Han gjør mye trass i små muligheter

SETT at du ble lam fra halsen og ned, og at de eneste musklene du kunne bevege, var halsmusklene. Ville du synke hen i selvmedlidenhet, bli fortvilt og ønske å dø? Eller ville du innse at du kunne gjøre noe nyttig, at du likevel kunne leve et rikt, lykkelig liv og til og med forsørge deg selv? Det finnes mer enn én med et slikt handikap som det vi her har beskrevet, som har gjort nettopp det.

Ta for eksempel en mann som bor i Vancouver i British Columbia i Canada. Da han var 19 år gammel, ble han angrepet av polio og ble lammet fra halsen og ned. Denne lammelsen kalles kvadriplegi (det vil si, lammelse i alle fire ekstremiteter). Hva gjorde han? Han fikk spesiell undervisning og lærte å male, både med pensel og med palettkniv, som han holder i munnen. Han maler landskapsbilder etter hukommelsen fra kysten i British Columbia, hvor han arbeidet før han ble syk. Maleriene hans henger i regjeringsbygninger, sykehus og private hjem, og for tiden underviser han også en klasse ved Vancouver City College i kunstmaling.

Han har vært i stand til å kjøpe en varebil, slik at han og rullestolen hans kan komme hvor som helst han ønsker å dra. For å kunne sove komfortabelt må han bruke en slags «gyngeseng» på sykehuset, som i virkeligheten er hans hjem. Dette betydde at han i lang tid ikke kunne sove andre steder enn på sykehuset. Han gikk derfor i gang med å forenkle «gyngesengen» og tegnet en ny type som kunne transporteres. Nå kan han overnatte hjemme hos sin mor og også besøke andre slektninger som bor et stykke unna.

Men det som virkelig har gjort ham lykkelig, er at han har kommet i kontakt med sannheten om Guds rike, og at han som følge av det har innvigd sitt liv til Gud og er blitt døpt ved full nedsenkning i vann. Fordi han har rullestolen og varebilen, kan han være regelmessig til stede på Jehovas vitners møter. I Rikets sal er det en av hans kristne brødre som holder Bibelen for ham og de forskjellige hjelpemidler til bibelstudium som blir brukt. Denne broren rekker også hånden i været når den lamme ønsker å komme med en kommentar. Denne lamme mannen holder dessuten regelmessig taler på menighetens teokratiske tjenesteskole. Han er også lykkelig for at han av og til får det privilegium å lede menigheten i bønn.

Til tross for sitt store handikap forkynner han nidkjært om Jehova ved enhver anledning — for betjeningen på sykehuset og for venner og slektninger, deriblant for sin søster og sine to brødre. Hans mor er også et av Jehovas vitner. Han foretar gjenbesøk hos mennesker som er interessert i å få vite mer om Bibelen, og leder regelmessig et bibelstudium med en annen ung mann som er venn av en annen pasient på sykehuset.

Han er også med på å distribuere bibelske blad på gaten; når det er pent vær, kan du se ham på et travelt gatehjørne, hvor han henleder de forbipasserendes oppmerksomhet på hva som er den virkelige kilden til hans glede. Han deler også det gode budskap med andre ved å skrive brev. Disse skriver han på maskin ved hjelp av en pinne som han holder i munnen. Dessuten forkynner han pr. telefon når han er på besøk hos sin mor.

Synes du at han gjør mye trass i små muligheter? Ja, det må en i sannhet kunne si om dette innvigde kristne vitnet for Jehova. Det er en streng timeplan han har satt opp for seg selv — han forsørger seg selv ved å male fire-fem timer hver dag, er til stede på alle menighetens møter og forbereder seg til dem og tar fullt ut del i det arbeid som består i å forkynne Rikets budskap for andre. Alt dette foruten det eksempel han setter ved sin trofasthet, sin besluttsomhet og sitt harde arbeid, gjør at han er en kilde til virkelig oppmuntring for dem han omgås.