En æra med frihet i Quebec

HVA ville du få se hvis du besøkte Quebec i dag?

Du ville få se et samfunn som er mye likt den øvrige delen av Nord-Amerika. Den frykt og undertrykkelse som knuget folket i den tiden da det var underlagt et fullstendig katolsk herredømme, er blitt fjernet. Folk kan nå selv treffe en avgjørelse i spørsmål som har med utdannelse, arbeid, familieplanlegning og religion å gjøre — de behøver ikke lenger å ta hensyn til hvorvidt presten vil godkjenne det.

Regjeringen har tatt over og forbedret undervisningen siden 1964. Undervisningssystemet tar nå i første rekke sikte på å gi en teknisk opplæring og opplæring med tanke på forretningslivet i stedet for å legge vekt på teologiske og filosofiske fag. Franskkanadiske ungdommer får nå stadig større muligheter for å tre inn i forretningslivet og i industrien.

Pressen og andre nyhetsmedier kan fritt undersøke dagens spørsmål og offentliggjøre kjensgjerningene. Quebecs befolkning er i dag mer velinformert enn noensinne. En velinformert offentlighet krever en bedre regjering.

Slike minoriteter som Jehovas vitner kan nå arbeide like fritt i Quebec som hvor som helst ellers. Det er nå en helt ny atmosfære i provinsen, en atmosfære av åndsfrihet som den ikke hadde før den «stille revolusjon».

Quebec er kommet ut av tilbakeliggenhetens mørke og har med et stort skritt trådt inn i den moderne verden. Selv om disse forandringer rent verdslig sett har resultert i bedre forhold, er det et annet viktig behov mennesker har, som ikke må overses.

Hvem kan fylle det religiøse tomrom?

Når selve kjernen i et samfunn plutselig blir fjernet, vil resultatet alltid bli et tomrom. Hva har så skjedd i Quebec etter at den katolske kirke så plutselig mistet makten?

Skribenten Ralph Surette i Montreal-avisen Star sier: «Den katolske kirke har utgjort kjernen i det franskkanadiske samfunn i 300 år . . . Hva skjer når en slik faktor mister makten? . . . uro og likegyldighet både blant lekfolket og blant presteskapet gjør seg gjeldende der hvor kirken tidligere hadde et godt fotfeste.»

Hvem eller hva kan så fylle dette religiøse tomrom? Hvem er rede til å dekke folkets behov og gi det åndelig trøst og bibelsk veiledning? De fleste religionssamfunn i Canada var tidligere redde for å utvide sitt arbeid i Quebec på grunn av det katolske hierarkis store makt. De er følgelig ikke rustet til å fylle det religiøse behov som nå finnes.

Det finnes imidlertid én bemerkelsesverdig unntagelse! I løpet av de siste 50 årene har Jehovas vitner hele tiden, både i gode tider og i dårlige tider, vist det franskkanadiske folk kjærlig omsorg. De har tilbudt seg å gi bibelsk undervisning og trøst til alle som har ønsket det. Jehovas vitner har et fast fotfeste i Quebec. De har nå 130 menigheter i provinsen, og over 7000 deltar aktivt i det arbeid som består i å gi bibelsk veiledning. De er rede til og i stand til å fylle det religiøse tomrom. Men kan de vente å vinne folks tillit?

De har vunnet tillit og respekt

Det er nå blitt tydelig at den motstand Jehovas vitner tidligere møtte blant folk i Quebec, var en følge av feilaktige opplysninger som religiøse og politiske ledere den gangen sto bak. Siden den tiden er folk selv blitt kjent med Jehovas vitner og har nå fått et helt annet syn på dem.

En franskkanadisk spaltist, André Rufiange, skrev i avisen Le Journal de Montreal for 30. juli 1973: «Duplessis ville ha snudd seg i sin grav, han som behandlet Jehovas vitner som fugleskremsler, og som overbeviste oss som den gangen gikk på skolen, om at de utgjorde en sekt som besto av ondsinnete mennesker. . . . Jeg er ikke et vitne. Men jeg kan bevitne at vitnene er et eksempel hva effektivitet og rett oppførsel angår. . . . De er virkelig bra mennesker. Hvis de var de eneste mennesker i verden, ville vi ikke måtte låse dørene våre om kvelden og slå på tyverialarmen.»

Jehovas vitner og deres fredelige, bibelske undervisning i folks hjem er nå anerkjent og godtatt i Quebec. Beboere spør ofte vitnene: ’Kirken har forsvunnet. Hva skjer så? Hvor skal vi nå gå hen?’ Mange av innbyggerne i Quebec, som har mistet tilliten til kirken, som så lenge var enerådende, vender seg nå til Jehovas vitner som den eneste gruppe som er oppriktig interessert i deres personlige problemer og deres religiøse behov.

Deres organisasjon vokser både hva antall, kvalitet og modenhet angår. I løpet av de siste ti årene har Jehovas vitner drevet en fransk skole i Montreal som har gitt grunnleggende undervisning i fransk til over 1200 personer som har flyttet fra andre deler av Canada for å tjene hvor behovet er større.

Sommeren 1974 friga dessuten Jehovas vitner en oversettelse av Bibelen til moderne fransk som de leverer for en så billig penge at alle kan skaffe seg den. Det blir gjort alt for å øke opplysningen blant Quebecs befolkning. Jehovas vitner gir ofte uttrykk for hvor stimulerende det er å arbeide blant disse interessante og livsglade menneskene.

At vitnene har vunnet folks respekt, blir bekreftet av det skribenten Georges Bherer skrev i avisen Le Soleil, som kommer ut i byen Quebec, etter at han hadde vært til stede ved deres stevne med mottoet «Guds hensikt» der i august 1974: «Jehovas vitner har hatt en kolossal økning i provinsen Quebec i de senere år. . . .

For Jehovas vitner er religionen en levemåte og ikke bare en samling seremonier. De legger vekt på ærlighet og moralsk renhet og forkynner at Kristus virkelig er Guds sønn, og at alt håp om framtidig liv er basert på at en viser tro på ham. De tror at Guds rike i den aller nærmeste framtid, i vår generasjon, skal ødelegge den nåværende onde ordning.»

Den framgang Jehovas vitner i Quebec har hatt, og den effektivitet som har preget deres virksomhet, har i seg selv bidratt til at de har vunnet folks respekt og tillit. Montreal-avisen Le Petit Journal for 28. juli 1974 pekte på den religiøse tilbakegang som en har kunnet iaktta side om side med deres framgang, og sa: «Mens de tradisjonelle religionssamfunn er i tilbakegang og kirkene hele tiden blir tommere, erfarer Jehovas vitner økning i antall medlemmer og kjøper til og med tidligere kirkebygninger og andre bygninger for å samle sine nye medlemmer der.

Mens de bare hadde 356 medlemmer [i Quebec] i 1945, var det i 1974 omkring 7000 i provinsen, fordelt på 120 menigheter, hvis distrikt omfatter 125 byer.

I 1973 hadde Jehovas vitner en økning på 22 prosent. På grunn av den store økning vitnene har hatt i Quebec, har de kjøpt atskillige saler og kirkebygninger for å bruke dem som møtesteder. Det viktigste kjøpet av en bygning i Montreal-området er danselokalet Dorémi i Saint Luc, som kan romme 1800 mennesker.» Eiendommen i Saint Lue er blitt stevnehall for Jehovas vitner.

Byen Joliette var før et spesielt senter for den romersk-katolske kirke. Et stort seminar var en av de mest fremtredende bygningene i byen. I 1949 ble Jehovas vitners misjonærer drevet ut av byen under opptøyer som ble satt i gang av katolikker. — Se Awake! for 8. april 1950.

Nå er det en aktiv menighet av Jehovas vitner i Joliette med en fin, stor Rikets sal ved en av byens hovedgater. I mellomtiden har regjeringen kjøpt seminaret og gjort det om til en høyere skole. Dette tidligere seminaret er to ganger blitt brukt av Jehovas vitner i forbindelse med deres halvårlige kretsstevner.

Roland Gagnon var forretningsmann i Joliette i 1949 og var med i den pøbelflokken som fikk drevet Jehovas vitner ut av byen. Nå er han et medlem av Jehovas vitners menighet i Joliette.

Mange av de franskkanadierne, som av naturen er vennlige og åpne, og som nå kjenner Jehovas vitner bedre, viser dem tillit og respekt ved å reagere positivt på den bibelske undervisning de tilbyr dem.

Men hvilken virkning har denne undervisning på de mennesker som tar imot dem?

Mennesker blir hjulpet

Menneskene blir utsatt for mange former for press i denne urolige verden. Disse problemene gjør seg gjeldende verden over, og spesielt de unge har behov for hjelp. Jehovas vitner yter en slik hjelp. Følgende overskrift i Montreal-avisen La Patrie for 28. juli henleder oppmerksomheten på noe av det gode arbeid vitnene utfører: «UNGE, NARKOMANE HIPPIER REDDET AV JEHOVAS VITNER.»

Artikkelen fortalte om hvordan fire unge, tidligere narkotikere, tre menn og én kvinne, ble Jehovas vitner, begynte å stelle seg og forandret sin moral. Bilder viste hvordan de så ut før og etter at de var blitt Jehovas vitner. På bildene «før» forandringen kunne en se langhårete, uflidde ungdommer. På bildene «etter» forandringen så en fire rene og velstelte unge mennesker.

I artikkelen, som var skrevet av journalisten Andrée Le Bel, ble det sagt: «De har i høy grad forandret sin livsstil fordi de endelig har funnet en mening med livet, noe som de kan bruke all sin energi på . . . Alle Jehovas vitner er enige om at det å praktisere Bibelens prinsipper i det daglige liv forbedrer moralen og selve livets kvalitet.»

En annen ung mann, en katolikk fra Montreal, var fullstendig oppslukt av hasardspill. «En kveld da jeg var på veddeløpsbanen, kom min svoger og hans hustru på besøk, og de ga min hustru boken Den sannhet som fører til evig liv,» skriver han. «Da jeg kom hjem, fortalte hun det hun hadde lært om at enden på denne ordning var meget nær, og at de som ikke tar standpunkt på Jehovas side, vil bli ødelagt. Hun foreslo at jeg leste den lille blå boken, som lå oppslått på side 94. Det hun sa, vant gjenklang hos meg, for jeg var virkelig nervøs på grunn av den måten jeg levde på, og jeg visste at jeg måtte foreta en forandring. Min samvittighet plaget meg slik at jeg ikke kunne sove om natten.

Jeg leste den lille boken neste dag, og samme kveld ba jeg min svoger om å studere den sammen med meg. Jeg gleder meg nå over å tilhøre Jehovas vitner sammen med min hustru.»

Dette er bare noen få eksempler på mennesker som er blitt hjulpet av det forkynnelses- og undervisningsarbeid som blir utført av Jehovas vitner. Det kunne nevnes mange, mange flere slike gledelige eksempler.

Hva er det Jehovas vitner har som appellerer til så mange menneskers hjerte? Det er det enkle, ukompliserte bibelske budskapet om at Jehova Guds og hans Sønns, Kristi Jesu, regjering snart skal fjerne vår tids vaklende systemer og overta styret over jorden. Denne regjering vil innføre forandringer som vil bringe lykke og liv til alle som viser seg verdige til å få leve i denne nye ordning.

Gledelige forandringer har allerede funnet sted i Quebec, men den største av disse forandringene, som vil komme gjennom Guds rike, hører ennå framtiden til. Jehovas vitner oppfordrer alle til å slutte seg til dem og lære mer om Jehova, kjærlighetens Gud, og om hans storslagne hensikter med menneskene. Som Bibelen sier: «Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd . . . men har sin lyst i Herrens lov . . . og alt hva han gjør, skal han ha lykke til.» — Sl. 1: 1—3.