Hva sier Bibelen?
Godkjenner Gud kunstig inseminasjon?
DET første kjente tilfelle av kunstig inseminasjon hos mennesker daterer seg tilbake til 1799. London-legen John Hunter brukte da denne metoden for å gjøre en kvinne fruktsommelig med sæd fra hennes egen mann. Men først i de senere år er det blitt relativt vanlig å benytte kunstig inseminasjon, med det resultat at tusener av barn er blitt født hvert år som en direkte følge av det. Når ektepar tyr til kunstig inseminasjon, skyldes det vanligvis at ektemannen er steril. Sædgiveren forblir som regel anonym.
I århundrer er kvinner som har fått barn med andre enn sin ektemann, blitt betraktet som ekteskapsbrytersker og avkommet som illegitimt. Noen domstoler har inntatt et lignende standpunkt til kunstig inseminasjon i forbindelse med anonyme sædgivere. Men oppfatningene varierer. Mens noen religiøse organisasjoner reiser innvendinger mot en slik metode, er det andre grupper som godkjenner den.
Bibelen sier at «mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier». (Ordspr. 14: 12) I betraktning av det og vår tilbøyelighet til å resonnere galt er det klokt å spørre: Godkjenner Gud kunstig inseminasjon? Hva viser hans Ord, Bibelen?
I mange år er kunstig inseminasjon blitt benyttet innenfor husdyravlen. Gud ga mennesket herredømme over dyrene og dessuten lov til å bruke dem til føde, klær og så videre. (1 Mos. 1: 28; 3: 21; 9: 2—4) Moseloven forbød israelittene å la to forskjellige slags dyr pare seg med hverandre, men utover det sa den ikke noe som la restriksjoner på dem når det gjaldt deres kontroll med husdyrproduksjonen. (3 Mos. 19: 19) Noen kristne er derfor av den oppfatning at Bibelen ikke forbyr anvendelse av kunstig inseminasjon på dyr.
Men hva med kunstig inseminasjon hos mennesker med sæd fra anonyme givere? Det er en helt annen sak. For det første kan det skape mange problemer. Et barn som er blitt til ved kunstig inseminasjon, kan for eksempel bli en stadig, plagsom påminnelse om ektemannens manglende evne til å sette barn til verden. Noen ønskverdige bånd kan komme til å mangle i forholdet mellom mannen og barnet, ja, endog mellom ektemannen og hustruen. Noen menn er blitt «sykelig sjalu» på den ukjente sædgiver, og noen nysgjerrige kvinner har stjålet sykehusjournaler for å få kjennskap til hvem som er far til deres barn. Uvisshet om foreldreforholdet kan skape følelsesmessige problemer for barnet. Dessuten kan mødre og adoptivfedre bli tynget av dårlig samvittighet på grunn av at de ’lever på en løgn’ ved å foregi at avkommet helt og holdent er deres eget. — Sl. 40: 5.
En annen mulighet er til stede, selv om det må innrømmes at den ikke er stor. Den anonyme sædgiver kan være nær beslektet med kvinnen, og avkommet kan på grunn av det bli påført store fysiske og mentale lidelser. For noen år siden hendte det noe i den retning. En lege fikk litt av et sjokk da han fikk kjennskap til at to bestemte unge mennesker hadde planer om å gifte seg med hverandre. Hvorfor? Fordi han var det eneste levende menneske som visste at de to var halvsøsken. Denne legen hadde gitt begge mødrene sæd fra den samme giver. — Jevnfør 3 Mosebok 18: 9.
I det gamle Israel utgjorde ikke kunstig inseminasjon hos mennesker med sæd fra en anonym giver noe problem fordi det ikke ble praktisert den gang. Men de trofaste blant dem ville ha tatt fullstendig avstand fra en slik praksis, for Gud hadde sagt: «Din nestes hustru skal du ikke ha samleie med, så du blir uren ved henne.» Straffen for ulydighet var døden. (3 Mos. 18: 20, 29) Kunstig inseminasjon hos en kvinne hvor sædgiveren ikke er hennes ektemann, gjør henne skyldig i hor — en synd mot Gud. (5 Mos. 5: 18) De kristne vet at de som driver hor, ikke skal arve Guds rike, og de blir advart om at «horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme». — 1 Kor. 6: 9, 10; Heb. 13: 4.
På grunn av at Gud ikke godkjenner kunstig inseminasjon med sæd fra en anonym giver, står et kristent ektepar som benytter seg av det, i fare for å bli utstøtt av Jehovas folks menighet i dag. (Jevnfør 3 Mosebok 20: 10.) Når alt kommer til alt, har ektemannen ved å gi sitt samtykke i virkeligheten gitt sin hustru til en annen mann, og hustruen har gitt seg selv til denne personen for å bli mor til et barn ved en mann som hun ikke er blitt bundet til i ekteskap. (Matt. 19: 4—6) Det at direkte fysisk kontakt ikke har funnet sted, og at ektemannen har gitt sitt samtykke og adopterer barnet, gjør ikke handlingen til noe annet enn det den er, nemlig utuktig oppførsel. — 1 Kor. 5: 1—13.
Noen kristne ektefeller som ikke har kunnet få barn, er blitt fortalt at de kan løse dette problemet hvis ektemannens sæd blir gitt hans hustru ved kunstig inseminasjon. Dersom både ektemannen og hustruen fullt ut enes om å benytte seg av en slik framgangsmåte, blir det deres personlige sak, for Guds Ord sier ikke noe om det, og et mulig avkom ville være deres eget. Det ville ikke være et barn født i hor. De må imidlertid ta stilling til eventuelle personlige spørsmål i forbindelse med å skaffe sæden til veie på en sømmelig måte. De må dessuten bære ansvaret for eventuelle medisinske eller psykologiske vanskeligheter som inseminasjonen kunne resultere i.
Om gifte kristne vil adoptere et barn eller ikke, er også noe de selv må avgjøre. Det er sant at det kan være meget skuffende for et ektepar ikke å kunne få barn. Men selv ektefeller som ikke har barn, kan være forvisset om at deres oppriktige bønner til Jehova Gud om hans hellige ånd og om hjelp til å framelske slike egenskaper som fred og glede ikke vil forbli ubesvart. — Luk. 11: 13; Gal. 5: 22, 23.
Mange har funnet sann lykke i Guds tjeneste selv om de ikke har hatt barn. I det gamle Israel var det vanlig med store familier, og ufruktbare kvinner følte stor skuffelse. Jeftas datter oppfylte ikke desto mindre sin fars løfte til Gud ved å forbli ugift og barnløs hele sitt liv. Følte hun seg stadig nedtrykt og skuffet på grunn av det? Nei, for Jehova ga henne glede i tjenesten i hans helligdom. (Dom. 11: 30—40) Likeledes er det mange kristne ektefeller i disse «siste dager» som ser på barnløshet som en omstendighet som kan gi dem større frihet til å tjene Guds rikes interesser.
Kristne ektemenn som ønsker å bli fedre, men ikke kan bli det, kan finne trøst i Jehovas forsikring i Esaias 56: 3—7. I en slik situasjon kan kristne ektefeller, enten det gjelder mannen eller kvinnen, være forvisset om at de kan få erfare den største glede i livet hvis de forblir trofaste mot Gud — nemlig gleden over å ha Guds godkjennelse.