Den hektiske jakten etter energi

«VI KAN ikke forestille oss omfanget. . . . Den kommer så godt som sikkert til å føre med seg et enormt sosialt kaos som blir verre i industrilandene enn andre steder.» Med disse ordene spådde oseanografen Jacques Cousteau nylig at det vil inntreffe en «alvorlig energikrise i 1980-årene».

Mange andre peker imidlertid på diagrammer og statistikker som viser at jorden fremdeles har nok olje, kull og andre ressurser til å produsere energi og det i overflod. Når en begynner å lese om «energikrisen», forstår en snart at det er stor uenighet og forvirring blant ekspertene.

Hvorfor er det forvirring?

Er vi virkelig inne i en krise? Vi må da kunne vite om vi er i ferd med å slippe opp for energi, eller hva? En husmor vet når det ikke er mat i huset. Hvorfor er det øyensynlig umulig å få et enkelt svar på dette spørsmålet om energireservene?

Det kommer av at det ikke er et enkelt problem vi står overfor, men en kombinasjon av problemer. Forslagene til løsninger er også tallrike. Som én energiekspert uttrykte det, er årsakene til «krisen» «dels materielle, dels politiske og dels økonomiske».

Mange løsninger er dessuten avhengige av en rekke «hvis». Hvis nasjonene begynner å samarbeide mer, hvis menneskene kan finne fram til en økonomisk gjennomførlig måte å utnytte energi på fra den eller den kilden, hvis energien lar seg transportere og distribuere dit hvor det er behov for den — da har vi en løsning. Teoretisk sett er det mye som er mulig; i virkeligheten kan det være få ting å velge mellom.

I verden i dag er det slik at hvis et land har billig energi, kan det gi befolkningen større økonomisk sikkerhet. Mange vitenskapsmenn mener at selve livsformen til hundrevis av millioner står på spill. Som en amerikansk energiekspert uttrykte det: «Det blir ikke noen tid til å eksperimentere når det er slutt på oljen.»

Et land som har energi, har dessuten politisk og økonomisk makt over andre land. Det er mer enn ett motiv som ligger til grunn for den hektiske jakten etter energi.

For å forstå hvor sammensatt problemet egentlig er, kan vi tenke på bare én energikilde — råolje. Tidligere trodde en at oljen kunne dekke menneskenes energibehov i det uendelige. Men i dag er det ingen som er av den oppfatning. Hvorfor ikke? Selv om det fremdeles er mye olje i jordens indre, er ikke oljen likelig fordelt. Størsteparten av oljen finnes på den arabiske halvøy og i Sovjetunionen. Noen få land kan således påvirke verdensøkonomien på en drastisk måte ved å forandre oljeprisene. Store og mektige nasjoner frykter for at de skal bli manipulert i økonomisk henseende fordi de er avhengige av olje.

Én løsning er at de utnytter andre energikilder innenfor sine lands grenser. De er imidlertid avhengige av avansert teknologi for å kunne finne og utnytte disse kildene på en effektiv måte. Når vi leser alt det som blir skrevet om ekspertenes motstridende syn på nye energikilder, forstår vi at mulighetene for å skaffe energi i mange tilfelle er til stede, men at vi på det nåværende tidspunkt ikke vet hvordan vi skal utnytte energikildene på en økonomisk gjennomførlig måte. Det er ingen som ønsker å kjøpe energi til priser som ligger mange ganger over de nåværende.

Hvor letes det?

Her er bare noen få av de alternative energikilder som nå blir utnyttet på forsøksstadiet eller i begrenset omfang:

● En rekke land utforsker mulighetene for å utnytte jordvarmen. (Se «Våkn opp!» for 22. mai 1978.)

● Kjernefusjon — ikke det samme som det som foregår i atomkraftverkene på det nåværende tidspunkt (hvor atomene spaltes). Det er fusjon eller sammensmeltning av to atomkjerner, noe som frigjør betydelige mengder energi. Problemer: Teknologien er ualminnelig komplisert; kostnadene er på det nåværende tidspunkt høye. Planene går ut på at kjernefusjon skal være en «kommersiell realitet» i år 2000.

● En fornyet interesse for kull, særlig for å framstille gass og flytende brensel av kull

● Mulighetene for å utnytte vindkraften og tidevannet er ’svært lovende’, men metodene for utnyttelse av disse energikildene må utvikles videre hvis de skal få praktisk betydning.

I tillegg til de ovennevnte energikildene blir to andre viktige energikilder utnyttet i en rekke land. Det er atomenergien (ved fisjon eller atomspaltning i kjernkraftverkene) og solenergien.

I de følgende artikler vil Våkn opp!’s korrespondenter i Vest-Tyskland og Japan redegjøre for hvilke problemer og muligheter disse energikildene fører med seg. Selv om rapportene naturlig nok bare gjenspeiler forholdene i disse to landene, gir de oss et bedre innblikk i energisituasjonen i verden som et hele.