistene i sør på grunn av slaverispørsmålet. Det samme fant sted blant baptistene året etter. I 1861, det året borgerkrigen brøt ut, ble så presbyterianerne splittet i samsvar med den politiske Mason and Dixon’s line.
Ifølge E. M. Poteat jr., som er prest i Pullen Memorial baptistkirke i Raleigh i North Carolina, gikk kirkene i sørstatene til og med så langt at de tok del i slavehandelen. Han sier: «Ikke bare kristne menn holdt slaver til ære for Gud, men kirkesamfunnene fremmet i mange tilfelle selv himlenes rike ved å leie ut slaver som var blitt Guds hus’ eiendom.»
Negerslaveriet ble således godt rotfestet i sørstatene. En bør imidlertid ikke glemme at hvis negerslaveriet var blitt en økonomisk suksess i nordstatene, hvor det tidligere hadde eksistert, ville kirkene der uten tvil ha støttet det like ivrig som deres motstykker i sørstatene gjorde.
Rasefordommer etter borgerkrigen
Etter at sørstatene led nederlag i borgerkrigen i 1865, fortsatte ikke desto mindre prestene der å holde fast ved det som de alene hadde — «Bibel-beltets» protestantisme. «Hvis vi ikke kan oppnå politisk uavhengighet, la oss da i det minste’ etablere vår åndelige uavhengighet,» sa en metodistprest fra Mississippi da Konføderasjonen endte. Publikasjonen Southern White Protestantism in the Twentieth Century av K. K. Bailey sier: «Lederne i sørstatene var overbevist om at de hvites religion i sør var av en renere form enn den som ble utøvd av det samme trossamfunn i nord.»
Det kan nok være at slaver juridisk sett fikk friheten etter borgerkrigen, men negrene fortsatte å bli holdt utenfor sosialt sett. Ekstremister i sørstatene opprettholdt de hvites overhøyhet. Til og med metodistprester og baptistprester var med i den fryktede Ku Klux Klan, som terroriserte frigitte negrer. Størsteparten av den fargede befolkning i sørstatene ble holdt nede på grunn av fattigdom og analfabetisme i mange tiår etter negerfrigjøringserklæringen i 1863.
Som følge av det hadde de fleste fargede ikke engang så mye utdannelse at de kunne lese Bibelen. Ettersom de vanligvis ikke var velkommen i de hvites kirker, begynte de å holde sine egne gudstjenester, som til å begynne med hovedsakelig besto av samtaler og sang. De laget sine egne sanger, ’negro spirituals’. De prekener som ble holdt, besto som oftest ikke av noe annet enn en bibelsk beretning som var blitt overlevert fra far til sønn, og som i høy grad var blitt fordreid i tidens løp.
Men selv om de hvite hadde gitt negrene lov til å bli medlemmer av deres kirker, ville få ha blitt det. Som forfatteren av boken Deep South sier: «Ettersom kristendommen, slik den ble personifisert ved den angelsaksiske baptist og metodist, var den eneste religion de kjente, og ettersom den var så nøye knyttet til den hvite sjef og godseier, fryktet de for at de skulle bli tvunget til å tilbringe evigheten på et sted hvor de hvites Gud ville fortsette å la dem bli utsatt for den samme grusomhet og urettferdighet som de alltid hadde erfart.»
De forente staters historie viser at negrene minst av alt har ønsket å ha noe å gjøre med en hvit Gud som er rasehater. De fleste har i stedet foretrukket sin egen fundamentalistiske religion.
Hvordan forandringer i nyere tid har virket på kirkene i sørstatene
I 1954 begynte det så å skje drastiske forandringer i sørstatene. De forente staters høyesterett nedla forbud mot segregasjon i skolene. Siden da har de fargede skapt røre i «Bibel-beltet». Murer som har holdt de fargedes sinn og ånd i trelldom i 100 år, er i ferd med å smuldre bort, og en generasjon av college-utdannete negrer står fram og tar bladet fra munnen og forlanger likestilling med de hvite.
Sørstatenes hvite overklasses gamle argumenter har mistet sin makt på grunn av det stormangrep som er blitt rettet mot dem av borgerrettslovgivningen og protestbevegelser som har hatt landsomfattende støtte. Mange mennesker har forlatt kirkesamfunn som tidligere praktiserte rasehat. De radikale forandringer som har funnet sted i løpet av de siste årene, har imidlertid også vært til skade for de fargedes kirker i sørstatene.
De fargedes kirker er blitt møtesteder hvor protestmarsjer og demonstrasjoner er blitt organisert. Fargede prester som spiller en fremtredende rolle i kampen for sosial rettferdighet, søker til og med politiske stillinger, alt fra en plass i bystyret til en plass i senatet.
Gjennomsnittsnegeren er dessuten blitt mer materialistisk som følge av kravet om likestilling. U.S. News & World Report sier: «Fargede prester legger merke til en økende religiøs likegyldighet blant mennesker for hvem den fargede kirke en gang var den viktigste støtte i livet.» (25. september 1972) Mange fargede i sørstatene er riktignok fortsatt dypt religiøse og har respekt for Bibelen. Men de plutselige forandringene på det sosiale og religiøse området har ført til at innstillingen er blitt en annen. Som en hvit sa, har en neger i sørstatene nå «liten skyldfølelse hvis han skulle bestemme seg for å forlate kirken og bli agnostiker eller ateist».
Opphevelsen av raseskillet og utbredelsen av Black Power-bevegelsen har bidratt til at fundamentalistisk religion, både «hvit» og «farget», taper terreng i «Bibel-beltet». Men hvilke andre ting har bidratt til å splitte sørstatenes forente religiøse front?
[Kart på side 5]
(Se den trykte publikasjonen)
«BIBEL-BELTET»