Handelskrig — hvordan det berører deg

EN AMERIKANSK misjonær i Japan fikk 2000 dollar av sin mor i november 1985 for å kunne reise hjem på ferie sommeren etter. Hvis han hadde vekslet pengene med én gang, ville han ha fått 400 000 yen, siden kursen var 200 yen for en dollar. Men han bestemte seg isteden for å vente til han skulle kjøpe flybilletten i juli 1986. Da hadde valutakursen gått ned til 160 yen for en dollar, så nå var pengene hans verd bare 320 000 yen. Han tapte 80 000 yen (omkring 3700 kroner) bare fordi han satt med pengene i sju måneder. Det som skulle ha vært nok til flybilletter til ham og hans kone, viste seg å bli altfor lite.

Det er ikke bare de som reiser fra ett land til et annet, som blir berørt av den synkende dollarkursen. Mange som kjøper varer som er importert fra andre land, for eksempel fra Japan, merker også den vanskelige situasjonen. Undersøkelser viser at importerte biler, kameraer, ur og også viner og oster har gått opp med mellom 10 og 20 prosent i pris det siste året. Et japansk kvalitetskamera som kostet 400 dollar i oktober 1985, kostet 450 dollar i juni 1986. Det vil si at prisen hadde gått opp med 12,5 prosent. «Ytterligere svingninger i valutakursen vil sannsynligvis føre til flere prisøkninger enn vi har hatt hittil,» sier en amerikansk finansanalytiker.

Høyere konsumpriser er bare én side av saken. Industrier i Japan og Vest-Tyskland er hardt presset av denne økonomiske helomvendingen. Selv om prisen på det samme kameraet på noen måneder gikk opp fra 400 dollar til 450 dollar i amerikansk valuta, falt den i virkeligheten fra 98 000 yen til 78 000 yen i japansk valuta. Det ble derfor meldt at en av de største elektriske fabrikantene i Japan taper 30 millioner dollar hver gang dollarkursen går ned én yen. Noe lignende skjer innen bil-, stål- og tekstilbransjen og andre bransjer som er avhengig av eksport.

For å kunne fortsette å være konkurransedyktige begynte gigantene i industrien å skjære kraftig ned på kostnadene og å redusere fortjenestemarginene. Mindre firmaer som ikke klarte å bære tapet, gikk bankerott. Mainichi Shimbun, Tokyos største avis, skrev at 292 firmaer gikk konkurs mellom oktober 1985 og august 1986. Som følge av det fikk japanske arbeidere i fjor den minste lønnsøkning på 31 år — et gjennomsnitt på 4,5 prosent. Og arbeidsløsheten kom opp i 2,9 prosent av arbeidsstyrken, den største prosentdel siden 1953. Man frykter at prosentdelen «kanskje kommer opp i sju—åtte prosent», ifølge formannen i Japans fellesorganisasjon av arbeiderforeninger.

Hva den dårlige handelsbalansen har ført til

Men hvorfor falt dollaren? Enkelt sagt var det på grunn av handelskrig innen det internasjonale, svært konkurransepregede næringsliv. Noen land klarer å eksportere flere varer enn de importerer, og får dermed handelsoverskudd. Canada har for eksempel et årlig handelsoverskudd på 18,6 milliarder dollar, og i 1986 eksporterte Japan varer som var verd 82,7 milliarder dollar mer enn de varene landet importerte.

Men USA og andre land importerer nå langt flere varer enn de eksporterer. Det er lett å se hva denne situasjonen gjør med et lands økonomi. Det resulterende handelsunderskuddet skaper alvorlige problemer med arbeidsløshet og retter et slag mot landets økonomiske stabilitet.

Fordi verdensøkonomien for en stor del er avhengig av at økonomien i USA er solid, kom finansministrene og bankmagnater i de fem ledende industrilandene sammen i september 1985 og ble enige om å redusere kursen på dollaren i forhold til andre sentrale valutaer i verden. Man mente at en lavere dollarkurs ville gjøre varer fra USA billigere og mer konkurransedyktige i andre land. Dette ville bety et oppsving for USAs eksport. På hjemmemarkedet ville etterspørselen etter importerte varer bli mindre, for de ville nå koste mer. Teoretisk sett skulle så dette føre til at USAs handelsunderskudd ble redusert.

Siden planen ble iverksatt, har dollarkursen sunket med cirka 20 prosent i forhold til mark, yen, franc og andre sentrale valutaer. Men har dette snudd tendensen hva handelsunderskuddet angår? «Til tross for at valutakurser ble endret, vil ikke det bilaterale handelsunderskuddet bli redusert i år,» sa Malcolm Baldridge, USAs handelsminister, i en tale til Japans ledende forretningsfolk og regjeringsmedlemmer i fjor.

Importerte varer er faktisk like etterspurt blant amerikanske forbrukere som før. Rapporter viser for eksempel at USA importerte omtrent like mange japanske biler i 1986 som i 1985. Siden prisen pr. bil gikk opp, men det samlede antall som ble importert, var omtrent det samme, fortsatte i virkeligheten dollarverdien av importvarer å gå opp istedenfor ned. USAs handelsunderskudd gikk opp fra 118 milliarder dollar i 1985 til en rekord på 175 milliarder dollar i 1986. Omkring en tredjedel av dette enorme underskuddet oppstod i handelen med Japan!

Det som skjer i Japan og USA, skjer også andre steder. Handelskrigen berører oss alle. Hva er årsaken til den? Hva kan gjøres med den? Og finnes det en varig løsning?

[Bilde på side 3]

Hvorfor gikk prisen på et japansk kvalitetskamera opp fra 400 dollar til 450 dollar i amerikansk valuta bare på noen måneder?