Hvorfor ikke servere sauerkraut?
MIDDAGEN er helt spesiell. Midt på bordet er det plassert en stor ananas som er blitt uthult og fylt med ananasbiter og noe hvitt. Er det kokosmasse? Nei, det er sauerkraut! Ble du overrasket? Det ville du ikke ha blitt hvis du hadde bodd i Tyskland eller i Polen.
Tyskerne serverer ikke bare sauerkraut (gjæret surkål) på den tradisjonelle måten — til kjøttretter (særlig pølser eller svinekjøtt) — men også blandet sammen med andre ting. Sauerkraut blandet med druer er for eksempel en populær mellomrett med en nokså spesiell smak. Det finnes polske oppskrifter på sauerkraut i vin med tørket sopp eller med pickles. Det finnes også sauerkraut-supper og -salater. Ja, sauerkraut er populært.
Retten er populær mange steder, men er den næringsrik? La oss se på bare ett punkt i dens lange historie. Visste du at sauerkraut spilte en viktig rolle for bekjempelsen av den en gang så fryktede sykdommen skjørbuk? Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på vitamin C, og som ofte hjemsøkte mannskapet om bord på båter på langfart fordi de ikke fikk friske grønnsaker. I slutten av det 18. århundre oppdaget den britiske kapteinen James Cook at sauerkraut sammen med andre grønnsaker og frukt både kunne forebygge og helbrede denne sykdommen. Han la ut på en av sine reiser med en forsyning på over 3500 kilo sauerkraut!
På grunn av vitamin- og mineralinnholdet blir ukokt, «rå», sauerkraut anbefalt av ernæringsekspertene den dag i dag. Dr. Linus Pauling sier for eksempel: «Sauerkraut inneholder en god del vitamin C.»
Noen vil derfor spørre: «Hvordan lager en sauerkraut? Kan jeg lage det hjemme?» Ja, en kan lage sauerkraut hjemme, og oppskriften er svært enkel. Alle som får tak i frisk hodekål, kan lage sin egen sauerkraut. En 20-liters krukke vil holde en god stund til en familie på fire (men det avhenger naturligvis av appetitten).
En tysk kokebok inneholder denne oppskriften på «rå» sauerkraut, laget i en 20-liters beholder: «Du trenger en beholder av glass, porselen, tre eller stein; bruk ikke en beholder av metall. Hvis du har et eller annet redskap til å høvle grønnsaker med, er det fint. Hvis ikke, deler du hvert kålhode i to og skjærer så på tvers av bladene cirka 30 millimeter brede skiver. I bunnen av krukken legger du et lag med høvlet kål og stamper dette godt nedi med en klubbe (eller med noe annet som er velegnet til å presse ned med, men som ikke har skarpe kanter). Stamp godt til du har et lag på cirka ti centimeter. Du kan stikke en linjal eller en pinne hvor hver tiende centimeter er avmerket, nedi krukken, slik at du vet når laget er høyt nok.
Så drysser du en spiseskje salt på toppen av dette laget. Legg så på et nytt lag med kål og stamp godt til det måler ti centimeter, og dryss så en ny spiseskje salt over dette. Fortsett på denne måten helt til beholderen er nesten full.
Legg fire hele kålblad på toppen av det siste saltede laget og legg så et trelokk på toppen. (Lokket må være mindre enn åpningen, slik at det blir liggende direkte på kålen.) Legg en tung stein oppå lokket. Til en 20-liters krukke vil en fire-femkilos stein være tilstrekkelig. Mens kålen gjærer, kan du oppbevare den på et varmt sted, men når det er blitt sauerkraut av den, må du oppbevare den kaldt, for eksempel i kjelleren.
Og så kommer det vanskeligste — å vise tålmodighet! Det tar cirka seks uker før kålen blir til sauerkraut. Når de seks ukene har gått, tar du de øverste kålbladene av og fjerner skummet på toppen. Ta så bort omtrent en centimeter av det øverste laget (det vil være mørkere enn resten av sauerkrauten). Under det har du deilig sauerkraut til mange måltider.»
Det finnes mange oppskrifter på hvordan en kan variere sauerkrauten. Foruten å strø salt mellom hvert lag kan en bruke karve, en blanding av einerbær, sennepsfrø og løk eller epleskiver. Hvitløk kan også brukes, men med varsomhet.
Ja, sauerkraut er enkelt å lage, kan tilberedes på mange forskjellige måter og er sunt og næringsrikt. Hvorfor ikke servere sauerkraut fra tid til annen?