Svart teologi oppstår

«Mange svarte har kommet til å forbinde kristendommen med apartheid.» — Fra The Church Struggle in South Africa av kongregasjonalistpresten J. de Gruchy

MANGE svarte som er skuffet over Sør-Afrikas protestantisme, har søkt hen til noe nytt — til svart teologi. Ved hjelp av svart teologi forsøker de å forklare sin situasjon ut fra Bibelen.

I en bok som heter «The Voice of Black Theology in South Africa» (Den svarte teologis røst i Sør-Afrika), kommer Louise Kretzschmar med følgende forklaring: «Ordet ’svart’ kan forstås på to måter. Først og fremst sikter det til alle dem som tidligere ble kalt ’ikke-hvite’ eller ’ikke-europeere’, det vil si afrikanere, fargede og indere. . . . For det andre blir det å være ’svart’ oppfattet som et synonym til det å tilhøre ’de undertrykte i Sør-Afrika’.»

Svart teologi legger vekt på at svarte bør behandles med samme verdighet som hvite, fordi også de svarte er skapt i Guds bilde. Israelittenes utfrielse av Egypt og Jesu lidelser er fremherskende temaer i svart teologi. ’Gud står på de undertryktes side,’ lyder samlingsropet.

Forente anstrengelser?

Den svarte teologis forkjempere er spredt omkring i Sør-Afrikas mange kirkesamfunn, og det pågår heftige diskusjoner mellom dem. Noen er for eksempel opptatt av kommunistisk ideologi og analyserer den i sine skrifter. Andre forkaster marxismen. De er heller ikke enige om i hvilken grad de hvite bør få være med i denne nye formen for «kristendom».

Når noen kritiserer den svarte teologien og hevder at den fremmer svart nasjonalisme på samme måte som apartheidteologien fremmer hvit nasjonalisme, kommer dr. Allan Boesak, en ledende talsmann for svart teologi, med følgende svar: «Den kristne tro hever seg over alle ideologier og alle nasjonalistiske idealer.»

Men til dette repliserer Bonganjalo Goba, en prest i den kongregasjonalistiske kirken: «Jeg er uenig med Allan Boesak.» Goba hevder at det ikke er til å unngå at svart teologi «gjenspeiler det svarte samfunns ideologiske interesser. Hvis den ikke gjør det, opphører den å være svart teologi». Den lutherske biskopen dr. Buthelezi tilføyer: «Det er det samme bibelske budskapet som inspirerte afrikanderen . . . som også motiverer oss til å synge den svarte teologis sang.»

Benyttet som våpen

Itumeleng Mosala, en metodistprest som underviser i svart teologi, hevder at «svart teologi på en god måte har tjent sin hensikt som et kritikkens våpen mot hvit teologi og det hvite samfunn». Svarte teologer håper at de ved hjelp av slik kritikk skal oppnå at unge svarte holder seg i sine kirkesamfunn. Mange har forlatt dem i protest mot den måten de ser at «kristendommen» blir praktisert på innenfor kirkesamfunnene.

Andre går enda lenger og benytter svart teologi som et våpen til å få i stand politiske forandringer. Takatso Mofokeng, en prest i den svarte NG-kirken i Afrika som underviser i svart teologi, innrømmer: «Svart teologi fortsetter å virke som et nyttig redskap i den stadig pågående kampen for frigjøring.»

Et eksempel i så henseende er The Kairos Document, som er undertegnet av 156 teologer i Sør-Afrika. Det oppfordrer kirkens medlemmer «til å fjerne undertrykkelsen, ta makten fra tyrannene og opprette et rettferdig styre». Teologene erklærer: «Vi tror at Gud er i virksomhet i vår verden, og at han vender håpløse og onde situasjoner til det gode, slik at hans ’rike kan komme’ og hans ’vilje kan skje på jorden som den skjer i himmelen’. . . . Konflikten og kampen vil måtte tilspisse seg i månedene og årene som ligger foran oss, for det er bare på denne måten det er mulig å fjerne urettferdighet og undertrykkelse.»

Men er dette i samsvar med Bibelens lære? Vil Guds rike komme ved hjelp av en politisk revolusjon? Protestantismen har tydeligvis vært en kilde til splid i Sør-Afrika, men er det ensbetydende med at selve kristendommen har slått feil?