Hvorfor dollarens kjøpekraft er blitt mindre
I FEBRUAR ble den amerikanske dollar devaluert med ti prosent. Det var den andre devalueringen på cirka 14 måneder. Hvorfor skjedde dette?
For å forstå de viktigste grunnene til at dollaren i den senere tid har sunket i verdi, må vi kaste et tilbakeblikk på den rolle den har spilt på det internasjonale plan siden den annen verdenskrig.
Dollarens rolle etter den annen verdenskrig
Da den annen verdenskrig var slutt, var De forente stater verdens rikeste land. På grunn av de enorme gullreservene ble dollaren grunnlaget for internasjonale faste valutakurser. Den nøyaktige verdi av andre lands valuta ble med andre ord fastsatt etter deres verdi i forhold til den amerikanske dollar, som det var gulldekning for.
Dette hadde på den tiden visse fordeler. Amerikanske fabrikker var ikke blitt ødelagt under krigen, slik tilfellet var med fabrikkene i Europa. Europa trengte amerikanske produkter. Amerika trengte å holde den store arbeidsstokken fra krigen sysselsatt. En fast kurs for de forskjellige lands valuta basert på dollaren framskyndte gjenoppbyggingen av en krigsherjet verden. Store amerikanske selskaper kunne drive internasjonalt kjøp og salg i forvissning om at de fremmede valutaers verdi ville holde seg forholdsvis konstant i lengre tid.
Årene etter krigen var gode år for amerikanerne. Rike selskaper solgte til tidligere allierte og fiender i Europa. Når amerikanske forretninger gjorde det godt, ga de på sin side den amerikanske regjering økte skatteinntekter.
Hva er det så som er årsaken til forandringen? Hvorfor har dollaren sunket i verdi?
Dollaren synker
Det har oppstått det en kaller et underskudd på «betalingsbalansen». Det vil si at amerikanerne bruker flere penger utenfor landet enn de bringer inn i landet. Som vi har sett, har amerikansk industri brukt enorme summer i andre land. Amerikanske turister tar også med seg dollar til oversjøiske land. Enda flere dollar blir sendt utenlands ved at amerikanerne opprettholder militære baser og fortsetter utenlandshjelpen.
Men samtidig har Europa vokst seg sterkere hva industri og økonomi angår. De européiske nasjoner lager mer av sine egne produkter i stedet for å kjøpe av amerikanerne. Flere og flere varer blir dessuten solgt til De forente stater. Nå importerer landet i virkeligheten mer enn det eksporterer.
I 20 år har dollarens problemer økt. Det amerikanske bladet Time gir følgende resymé av situasjonen:
«Den dypeste årsaken til dollarens svake stilling er at helt siden begynnelsen av 1950-årene har De forente stater levd over evne. Forbrukere, forretningsmenn, turister og regjeringen har brukt milliarder hvert år på å bygge fabrikker i Europa, kjøpe japanske biler og kameraer, sole seg på rivieraen, gi hjelp til utlandet, stasjonere tropper rundt om i verden og føre den kostbare krigen i Vietnam.»
Det er forståelig at andre land etter hvert mistet tilliten til dollarens verdi. Utenlandske sentralbanker kjøpte ikke desto mindre alltid opp overskudd av amerikanske dollar i sine land. Hvorfor?
For å redusere antallet av dollar i omløp. For mange dollar ville senke prisen. Hvis dollarens verdi sank, ville den lokale valuta, som var basert på dollaren, øke i verdi. Enhver gjenstand som det fremmede landet eksporterte, ville da koste mer på det vanlige amerikanske marked. Amerikanerne ville slutte å kjøpe. Salget ville gå sterkt tilbake. Forretningsverdenen og regjeringene ville bli skadelidende. Dette måtte ikke få skje.
Dollarne fortsatte således å hope seg opp utenfor De forente stater. I februar i år ble det anslått at dollarbeholdningen i andre land var på hele 80 milliarder.
«Spekulanter» i andre land som sitter inne med store summer amerikanske dollar, har økt dollarens problem. Konserner og enkeltpersoner selger sine dollar for en annen sterk valuta, som oftest tyske mark eller japanske yen. Når verdien av disse valutaene stiger, selger spekulantene enda en gang. Men i forbindelse med denne transaksjonen kjøper de flere dollar enn de solgte.
Når mange spekulanter på en gang selger en mengde dollar, oppstår det en krise. Utenlandske regjeringer har ikke de nødvendige ressurser til å holde tritt med salgene. Hva er det beste en kan gjøre i en slik situasjon? Å devaluere dollaren!
Dollaren blir devaluert
Dollarens verdi ble altså nedskrevet, mens verdien av sterke utenlandske valutaer ble stående uforandret. Dette skjedde første gang i desember i 1971. Men det ble nødvendig å treffe ytterligere tiltak! Én devaluering var ikke nok. Hvorfor ikke?
Fordi de viktigste av de faktorer som lå til grunn for devalueringen, fremdeles var til stede. Amerikanerne fortsatte å importere mer enn de eksporterte. Og inflasjonen i landet vedvarte; slike nødvendige ting som matvarer var allerede dyre og fortsatte å stige i pris.
En ny devaluering ble således nødvendig i februar i år. Satte den en stopper for frykten utenfor De forente stater? Nei! Rett etter den andre devalueringen fant faktisk et av de mest omfattende salg av amerikanske dollar i historien sted. Det var tydeligvis nødvendig med flere justeringer. Hva ble gjort?
Den flytende dollar
De forente stater ble enige med 13 av de store ikke-kommunistiske landene om ikke lenger å ha en fast valutakurs. Dollaren skulle nå over på flytende kurs, det vil si, dens verdi i hvert land skulle fastsettes på grunnlag av tilbud og etterspørsel.
Minst seks européiske land gikk med på også å la sin kurs flyte. De fastsatte en fast valutakurs seg imellom, men deres valuta skulle flyte overfor den amerikanske dollar. En slik ordning tar motet fra spekulantene. Før visste de på forhånd at visse valutakurser ville være uforandret; en slik garanti har de ikke lenger.
Vi mener ikke hermed å si at dollaren ikke lenger innehar en sentral stilling i finansverdenen. Det har den. En viktig grunn til det ble påpekt i det amerikanske tidsskriftet Newsweek for 19. mars 1973:
«De forente stater er dessuten fremdeles i besittelse av de mest endelige og avgjørende ’finansielle’ reserver: de kjernefysiske våpen og den militære makt, som en høytstående vesttysk talsmann uttrykte det, alene sikrer ’vår frihet, hele vårt levesett’.»
Men på det nåværende tidspunkt er resultatet av det som har skjedd siden slutten av 1971, at dollaren har mindre kjøpekraft både i hjemlandet og i utlandet. Hvordan vil disse forandringene gjenspeile seg i den alminnelige handel?
Virkninger på dem som bruker dollaren
Hvilke virkninger de siste økonomiske tiltakene vil ha på amerikanerne på lang sikt, gjenstår ennå å se. Men det umiddelbare resultat er økte priser på utenlandske varer og ytelser.
En populær, tyskprodusert bil steg i pris fra 2059 dollar til over 2200 dollar etter devalueringen av dollaren i februar. Japanske biler kommer til å stige enda mer i De forente stater.
Ferier og reiser vil bli dyrere for amerikanerne, fordi hotellopphold, mat og transport nå koster flere dollar i Europa, Sovjetunionen og Japan enn tidligere.
Det hardeste slaget for mange amerikanske familier er imidlertid at prisene på dagligvarer skyter i været. Matvarer, som er dyre fra før, kan ventes å fortsette å stige i pris på grunn av devalueringen. Hvorfor? Fordi hovedvekten nå blir lagt på eksport av varer; det blir lagt vekt på salg, ikke kjøp, i et forsøk på å bygge opp handelsbalansen i De forente staters favør. Når matvarene blir solgt til utlandet, blir det mindre for amerikanerne å kjøpe, og prisene stiger.
Oljen — en annen nødvendighetsartikkel i den moderne verden — kommer i stadig større utstrekning fra Midt-Østen og Sør-Amerika. Den vil komme til å koste enda flere amerikanske dollar. Som følge av det vil brenselolje, bensin og med tiden også elektrisk kraft uten tvil bli dyrere.
Nødvendighetsartiklene blir også berørt på en annen måte. Den amerikanske industri bruker råstoffer fra utlandet. Bauxitt til aluminiumsindustrien kommer fra Jamaica og Surinam; ull til kåper og frakker, gensere og dresser kommer fra Australia. Ettersom dollarens kjøpekraft er mindre i disse landene, vil det ferdige amerikanske produkt koste tilsvarende mer.
Vil det at dollarens kurs flyter, løse problemene for godt? Mange økonomer er begeistret for opphevingen av faste valutakurser. Men de fleste innrømmer også at framtiden er usikker. Ordningen med flytende kurs kan i beste fall være en overgangsordning. H. S. Houthakker, som er professor i økonomi ved Harvard universitet, sier: «Vi må ikke oppgi å søke etter et mer stabilt internasjonalt pengesystem.» Ekspertene er ikke sikre på hvilke forandringer dollaren og andre valutaer går i møte.
Uansett hvilke tiltak økonomene treffer i framtiden, må det finne sted enda større forandringer før menneskene kan oppnå virkelig sikkerhet. De forandringer som må til, er langt mer omfattende enn det mennesker kan få i stand. Men Gud har lovt å innføre slike forandringer, ikke ved å lappe på den nåværende, selviske ordning, men ved å utslette den og innføre en fullstendig ny tingenes ordning, en ordning hvor det vil herske rettferdighet. — 2 Pet. 3: 11—13.
Det kan ikke være tvil om at Gud har makt til å gjøre dette. I Bibelen har han dessuten uttrykkelig sagt at det er hans hensikt å gjøre dette, og det i vår generasjon. Har du et oppriktig ønske om å få leve i en slik rettferdig, ny ordning? Hvis du har det, bør du be Jehovas vitner om å få flere opplysninger. De vil med glede hjelpe deg, og det vil ikke koste deg noe.