Trenger du et nytt bein?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland
DETTE er i virkeligheten ikke noe uvanlig spørsmål. Det er nemlig tusenvis av mennesker hvert år som mister ett eller flere av sine lemmer på grunn av sykdom eller en ulykke, og noen er født med deformerte lemmer.
Det er blitt utført mye forskning for å kunne hjelpe folk som har fått amputert et lem. Det er for eksempel gjort store framskritt i forbindelse med selve det kirurgiske inngrepet, amputasjonen, slik at tilpasningen av det kunstige lem, protesen, blir mindre komplisert. Det er også gjort framskritt hva utformingen og konstruksjonen av kunstige lemmer angår. Har du lyst til å se et sted hvor det lages slike lemmer? Følg med meg, så skal jeg fortelle deg litt om teknisk ortopedi og rehabilitering.
«Hva er ortopedi?» spør du kanskje. Det er en grein av kirurgien som har med behandlingen av deformiteter og sykdommer og skader i bein og ledd å gjøre. Ordet «ortopedi» er dannet av to greske ord, or.thos’ (rett) og pais eller dets genitivform pai.dos (barn), og det blir nå anvendt om korrigering eller forebyggelse av deformiteter i beinsystemet både hos barn og voksne. Teknisk ortopedi går ut på å rette på slike deformiteter ved hjelp av proteser, støttebandasjer og hylser. Det er også nødvendig med terapi i form av fysikalsk behandling og trening for at pasientene skal kunne bruke disse ortopediske hjelpemidler og bli mest mulig selvhjulpne.
Det instituttet vi taler om i denne artikkelen, består av flere avdelinger. I en av avdelingene arbeider for eksempel spesialister med å forme kunstige lemmer.
Kunstige bein
Når du tenker på et kunstig bein, må du ikke forestille deg slike trebein som ble brukt i middelalderen. I vår tid er de i høy grad blitt forbedret.
Det kreves meget stor nøyaktighet for å lage en protese til en som har mistet beinet ovenfor kneet. Det blir ofte laget et kontaktlem som passer nøyaktig til beinstumpen, og som bidrar til å opprettholde blodsirkulasjonen. På den måten unngår en muskelsvinn og problemer med kretsløpet, som tidligere ofte forekom i forbindelse med proteser. En kan til og med lage kneledd og fotledd slik at de, så langt det er mulig, kan utføre de samme bevegelser som de naturlige ledd.
Når amputasjonen er foretatt nedenfor kneet, kan pasienten bli utstyrt med en protese som passer direkte til beinstumpen, slik at han ikke trenger noen lærhylse på låret. Denne nye typen protese for leggen blir vanligvis laget med en myk, indre hylse som er fôret med spesialgummi og dekket med lær. Denne hylsen gjør det mulig for pasienten å tåle den uvanlige vekten på beinstumpen. Når protesen passer nøyaktig, må en betrakte pasienten svært nøye for å kunne se at han har fått amputert en legg. Tre er fremdeles det beste materiale å lage kunstige bein av, men det blir også brukt lettmetall og forskjellige kunststoffer.
Vi fikk for eksempel høre om en kvinne som mistet begge bein nedenfor kneet ved en ulykke. Hun kom helt deprimert til det ortopediske instituttet og spurte gang på gang: «Hvordan skal det gå? Vil jeg kunne klare husarbeidet mitt igjen? Alle vil kunne se at jeg har kunstige bein.»
Hun fikk se fotografier av andre som var blitt utstyrt med proteser, men hun tvilte fremdeles og var deprimert. Det var også problemer med den første tilpasningen, for hun fikk ømme knuter i amputasjonsarret. Det gikk imidlertid bedre for hver tilpasning, og etter hvert vente hun seg til sine proteser. Da hun klarte å ta noen skritt uten å bruke krykker, bedret humøret seg betraktelig. Etter et år kunne hun til og med danse på sine kunstige bein! I dag er hun meget lykkelig med sine nye bein, selv om de naturligvis er skrøpelige erstatninger for dem hun mistet.
Kunstige armer
Plast har vist seg meget godt egnet til framstilling av kunstige armer. Moderne kunnskap om elektronikk blir benyttet til å etterligne en naturlig arms bevegelser. Spesielle elektroder overfører muskelimpulser som får hånden til å snu seg, en finger til å bevege seg eller armen til å bøye eller strekke seg.
Det kunstige lemmet kan også drives pneumatisk ved hjelp av komprimert karbondioksyd. Ørsmå ventiler, som blir åpnet og lukket ved hjelp av en spesiell bandasje, regulerer armens bevegelser. Men disse sinnrike tekniske innretningene kan likevel ikke på noen måte måle seg med de naturlige armer som vår Skaper har utstyrt oss med.
Mange mennesker er blitt påført alvorlige skader på sine lemmer ved fødselen eller på grunn av sykdom. Tenk for eksempel på de skader som barn ble født med på grunn av medikamentet thalidomid, som feilaktig ble gitt til gravide kvinner. I noen tilfelle vokste fingrene ut fra skuldrene eller føttene ut der hvor knærne skulle ha vært. For slike deformerte barn måtte en oppfinne nye former for kunstige hjelpemidler. Forestill deg hvor lykkelig et slikt barn må være når det for første gang klarer å gå noen få skritt ved egen hjelp!
Det kan være en ganske stor påkjenning å få en slik innretning påsatt for første gang. Det gjør vondt når den deformerte lille foten blir presset ned i hylsen til protesen. Det renner tårer nedover kinnet på en liten gutt. En annen gutt, som ser på, oppmuntrer ham: «Reis deg opp! Vi vil se hvor stor du er nå.» Lengden av protesen må svare til målene på resten av kroppen.
De første skrittene er nokså klossete. Gutten må ha litt hjelp, men trass i det er hans glede og begeistring grenseløs. For første gang i sitt liv står vår lille pasient på sine egne to føtter, det vil si, på de kunstige føttene som er festet på hans deformerte bein. Han viser stolt kameraten sin at med dette kunstige hjelpemidlet kan han snart gå. Han vil så veldig gjerne begynne på skolen, og det gjør det så mye lettere for ham å øve seg på å gå.
Nesten alle kunstige lemmer blir laget etter en avstøpning av den avkuttede enden av vedkommende lem. Det er omkring denne avstøpningen at støtteanordningen blir formet, i samsvar med legens instrukser. Samarbeid mellom legen og protesemakeren er absolutt nødvendig for at den uføre skal kunne bli hjulpet.
En virkelig løsning
Men kan mennesker som mangler armer eller bein eller er deformert på andre måter, virkelig bli hjulpet? Kunstige hjelpemidler er i virkeligheten av svært begrenset nytte. Tenk på lemmer som er laget til barn. De vokser ikke med barnet og må derfor fornyes med jevne mellomrom inntil barnet er fullt utvokst. Også for voksne kan det ofte være nødvendig å lage nye kunstige lemmer. Dette er naturligvis kostbart. Alle disse tiltakene er bare for nødhjelp å regne og fører med seg mange problemer og tårer.
Men det finnes virkelig en løsning. Bibelen viser at Jesus Kristus, Guds Sønn, helbredet uføre mennesker da han var på jorden. (Luk. 5: 17—25) Dette var et forbilde på ting som skulle komme, ting du har nevnt når du har bedt Fadervår: «Skje din vilje . . .» (Matt. 6: 9, 10) I Bibelens siste bok blir følgende trøsterike løfte gitt: «Og [Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» (Åpb. 21: 4) Dette vil bli en fullstendig rehabilitering eller gjenopprettelse, frambrakt av menneskets Skaper, Jehova Gud.