Tidevannet i Fundy-bukten

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada

FORRIGE gang jeg besøkte Fundy-bukten, var i min barndom, men førsteinntrykket var det samme nå som den gangen — jeg hadde vondt for å tro mine egne øyne. Bryggen raget over ni meter opp i været, men båten som var fortøyd til den, sto på det tørre, eller rettere sagt, i en muddersjø.

«Hvem er det som har trukket ut proppen?» spurte jeg for spøk en fisker som holdt på med utstyret sitt. Jeg syntes jeg kunne ane et resignert tonefall da han rolig svarte: «Det er fjære. Klokken halv tre i ettermiddag blir det flo.» På denne måten ble jeg for annen gang presentert for Fundy-bukten, som gjør krav på å ha den voldsomste flo- og fjærevariasjon i verden.

Fundy-bukten ligger i Nord-Atlanteren mellom de kanadiske kystprovinsene Nova Scotia og New Brunswick. Innerst inne er bukten delt i to mindre bukter, Minas-bassenget og Chignecto-bukten. Det er her Fundy trekker sammen sine «muskler» og forårsaker en tidevannsforskjell som kan nå opp i 15 meter.

Hvorfor det blir flo og fjære

Vannet stiger, og vannet synker — det blir flo eller høyvann, og det blir fjære eller lavvann. I Fundy-bukten som i de fleste andre kystområder ved Atlanteren inntreffer dette to ganger hvert månedøgn, det vil si, to ganger i hver periode på 24 timer og 50 minutter. Dag etter dag fortsetter dette endeløse kretsløpet, akkurat som det har gjort helt siden Noahs tid. Hvorfor? Hva er det som forårsaker denne pulserende rytmen, som kan beregnes så nøyaktig?

Forklaringen ligger i store trekk i gravitasjonsloven. Både solen og månen øver en sterk tiltrekning på jorden og havene på den. Den kolossale avstanden til solen gjør at dens tiltrekningskraft blir mye mindre enn månens. Fordi avstanden mellom jorden og disse himmellegemene varierer fra dag til dag, varierer også deres tiltrekningskraft. Dessuten har det at månens deklinasjon nord eller sør for jordens ekvator stadig forandrer seg, innvirkning på beregningen av når tidevannet veksler forskjellige steder på jorden. Disse hovedårsakene gir oss imidlertid ikke hele bildet av situasjonen. Vitenskapsmennene kan nevne en lang rekke andre medvirkende faktorer, faktorer som riktignok hovedsakelig har å gjøre med de geografiske forhold på de enkelte steder.

Men hva er grunnen til at det blir flo og fjære to ganger pr. månedøgn i Fundy-bukten? Husk at gravitasjonen påvirker både den faste jordskorpen og vannet, men vannet blir mer påvirket fordi det ikke er fast.

Flo inntreffer på et bestemt sted et visst antall timer og minutter etter at månen har passert stedets meridian, noe som gjør at havoverflaten blir «løftet opp» og resulterer i «direkte» tidevann på den siden av jorden som er vendt mot månen. Men på den stikk motsatte siden av jorden vil det også bli flo. En kan kanskje si at jordskorpen her blir trukket ned og forårsaker «motsatt» tidevann.

Det er imidlertid verdt å merke seg at ikke alle kystområder på jorden har halvdaglig tidevann, det vil si tidevann to ganger i døgnet, i likhet med Fundy-bukten. Halvdaglig tidevann er riktignok det mest alminnelige, men forskjellige steder på jorden blir det flo og fjære bare én gang i løpet av et månedøgn. Vi sier at tidevannet er heldaglig. Forklaringen på dette er ikke enkel, men ifølge oseanografene er dette fenomenet hovedsakelig et resultat av at krefter som skyldes forskjellige tidevannsstrømninger og lokale geografiske forhold, opphever hverandre.

Forskjellen mellom flo og fjære kalles «amplityde». Denne forskjellen er størst ved fullmåne og ved nymåne. Den «springflo» som da oppstår, er et resultat av at solen og månen befinner seg på linje med jorden, slik at de virker i samme retning. Når månen står i første eller siste kvarter, inntreffer det «nippflo», den minste veksling i vannstanden. Grunnen er at månen da står i 90 graders vinkel fra solen, og den samlede tiltrekningskraft blir bare omtrent halvparten av tiltrekningskraften fra månen alene. Ved Economy Point i Minas-bassenget kan forskjellen mellom flo og fjære komme opp i 16 meter ved springflo. Ved nippflo er forskjellen mye mindre, men likevel imponerende, nemlig sju meter.

Fra tid til annen slår jordens «puls» virkelig kraftig, for eksempel når en sterk vind eller storm fra havet forsterker en høyvannsbølge. En slik kraftig brottsjø som kommer med tidevannet, kan forårsake store ødeleggelser.

Hva er spesielt med Fundy-bukten?

Men hva er det som gjør tidevannet i Fundy-bukten så spesielt framfor tidevannet andre steder på jorden? Når vi ser litt nærmere på kartet, vil vi få det spørsmålet delvis besvart.

Vannet blir dirigert inn i Fundy-buktens trakt-lignende munning av en kjempemessig «not» som dannes av den buede kystlinjen til de tilstøtende amerikanske statene Maine, New Hampshire og Massachusetts. Når dønningen kommer inn i bukten, blir vannet presset sammen fordi bukten stadig blir smalere og bunnen stiger gradvis. Som følge av dette blir den rolige dønningen forvandlet til en voldsom vannmasse som blir kastet mot det innerste av bukten. Dette er grunnen til at det er så store variasjoner mellom flo og fjære langs hele Fundy-bukten. I St. Marys bukt ved munningen av Fundy-bukten er det blitt målt en forskjell på cirka sju meter, mens det i Chignecto-bukten og i Minas-bassenget er blitt målt en forskjell på henholdsvis 14 og 16 meter.

En annen faktor som medvirker til tidevannsskiftningene i Fundy-bukten, er det vi kaller resonans. Hvis du setter vann i en beholder i bevegelse, vil vannet svinge fram og tilbake og ofte skvulpe over i sidene. Havene inneholder mange slike naturlige «beholdere», og en av disse er Fundy-bekkenet. Alle havbekkener har sin egen svingeperiode, som bestemmes av lengden og dybden. Tidevannet i Fundy-bukten beveger seg som nevnt fram og tilbake to ganger i døgnet (hver gang det har gått 12 timer og 25 minutter), og dette havbekkenets lengde er bare en tanke for kort til at det er i fullkommen resonans med solens og månens rytme. Dette er en av de viktigste grunnene til at Fundy-bukten har den voldsomste flo- og fjærevariasjon i verden.

Flodbølger

Stillheten på bryggen ble plutselig brutt ved at min venn fiskeren sa: «Hvis du vil se en bore, er det best du kommer deg av gårde.» Det hadde jeg nesten glemt. Synet av en bore er noe en ikke bør gå glipp av når en besøker Fundy-bukten. Det er offentliggjort tabeller til gagn for dem som ønsker å se dette naturfenomenet.

En «bore» er en høy flodbølge som oppstår når det kraftige, innadgående tidevannet støter sammen med vannet i en elvemunning. Det oppstår da en vegg av vann som ser ut til å kjempe seg fram oppover elven. Dette merkelige fenomenet gjør seg ikke gjeldende i alle elver. Som oftest finner det sted der hvor det er forholdsvis grunt vann, og hvor elveleiet plutselig skråner bratt.

Slike flodbølger oppstår i en rekke av de elvene som munner ut i Fundy-bukten; noen av dem er bare noen få centimeter høye, mens andre er mye større. I byen Moncton, 30 kilometer inne i landet fra Chignecto-bukten, stanser turistene til stadighet opp for å se på den ti-tolv meter høye boren på Petitcodiac-elven. Selv om disse flodbølgene er imponerende, er de imidlertid små sammenlignet med dem som inntreffer i Fuchun-elven i China og Amasonas i Sør-Amerika. På Amasonas kan en se noe som ligner en foss, og som er halvannen kilometer bred og opptil fem meter høy, bevege seg oppover elven med en hastighet på over 20 kilometer i timen. Ja, jordens tidevann er virkelig en stor kraft å kjempe med.

De innretter seg etter tidevannet

I mange hundre år er livet og virksomheten ved sjøen blitt dirigert av tidevannsrytmen. Fiskerflåten, handelsmennene og marinefartøyene ble berørt. Skipsverftene på Nova Scotia, som var blant de travleste i verden i seilskutenes tid, innrettet seg etter tidevannet. Skipsfarten nå i det 20. århundre gjør det også — i Fundy-bukten.

Mange fiskere langs Fundy-bukten regulerer den dag i dag sin virksomhet etter tidevannet. Et av de fiskeredskaper de bruker, de såkalte weirs, som består av nett som er festet til høye påler, er faktisk slik at det er selve tidevannet som fisker. Når det er flo, er det bare toppen på pålene som er synlig over vannflaten. Når så vannet strømmer ut av bukten og det blir fjære, blir fisken liggende igjen ved nettet. Så snart det er blitt fjære, kjører fiskeren med lastebil over slammet og ut til nettet og henter fisken. Han må skynde seg og komme ut til fisken før de allestedsnærværende flokkene av sultne gråmåker kommer. Det er imidlertid en enda viktigere grunn til at han ikke har noen tid å miste — tidevannet, som nå er på vei innover igjen, skyller med seg alt som er i dets vei.

Det er ikke noe nytt at menneskene bruker bølgene som kraftkilde. Den første vannpumpestasjon i London fikk sin energi fra et vannhjul som ble drevet av tidevannet, og som var innebygd i den gamle London Bridge. Et kloakkpumpeanlegg som benyttet tidevannet som drivkraft, var fortsatt i bruk i Hamburg i 1880. Tidevannet i Fundy-bukten er blitt utnyttet i forbindelse med sagbruk og lignende. Et sagbruk som benyttet tidevannet som kraftkilde, var i drift i Maine så sent som for 20 år siden.

Men å utnytte energien i Fundy-bukten i større omfang viste seg å være en helt annen sak. I vårt århundre har en foretatt en rekke undersøkelser for å finne ut om det lar seg gjøre. Den mest omfattende undersøkelsen ble foretatt ved Passamaquoddy-bukten, som ligger på grensen mellom New Brunswick og Maine. Ikke noen av gangene har det lykkes menneskene å utnytte disse voldsomme tidevannsstrømningene. Det hele har strandet på dårlig samarbeid, manglende teknisk innsikt og pengemangel.

Fundy-bukten igjen

Enda en gang befinner Fundy-bukten seg i brennpunktet. Hva er grunnen til det?

Forsøk som er blitt gjort på det tekniske område, har ført til at det ikke lenger er bare ønsketenkning at tidevannsenergien skal kunne utnyttes, men at en nå kan gjøre seg beskjedne forhåpninger om at det virkelig er mulig. Det har vært drevet stadig mer intens forskning på det internasjonale plan, og to tidevannskraftverk er nå blitt opprettet. Det ene er et lite forsøksprosjekt i Kislaya-bukten, 960 kilometer nord for Murmansk i Sovjetunionen. Det andre er et stort kraftverk ved munningen av elven Rance i Frankrike, som for tiden har en årlig energiproduksjon på 544 millioner kilowattimer. «Det lar seg altså gjøre!» sier ingeniørene, som nå er ivrige etter å prøve krefter med tidevannet i Fundy-bukten.

En har dessuten funnet en ny løsning på et grunnleggende problem med hensyn til utnyttelsen av tidevannskraften, nemlig det forhold at den maksimale energiproduksjon inntil ganske nylig var avhengig av tidevannets naturlige rytme og følgelig ikke nødvendigvis inntraff samtidig med de perioder da en trengte energi. Framstillingen av en ny type turbiner, som kan produsere kraft ved begge strømretninger og gå som pumper i begge retninger, og av generatorer som også kan gå som motor, foruten arrangementer som muliggjør en mer regelmessig, daglig energiproduksjon, har fått mange til å se mer optimistisk på mulighetene for å utnytte tidevannskraften.

Det som nå kanskje i første rekke er årsaken til at oppmerksomheten blir rettet mot Fundy-bukten, er energikrisen. I forbindelse med den gjør det seg også gjeldende stadig større bekymring på grunn av forurensningen. Tidevannskraften er spesielt «ren» og forurenser ikke atmosfæren, jordsmonnet eller vannet. Tidevannskraften er dessuten ikke begrenset, slik mineralene er. Den er like pålitelig som tidevannet selv.

Behovet for energi er der; energiforsyningen er tilgjengelig; en kan nå gi seg i kast med de fleste av de tekniske problemene, som riktignok er vanskelige og kompliserte. Hva er det som hindrer tidevannet i Fundy-bukten i å være til større nytte for menneskene? Det er penger! Finansieringen av et slikt kolossalt prosjekt, med de enorme bygningsomkostningene, høye rentesatser og økende inflasjon, er virkelig en hindring! I en verdensomfattende tingenes ordning hvor det stort sett er den finansielle side av saken som bestemmer hva som skal prioriteres, kan dette vise seg å være det som på det nåværende tidspunkt hindrer at Fundy-buktens tidevann blir utnyttet til gagn for menneskene.

[Kart på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

NEW BRUNSWICK

CHIGNECTO-BUKTEN

PASSAMAQUODDY-BUKTEN

MAINE

N.H.

ATLANTEREN

FUNDY-BUKTEN

NOVA SCOTIA

MINAS-BASSENGET

ST. MARYS BUKT