Nyrestein — en gammel plage som fremdeles rammer mange
NYRESTEIN er en av menneskehetens eldste plager, og beviser for det er funnet i mumier og i meget gamle indianske graver. Hvis du har hatt et tilfelle av nyrestein, vet du at det kan være en av de mest smertefulle av alle menneskenes plager.
Årsaken til smertene er vanligvis at steinen har satt seg fast i urinlederen. Dette volder sterke smerter i ryggen eller i siden, og de stråler derfra nedover mot lysken og innsiden av låret. Ifølge statistikken har én prosent av alle européere, asiater og amerikanere nyrestein i en eller annen form. I De forente stater blir årlig 200 000 personer innlagt på sykehus på grunn av nyrestein.
Hvis du er blant dem som har denne plagen, er du sannsynligvis under 40 år. Og hvis du bare har hatt ett anfall, er det 80 prosent sjanse for at du ikke vil få det en gang til, særlig hvis det ikke var nødvendig med operasjon.
I den medisinske litteratur finner en at steinene også omtales som blærestein. Steinene kan være nesten mikroskopiske, såkalt nyregrus, eller også så store at de fyller hele nyren, og de kan dannes hvor som helst i urinveisystemet. De består av mange forskjellige stoffer, og kan ha mange forskjellige former. Stort sett er det tre slags steiner, tydeligvis framkalt av tre forskjellige kjemiske forhold, og det vanligste er kalsiumoksalat-steiner. Hva som foranlediger dannelsen av de fleste typer av stein, vet en ikke, men det foregår ved at visse stoffer i urinen samler seg rundt en kjerne, slik at det etter hvert dannes en stein.
Årsakene
Hva er det så som bevirker at noen får nyrestein? En spesialist som talte ved en internasjonal konferanse angående nyrestein, sa om de steiner som er dannet av kalsiumfosfat, og de som er dannet av kalsiumoksalat, at «vi vet lite om hvordan de oppstår», og «behandlingen av dem er temmelig utilfredsstillende».
Ved den samme konferansen sa imidlertid en annen taler at dannelsen av nyrestein er en prosess som omfatter mange faktorer. Blant disse faktorer, sa han, er mineraler og anatomiske, funksjonelle og indresekretoriske forstyrrelser, stoffskifteforstyrrelser (for eksempel for sterk funksjon av biskjoldkjertlene) og bakterier.
Det er også atskillige beviser for at arvemessige forhold spiller en rolle. Noen spesialister har for eksempel fortalt pasienter med den typen nyrestein som dannes av cystin, at «det ikke er en sykdom i vanlig forstand. Det er en permanent tilstand som skyldes at en har arvet noe fra både sin mor og sin far, uten at disse kan noe for det».
Det viser seg også at livsforholdene har betydning for dannelsen av nyrestein. Nyrestein forekommer mye oftere i varme og fuktige strøk enn i tempererte strøk. I den sørvestlige delen av De forente stater er det for eksempel dobbelt så mange nyresteinpasienter som i de nordlige områder av landet. Stillesittende arbeid ser også ut til å fremme dannelsen av nyrestein.
Det samme kan sies om den såkalte «høyere» levestandard. Nyrestein forekommer for eksempel mye oftere blant den hvite befolkning i Sør-Afrika enn blant de innfødte bantufolk. Denne forskjellen skriver seg antagelig i stor grad fra forskjellige spisevaner. Det viser seg at det er sammenheng mellom dannelsen av nyrestein og det at folk spiser mye sterkt krydret mat, for eksempel worcestersaus (som inneholder flyktige oljer og sterke krydderier). Karri er også med i bildet. Befolkningen på Fijiøyene, hvis diett er mild og lite krydret, er praktisk talt fri for nyrestein, mens det hos indere som bor på den samme øya, men som spiser mye karri, er en forholdsvis vanlig lidelse.
Det ser ut til at stort forbruk av karbohydratholdige matvarer og drikker, for eksempel slike som inneholder mye sukker, har innvirkning på dannelsen av nyrestein. Det samme er tilfelle med stort forbruk av meieriprodukter.
Hva en kan gjøre
Når en har fått kjennskap til de forskjellige årsaker til dannelsen av nyrestein, forstår en bedre hva en kan gjøre, og hva en ikke kan gjøre for å hindre å få tilbakefall av nyrestein. Det er klart at en ikke kan gjøre noe ved de arvemessige faktorer, men det er likevel noen forholdsregler en kan treffe.
Det viser seg at mennesker som bor i strøk med varmt og fuktig klima, og som ikke drikker tilstrekkelig med vann for å erstatte vanntapet ved kraftig svetting, er mer utsatt for å få nyrestein enn folk som bor i et mer temperert klima. Et av de enkleste og mest effektive forebyggende tiltak er derfor å drikke mye vann. Ja, det første en bør gjøre når en får et anfall av nyrestein, er å drikke rikelig med vann. Sammen med hvile og bruk av smertestillende midler vil det ofte gi lindring. Men i mer alvorlige tilfelle, når urinlederen blir blokkert av en stein, kan det bli nødvendig med operasjon.
Hvis en har et stillesittende arbeid, bør en gå inn for å få mer mosjon. Ja, pasienter som er sengeliggende, blir oppfordret til å bevege seg i sengen og ikke bare ligge stille i samme stilling.
Hvis en er tilbøyelig til å danne steiner av kalsiumtypen, vil det være fornuftig å drikke og spise lite meieriprodukter, slike som melk og ost. Og ettersom en vet at sterkt krydret mat kan være årsak til nyrestein, bør en også være forsiktig med å bruke krydder.
Andre midler spesialister bruker for å hindre dannelsen av kalsiumoksalatstein — som er det vanligste slaget — er magnesiumoksyd med eller uten tilskudd av vitamin B6. Rapporter i legetidsskrifter forteller at leger har oppnådd meget gode resultater når det gjelder å hindre gjentatte steindannelser, ved å benytte den ene eller den andre av disse metodene i løpet av flere år. Alle slike behandlinger må naturligvis utføres under ledelse av en lege som er fullt ut fortrolig med denne form for terapi. Det samme gjelder bruk av fosforsuresalter og antibiotika i den hensikt å forebygge visse former for nyrestein.
Men den enkleste og mest anbefalelsesverdige forholdsregel er å drikke rikelig med vann. Leger har oppnådd meget gode resultater ved å la sine pasienter drikke en halv liter vann hver fjerde time, og til og med vekke dem om natten slik at de kan gjøre det da også. Dette er i virkeligheten svært viktig, for det ser ut til at nyrestein dannes særlig om natten. Ved å treffe slike forholdsregler kan en i stor utstrekning hindre at en får et nytt tilfelle av nyrestein.