Gledelige forandringer i Quebec
BEGEISTRINGEN var stor da de franskkanadiske Jehovas vitner i provinsen Quebec var samlet på sine kristne stevner med mottoet «Guds hensikt» i august 1974. På stevnet i Montreal var det 5785 til stede, mens stevnet i hovedstaden, Quebec, samlet 2505 deltagere. Fransk begeistring og joie de vivre (livsglede) satte en ekstra spiss på de bibelske skuespillene som ble framført der.
Noe som også var bemerkelsesverdig ved stevnene i provinsen Quebec, var den brede og rosende omtale de fikk i den franske presse og i andre nyhetsmedier. Det så ut til at pressen var imponert over Jehovas vitners engasjement og framgang, som utgjør en slående kontrast til tilbakegangen innen den romerskkatolske kirke, som i så lang tid har øvd innflytelse på alle områder i Quebec.
Både i Montreal og i byen Quebec brukte Jehovas vitner sportsplasser som tilhørte kommunen, som stevnesteder. Samarbeidet mellom vitnene og politiet og de offentlige myndigheter for øvrig var meget godt i begge byene.
Men er det så bemerkelsesverdig? Er det ikke vanlig at disse kristne stevnene blir avviklet på en fredelig måte, og at samarbeidet mellom Jehovas vitner og myndighetene er godt? Er det noen grunn til at det skulle være annerledes i Montreal og Quebec?
En forbausende forandring
For dem som kjenner til forholdene i provinsen Quebec, var disse fredfylte stevnene og det fine samarbeidet mellom vitnene og myndighetene noe nesten utrolig. Forholdene i Quebec er blitt så totalt forandret i løpet av de siste 30 årene at det minner om en revolusjon — en revolusjon uten vold, en revolusjon som er blitt gjennomført uten geværer, men med tro og tanker som våpen!
I 1940- og 1950-årene var Jehovas vitner i Quebec praktisk talt rettsløse. Hundrevis av dem ble arrestert og saksøkt — det ble i alt reist 1775 rettssaker — og resultatet ble det mest omfattende rettsmateriale om et enkelt emne i hele det britiske imperiums historie! Det var et terrorvelde. Vitnene ble angrepet av pøbelflokker, slått og utsatt for annen form for vold, diskriminert og fratatt sitt arbeid. En minoritetsgruppe ble sjikanert på alle tenkelige måter både av myndighetene og av privatpersoner.
Dette var et bevisst forsøk på å ødelegge Jehovas fredelige, kristne vitner, som våget å forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre Bibelens budskap tilgjengelig for folk i den katolske provinsen Quebec. Denne forfølgelsen var så grusom at en velkjent skribent i Quebec, Leslie Roberts, sa om denne perioden: «For mange utenfor Quebec var denne provinsen blitt skueplassen for en religiøs forfølgelse som minnet om inkvisisjonens dager.»
Men hvordan kunne noe slikt skje? Er ikke Canada et fritt land, et land med en demokratisk regjering? Vi lever jo i det 20. århundre!
Et sete for det 18. århundres katolisisme
Før 1960 var det bare i begrenset betydning at det 20. århundre var kommet til Quebec. Provinsen hadde i over 300 år nesten fullstendig vært underlagt romerkirkens herredømme.
Quebec ble egentlig grunnlagt i 1608, som en del av det franske kolonivelde, og ble da kalt Ny-Frankrike. De franske herskerne i Paris var ikke interessert i Canada, et land som Voltaire omtalte som «noen mål med snø». Quebecs første guvernør, Samuel de Champlain, «ville bare ha katolikker i sin nye verden. De som kom sammen med ham . . . hadde bestemt seg for å utvide kirken . . . med tiden ble kirken staten. Den fortsatte å være det inntil ganske nylig», ble det sagt i en sosiologisk redegjørelse for Quebecs problemer som ble kalt Canada 70.
Den romersk-katolske kirke hadde stor makt i Quebec helt fra den tid da de første européere slo seg ned i provinsen. Alle de former for undertrykkelse som kjennetegnet det franske samfunn i det 18. århundre, og som ga støtet til den franske revolusjon i 1789, ble introdusert i Quebec. Frankrike ble kvitt disse middelalderske anakronismene under revolusjonen i 1789. Det gjorde imidlertid ikke Quebec, for provinsen tilhørte ikke lenger det franske imperium; før den franske revolusjon hadde britenes erobring av Canada i 1759 ført til at Quebec hadde kommet under den britiske krone.
Den britiske regjering, som forutså den nordamerikanske uavhengighetskrig, som begynte i 1776, ønsket et rolig Quebec. Britene inngikk derfor en avtale med den katolske kirke som i virkeligheten gikk ut på følgende: ’Hvis dere støtter Storbritannia, så vil vi la dere få kontrollen over Quebec.’
Canada 70 sier: «Ifølge mange historikere og skribenter resulterte erobringen i en vanhellig allianse mellom den romersk katolske kirke og de britiske herskere. . . . Før Pierre Elliott Trudeau ble statsminister, skrev han: ’Det ble drevet tuskhandel med lojalitet og religionsfrihet.’»
Den britiske regjering overga i virkeligheten styret over Canada til den katolske kirke, og «kirken ble staten».
Kirkens bruk av makt
Og hva gjorde den katolske kirke med den kolossale makt den fikk? Canada 70 sier: «Det skulle ikke være nødvendig å dokumentere det herredømme — i politisk og åndelig henseende — som den romerskkatolske kirke utøvde over den franskkanadiske befolkning i Quebec i den første halvdel av dette århundre. Kirken var praktisk talt eneveldig. . . . Med sitt målbevisste presteskaps hjelp fikk den også innpass på departementskontorer og i læreanstalter, i bankhvelvene og i hjemmene til folk. . . .
I løpet av hele det 19. århundre kjempet kirken på enhver front en energisk kamp mot alle liberale eller antiklerikale idéer som kunne ha funnet veien til Quebec.»
På grunn av denne sin spesielle historiske bakgrunn ble Quebec ikke berørt av virkningene av den franske revolusjon, den amerikanske uavhengighetskrig og Den industrielle revolusjon. Helt fra det 18. århundre og fram til midten av det 20. århundre var faktisk provinsen på den måten isolert som et jordbrukssamfunn og avskåret fra nordamerikansk innflytelse på grunn av språket.
Den tilbakeliggenhet som på grunn av kirkens innflytelse gjorde seg gjeldende i Quebec, gjorde provinsen til et lett bytte for samvittighetsløse menn som ønsket å utnytte dens muligheter.
[Kart på side 8]
(Se den trykte publikasjonen)
NEWFOUNDLAND
ONTARIO
QUEBEC
MONTREAL
NEW BRUNSWICK
DE FORENTE STATER