Nyrene — et livsviktig filter

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I IRLAND

JORDEN og menneskekroppen har noe til felles: Begge trenger et filter for å opprettholde livet. Jorden trenger beskyttelse mot den konstante bombarderingen av skadelige stråler fra solen. Ozonlaget i atmosfæren filtrerer ut disse, mens livsviktig lys passerer gjennom til jorden. Og kroppen din? Mange av de kjemiske prosessene i den frigjør avfallsstoffer som kommer inn i blodomløpet. Hvis de hopet seg opp der, ville de forårsake alvorlige problemer for deg og til og med medføre døden. De må hele tiden filtreres ut og fjernes.

Denne filtreringen er en av nyrenes viktigste funksjoner. Men hvordan kan disse små organene identifisere, isolere og fjerne skadelige stoffer og samtidig sørge for at livsviktige elementer blir igjen og gir kroppen næring? Og hvordan kan du hjelpe nyrene med å holde deg sunn og frisk?

Hva er det som er inni nyrene?

Mennesker har normalt to nyrer — én på hver side av ryggsøylen på bakre bukvegg. De er cirka ti centimeter lange, fem centimeter brede og 2,5 centimeter tykke og veier omkring 110—170 gram. Et lengdesnitt av en nyre viser tydelig flere forskjellige trekk, slik du ser på illustrasjonene.

For at du lettere skal forstå hvordan nyrene virker, kan du se for deg et stadion og tusenvis av mennesker som strømmer til for å være tilskuere ved et arrangement. Først må folkemengden dele seg opp i en rekke små køer. Så går én og én tilskuer gjennom en kontrollport, der personer som ikke har billett, blir avvist. De som har billett, får gå videre og finne sitteplassen sin.

Det forholder seg på lignende måte med alle de forskjellige bestanddelene som blodet består av. De må sirkulere rundt i hele kroppen, men når de gjør det, må de gjentatte ganger passere gjennom nyrene via noen store blodkar som heter nyrearterier. Det er én nyrearterie for hver nyre. (Se illustrasjonen på side 24.) Nyrearterien forgrener seg i mindre blodkar i nyrens indre og ytre lag. De forskjellige bestanddelene i blodet blir på den måten fordelt på mindre «køer», som er lettere å håndtere.

Til slutt kommer blodet til noen små årenøster. Hvert nøste, som kalles en glomerulus, inneholder omkring 40 kapillærer som er viklet tett sammen. Nøstet er omgitt av en dobbelt membran, Bowmans kapsel.a Årenøstet og kapselen utgjør til sammen den første delen av et nefron, som fungerer som en «kontrollport» og er grunnenheten i nyrenes filtreringsapparat. Det er over en million nefroner i hver nyre. Men de er så små at du trenger et mikroskop for å studere et! — Se den skjematiske tegningen av et nefron, sterkt forstørret, på side 25.

Blodet filtreres i to trinn

Blodlegemene og proteinene i blodbanen er uunnværlige. De yter kroppen livsviktige tjenester, blant annet når det gjelder tilførsel av oksygen, forsvar og reparasjon av skader. I det første trinnet i filtreringsprosessen blir blodlegemer og proteiner skilt fra alle andre bestanddeler for at de ikke skal gå tapt. Denne spesialiserte oppgaven blir utført av Bowmans kapsel. Men hvordan?

De blodkarene som går inn til årenøstene, forgrener seg til små kapillærer med ytterst tynne vegger. Blodtrykket kan følgelig presse noe vann og andre små molekyler gjennom deres tynne membraner, ut av blodomløpet og inn i Bowmans kapsel og den slyngete nyrekanalen som er forbundet med den, tubulusdelen. Store proteinmolekyler og alle blodlegemene blir værende i blodomløpet og fortsetter å strømme gjennom kapillærene.

Nå blir filtreringen mer selektiv. Nyrene må påse at ingenting som er verdifullt for kroppen, går tapt. Den væsken som går gjennom nyrekanalen på dette stadiet, er en vandig blanding og består av oppløste nyttige molekyler samt avfallsstoffer og andre uønskede stoffer. Spesialiserte celler langs kanalens indre vegg kjenner igjen nyttige molekyler, for eksempel vann, salter, sukker, mineraler, vitaminer, hormoner og aminosyrer. Disse blir plukket ut ved at de blir reabsorbert, sugd opp igjen, i kanalveggen og ført tilbake til kapillærnettet rundt nyrekanalen for å gå tilbake til blodet igjen. Kapillærene samles igjen som små vener som så blir til det blodkaret som kalles nyrevenen. Blodet, som nå er filtrert og renset, forlater nyren gjennom nyrevenen og fortsetter å opprettholde livet i organismen.

Utskilling av avfallsstoffer

Men hva med den væsken som blir igjen i nyrekanalen? Den inneholder stoffer som kroppen ikke ønsker. Etter hvert som væsken fortsetter å strømme gjennom nyrekanalen mot det større samlerøret, frigjør andre celler i nyrekanalens vegger ytterligere stoffer i kanalen, deriblant ammoniakk, kalium, urinstoff, urinsyre og overflødig vann. Sluttproduktet er urin.

Samlerørene fra forskjellige nefroner forenes til større rør og frigjør urin gjennom åpninger i spissen på pyramidene. Urinen går inn i nyrebekkenet og forlater den gjennom urinlederen, det røret som forbinder nyren med urinblæren. Urinen lagres i blæren før kroppen kvitter seg med den.

De over to millioner nefronene i nyrene gjør en imponerende jobb, enda så små de er. The New Encyclopædia Britannica sier: «Nefronene . . . filtrerer hele vanninnholdet i blodet, slik at det hvert 45. minutt er fem liter vann som filtreres.» Når forskjellige stoffer er blitt reabsorbert og alle prosessene er fullført, kan en normal, frisk kropp kvitte seg med omkring to liter urin i døgnet. For et sinnrikt og effektivt filtreringsapparat!

Ta godt vare på nyrene dine!

Nyrene dine er selvrensende, står for sitt eget vedlikehold og kan holde det gående i lang tid. Men du må gjøre ditt for å hjelpe dem med arbeidet. For at kroppen skal holde seg sunn og frisk, må mye vann passere gjennom nyrene. At man drikker tilstrekkelig vann, blir faktisk betraktet som noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge nyreinfeksjoner og nyrestein.b Å drikke vann er også bra for fordøyelsesapparatet og hjerte- og karsystemet, påpeker lege C. Godec, som er formann for urologiavdelingen ved Long Island College Hospital i New York.

Hvor mye vann? Godec og mange andre leger anbefaler at man drikker minst to liter vann hver dag, i tillegg til det man får i seg gjennom annet drikke og gjennom mat. «De fleste mennesker lider av uttørring,» sa Godec til Våkn opp! Han sa at så lenge nyrene eller hjertet ikke er rammet av sykdom, er vann bra for dem. «Men du må drikke nok,» sa han. «De fleste gjør ikke det.»

Noen liker vann bedre når det er tilsatt litt smak, for eksempel sitron. Andre foretrekker smaken av kildevann eller vann som er blitt filtrert gjennom aktivkull. Alminnelig vann eller vann som så vidt er tilsatt litt smak, er bedre for nyrene enn noe annet drikke. Sukkeret i juicer og søtede drikker øker faktisk kroppens behov for vann. Hvis man drikker noe som inneholder alkohol eller koffein, mister kroppen vann.

Det kan være en utfordring å venne seg til å drikke to liter vann om dagen. Én grunn kan være at man synes det er plagsomt eller flaut å måtte gå på toalettet oftere enn vanlig. Men kroppen vil takke deg for at du gjør deg de ekstra anstrengelsene. I tillegg til at det å drikke nok vann er bra for helsen, kan det forbedre utseendet ditt! Leger peker på at god ernæring og høyt væskeinntak virker bedre enn noe som helst hudpreparat når det gjelder å bevare en pen hud.

Dessverre er ikke vår tørstmekanisme fullkommen, og den blir også mindre følsom med årene. Derfor kan vi ikke stole på at tørsten alene skal fortelle oss hvor mye vann vi trenger. Hvordan kan du bli sikker på at du får nok vann? Noen begynner dagen med å drikke to glass vann og tar så et glass med jevne mellomrom ut over dagen. Andre har en vannmugge eller vannflaske stående innen synsvidde og rekkevidde — en påminnelse om at de skal ta seg en slurk innimellom i løpet av dagen. Uansett hvilken metode du bruker, kan du tenke på at du ved å drikke massevis av rent vann viser takknemlighet for nyrene — det fantastiske filteret som holder deg i live.

[Fotnoter]

[Ramme på side 25]

Nefronet — grunnenheten i nyren

DET er over en million nefroner i hver nyre. Rørsystemet i hvert nefron er gjennomsnittlig omkring tre centimeter langt og bare 0,05 millimeter bredt. Men hvis det hadde vært mulig å rette ut alle de rørformede kanalene som er i én nyre, ville de måle 30 kilometer!

Bowmans kapsel er i virkeligheten enden av nefronets nyrekanal, tubulus. Denne kanalen er omgitt av et nettverk av svært små blodkar som kalles kapillærer. Nyrekanalen går over i et større samlerør, som fører bort de avfallsstoffene som nefronet har filtrert ut.

[Illustrasjon på sidene 24 og 25]

Nyrevenen fører filtrert blod ut til kroppen

Nyrearterien fører ufiltrert blod til nyren

Nyrepyramidene, som er kjegleformet, leder urin til nyrebekkenet

Barken inneholder årenøstene til alle nefronene

Nyrebekkenet er en trakt som samler opp urinen og leder den til urinlederen

Urinlederen fører urinen fra nyren til urinblæren

[Illustrasjon på side 25]

Nefronene, omkring to millioner mikroskopiske rørfilter, renser blodet

Bowmans kapsel

Årenøste

Urinen samles opp av nyrekanalen og går så til urinblæren

Kapillærer