Kraft fra tidevannet

Av Våkn opp!s medarbeider i Canada

ENERGI! Vårt moderne samfunn har en uslokkelig tørst etter energi. Siden oljekrisen i 1973, som førte til en sterk økning i oljeprisene, har vitenskapsmennene lett etter alternativer til fossilt brennstoff. Krigen i Persiabukta viste hvor alvorlig mange land ser på et mulig brudd på oljetilførselen fra Midtøsten.

Prøveprosjekter som før er blitt foreslått, men så lagt på is i mindre kritiske tider, blir nå vurdert på nytt. Hvordan kan for eksempel det mektige tidevannet brukes? Kan det utnyttes økonomisk til å produsere elektrisitet?

For noen år siden begynte kanadiske ingeniører å interessere seg for det helt spesielle tidevannet i Fundybukta. Bukta ligger mellom de to kanadiske provinsene Nova Scotia og New Brunswick ved Atlanterhavet, og den er kjent for sitt tidevann. Med en differanse mellom flo og fjære på opptil 16 meter har den en av verdens største tidevannsforskjeller. Frankrike og Sovjetunionen hadde allerede tidevannskraftverk i drift, så hvorfor kunne ikke det samme gjøres i Canada?

Det ble foreslått et fullt utarbeidet prosjekt som vil produsere 4800 megawatt — 6,5 millioner hestekrefter — elektrisk kraft. (Til sammenligning produserte et kjernekraftverk i New Brunswick bare 600 megawatt.) Kostnadene ved et slikt prosjekt vil imidlertid bli astronomiske — i 1981 ble de anslått til omkring fem milliarder kanadiske dollar (31 milliarder kroner).

Prøvekraftverket

Regjeringen var forsiktig og satte først i drift et prøvekraftverk for å teste ut konstruksjon og effektivitet. Det kalles Annapolis tidevannskraftverk og ligger ved en demning i Annapolis-elven. Denne elven renner ut i Annapolis-bassenget, som er et tidevannsbasseng som løper ut i Fundybukta nær byen Annapolis Royal i Nova Scotia. Kraftverket kostet 55 millioner dollar (340 millioner kroner), og det begynte å produsere elektrisk kraft i 1984.

I løpet av ett av de senere årene ble Annapolis tidevannskraftverk besøkt av mer enn 40 000 mennesker, og noen av dem kom så langt borte fra som Sibir og Kina. Ved første blikk kan imidlertid kraftverket virke skuffende, siden en bare kan se en enkel, toetasjes betongbunker som ligger ute på en kort vei på demningen — det er ikke mye som vitner om at dette er Nord-Amerikas første tidevannskraftverk.

Det er heller ikke mange travle ingeniører å se. Kraftverket blir styrt av datamaskiner omkring 100 kilometer borte, så det er bare noen få vedlikeholdsarbeidere der. Likevel produserer det rundt 30 millioner kilowattimer strøm i løpet av et år — nok til å dekke behovet til 8000 hjem. Hvordan skjer det?

Hvordan det virker

Over 30 meter under overflaten ligger hemmeligheten bak kraftverkets suksess — den vanndrevne turbinen. Den virker på en forbausende enkel måte. Turbinen ligger på en liten øy som er forbundet med land på begge sider ved hjelp av en demning. Når tidevannet i Fundybukta stiger, renner vannet fra Annapolis-bassenget gjennom sluser i demningen til et stort vannmagasin ovenfor. Når vannstanden er på det høyeste, blir alle slusene stengt.

Når tidevannet så har sunket nesten fem meter, blir slusene åpnet, og vannet i vannmagasinet strømmer tilbake til Annapolis-bassenget gjennom turbinen. De voldsomme vannmassene driver turbinen, som produserer elektrisk kraft. Siden kraftverket er i drift når tidevannet synker, produserer det strøm bare 11—12 timer i døgnet.

Det ble utviklet en prøveturbin på 7,5 meter i diameter som var tilpasset slike forhold. De magnetiske polene på dynamoen, som produserer strøm når turbinen roterer, er festet til turbinen og roterer med den. (Vanlige turbiner driver vanligvis en aksel som igjen driver dynamoen.) Resultatet blir en mer kompakt turbin som virker effektivt når vannhastigheten er forholdsvis lav.

Vil ikke saltinnholdet i vannet skape problemer for utstyret? Saltvannets korroderende virkning har vært et stort problem, men ingeniørene har mestret det ved å sende små ladninger med elektrisk strøm gjennom vannet for å hindre korrosjon.

Tidevannskraftverkenes framtid

Hvis det store tidevannskraftverket som er planlagt i Fundybukta, skal bli til virkelighet, vil det komme til å bestå av mer enn 100 slike turbiner som den i Annapolis-området. De vil bli plassert på en åtte kilometer lang demning over den østlige forgreningen av bukta.

Det å demme Fundybukta delvis opp for å få elektrisk kraft kan imidlertid forårsake alvorlige problemer. De enorme økonomiske kostnadene er én kilde til bekymring. I tillegg er man bekymret for de skadene miljøet kan bli påført. En eventuell endring av tidevannsnivået i Fundybukta på flere tommer kan føre til at store kystområder blir oversvømt av saltvann. Rutene for fiskens vandring kan også bli forandret, og det kan blant annet hindre visse sildefisker i å vende tilbake til ferskvann.

Ikke desto mindre fortsetter Nord-Amerikas første tidevannskraftverk, prøveprosjektet i Annapolis-området, å produsere strøm til ledningsnettet i det østlige Canada. Likevel er dette bare en liten dråpe av det som trengs for å slokke landets veldige tørst etter energi.

[Bilde på side 26]

Vannmagasinet

Tidevannskraftverket lar vannet renne tilbake når tidevannet synker

Kontrollslusene åpnes for å slippe tidevannet inn og lukkes for å holde vannmagasinet fullt

Fundybukta

[Rettigheter]

Med tillatelse av Nova Scotia kraftselskap