Hva er de egentlige årsakene til problemet?
ER DIN mentale helse god? I såfall har du grunn til å være takknemlig. Likevel ville det være en fordel for deg å kjenne til noen av de grunnleggende faktorer som kan sette din mentale helse i fare. Det er ikke nok å kjenne til de faktorer som kan «utløse» en sinnslidelse, for eksempel en plutselig tragedie, alvorlig sykdom, tap av arbeid og lignende. For at disse faktorene skal kunne utløse sinnslidelser, må det være spesielle forhold som bidrar til at en mister likevekten.
Disse egentlige årsakene kan inndeles i tre hovedkategorier: 1) Den sosiale struktur eller miljøet, som omfatter forholdet til andre, økonomiske forhold og så videre, 2) biologiske faktorer, arv og stoffskifte innbefattet, og 3) personligheten.
Miljøet
Miljøet spiller en viktig rolle i forbindelse med sinnslidelsene på grunn av alt det stress og press som livet i det moderne samfunn fører med seg. Tidligere helsedirektør Karl Evang sier: «Selv om et stort antall mennesker klarer å motstå noen av de mest fryktede kroppslige sykdommer, kan så å si hvert eneste individ pådra seg en sinnslidelse hvis stresset og presset er sterkt nok, og hvis det sosiale klima er tilstrekkelig ufordelaktig.»
Publikasjonen The Schizophrenias — Yours and Mine påpeker også at miljøet er en medvirkende faktor. Den sier: «Hva kan de schizofrene gjøre for å minske presset?» Som svar sier den: «Flytte til en øde øy eller bli eneboer!» Men den tilføyer så: «Slike muligheter . . . blir stadig vanskeligere å finne.»
At en kan oppnå god mental helse ved å komme seg bort fra det daglige kav og mas i det moderne samfunn, har vi et eksempel på i de mennene som driver den isolerte meteorologiske stasjonen på Mount Washington i staten New Hampshire, hvor været skal være noe av det verste en kan oppleve. En av disse mennene forteller hvorfor de foretrekker å bo der: «Det er ikke noe mas der, ingen trafikk, ingen sjef som står bak deg og venter utålmodig. Vi har alle sagt opp bedre betalte stillinger for å kunne arbeide her. Folk tror at vi er sprø, men det er vi ikke. . . . Vi har fred med verden.»
Andre viktige, miljømessige faktorer som kan bidra til sinnslidelser, er uvennlige følelser og fiendtlighet, oppløste hjem, fattigdom og rasediskriminering. Vi må også nevne selvisk ærgjerrighet og griskhet hos foreldrene, egenskaper som høyst sannsynlig vil skade deres barn.
Med alderdommen kommer en annen form for miljø som i mange tilfelle kan være en medvirkende årsak til sinnslidelser. Dr. Evang beskriver på denne måten det karakteristiske miljø som er så skadelig for de gamle: «Mangel på meningsfylt aktivitet, følelsen av å være glemt, isolasjon fra resten av samfunnet i institusjoner, plutselig lavere inntekt.» En kjent amerikansk psykiater sier at senilitet høyst sannsynlig snarere skyldes slike forhold enn at kroppen forfaller.
Arv
Likevel er det en kjensgjerning at det er mange som lever under dårlige forhold, men forholdsvis få som blir sinnslidende på grunn av det. Hvorfor blir noen berørt av miljøet og andre ikke?
Dette er høyst sannsynlig et spørsmål om arv. Noen mennesker er disponert for sinnslidelser. De er ikke så godt utrustet fra fødselen av til å tåle dagens press. Det kan sammenlignes med at noen blir født fattige, mens andre blir født rike. Det er langt større sannsynlighet for at de som blir født fattige, skal pådra seg gjeld eller bli avhengige av en eller annen trygdeordning, enn at de som blir født rike, skal komme i en slik situasjon. På grunn av arvelige faktorer er noen likeledes «dårligere stilt» i følelsesmessig henseende ved fødselen enn andre, og det er større sannsynlighet for at de skal komme til å pådra seg en eller annen sinnslidelse.
Følgende uttalelse av dr. David Rosenthal støtter denne illustrasjonen og konklusjonen: «I de fleste tilfelle må en arvelig faktor være til stede for at det skal oppstå schizofreni. Men uten alvorlig stress fra miljøets side vil sykdommen kanskje ikke oppstå hos dem som er disponert for den.»
Forskningen har påvist at jo nærere beslektet en er med en schizofren, jo større sannsynlighet er det for at en selv vil bli offer for sykdommen. Hvis en av foreldrene er schizofren, er risikoen for at et av deres barn også skal bli det, én til seks. Hvis begge foreldrene er schizofrene, er risikoen fire til seks.
At en arvelig faktor kan være til stede ved schizofreni, ble påvist av en gruppe psykiatere som sprøytet blod fra schizofrene inn i to normale, frivillige fanger i et fengsel. Like etter innsprøytningen kom den ene i en hemningstilstand og fikk hallusinasjoner. Den andre ble paranoid; han mistenkte alle for å snakke om ham. Etter cirka to timer ble begge normale igjen.
Forskere innen psykiatrien har kommet til omtrent det samme når det gjelder den egentlige årsaken til depresjon. Det sies således at «vi får stadig flere beviser for at visse former for mental depresjon er arvelige, og . . . at det er ti ganger så stor sannsynlighet for at et menneske skal pådra seg ’primær’ depresjon [den formen som inntreffer plutselig] hvis noen i dets nærmeste familie lider av depresjon». Enkelte psykiatere er av den oppfatning at dette skyldes feil ved kroppens kjemiske balanse eller kjemiske abnormiteter i hjernen.
En annen biologisk faktor — stoffskiftet
I dag viser forskerne stadig større interesse for den rolle feilaktig kosthold spiller for utviklingen av sinnslidelser, ettersom det kan innvirke på stoffskiftet. Vi kan for eksempel nevne den forskning som er blitt foretatt i løpet av det siste året av dr. J. F. Greden ved Walter Reed Army Medical Center i Washington, D.C. Han mener at store doser koffein i kaffe, te, hodepinetabletter og andre alminnelige produkter, for eksempel coladrikker, kan være årsak til enkelte sinnslidelser. I et foredrag som han holdt på årsmøtet for amerikanske psykiateres forening, sa han:
«For et ukjent antall (mennesker) kan det være gagnligere at en eliminerer ett stoff — koffein — enn at en foreskriver et annet.» Han omtalte visse tilfelle som «koffeinisme» og sa at rastløshet, irritabilitet, søvnløshet, hodepine, hallusinasjoner, muskelstrekning, oppkast og diaré kan skyldes for mye koffein. Han la imidlertid til at noen kan drikke 15 eller flere kopper kaffe pr. dag, og også gjør det, uten at det har noen uheldige virkninger, mens andre kan føle seg uvel etter bare et par kopper.
Den britiske psykiateren Richard Mackarness er inne på noe av det samme. Han mener at det motsatte av det psykosomatiske prinsipp gjør seg gjeldende i mange tilfelle av sinnslidelser — at i stedet for at det er sinnet som gjør kroppen syk, gjør kroppen sinnet sykt. Hvordan kan det ha seg? Han mener at det dreier seg om allergier. Han forteller om pasienter som har gått inn og ut av sykehus og psykiatriske klinikker i årevis, men som er blitt helbredet etter at de sluttet å spise visse former for mat, som de var allergiske overfor. Hvilke former for mat det gjaldt, varierte fra person til person.
Personligheten
Uheldige sider ved ens personlighet er også en faktor som må tas i betraktning. En disharmonisk personlighetsutvikling er ofte for en stor del et resultat av at foreldrene ikke har oppdratt barnet med en kjærlig og bestemt hånd.
De iakttagelser L. E. Martin forteller om i sin bok Mental Health/Mental Illness, understreker at foreldrene kan være skyld i at et barn utvikler en uheldig personlighet. Han sier at foreldre ofte bryr seg lite om i hvilken retning barnas personlighet utvikler seg, før barna får vanskeligheter med politiet. Han sier videre at mange foreldre bidrar til problemet når de er mer opptatt av ytre ting enn av de virkelige verdier, og når de ved sine karaktertrekk setter et dårlig eksempel for barna.
Psykiateren dr. Robbins, som er knyttet til Hillside sykehus i New York, er av samme oppfatning. Ifølge ham er sinnets helse avhengig av rett opplæring i ungdommen; mangelfull opplæring kan føre til psykiatriske lidelser. Han sier: «De unge pasientene som blir sendt til Hillside sykehus, blir lett skuffet og forlanger å få oppfylt sine ønsker med en gang. De kommer til sykehuset og forlanger at deres behov skal bli dekket, og har ikke noe ønske om å forandre seg.» Dette er intet annet enn en beskrivelse av svært bortskjemte barn.
Når voksne tar skade av stress, kan det også skyldes uheldige sider ved personligheten. Depresjon er et symptom som gjør seg sterkt gjeldende i en moderne kultur hvor arbeid i seg selv ikke lenger blir betraktet som noe verdifullt og tilfredsstillende. Problemet er ikke alltid at det er så mye mer stress på arbeidsplassen i vår tid, men at arbeiderne stiller så mye større krav. De vil at deres arbeid ikke bare skal gjøre det mulig for dem å forsørge seg selv og sin familie, men også tilfredsstille deres ego.
Ettersom sinnslidelsene er mange og kompliserte, sier det seg selv at det er mange forskjellige oppfatninger av hvordan de forskjellige sinnslidelsene best kan behandles. Hvilke metoder blir benyttet, og hvor vellykte har de vært?
[Bilde på side 9]
SINNSLIDELSER
MILJØ
ARV
STOFFSKIFTE
PERSONLIGHET