Vi betrakter verden
«Hungersnød for minst en milliard»
◆ I en dyster artikkel i den danske avisen Morgenavisen Jyllands-Posten (5. januar 1975) belyser Keld Boserup verdens sultproblem. Vitenskapelige iakttagelser viser at endringer i de atmosfæriske vinder, de såkalte jetstrømmer, bidrar til å forandre jordens klima. Den kalde luften over Nordpolen får stadig større omfang og forskyver klimabeltene. Mellom-Europas typiske regnområder er blitt skjøvet lenger sørpå, og det nedbørsfattige beltet over Sahara fortrenges langsomt. Det vil ifølge ledende meteorologer bevirke at ørkenområdene i løpet av det neste par tiår vandrer cirka 200 kilometer sørover. Det vi har sett inntil nå, er bare begynnelsen. «I Amerika mener vitenskapsmenn at forandringene i atmosfærens sirkulasjon vil få følger som rammer hele jordens befolkning. En av virkningene blir, sies det, hungersnød for minst en milliard mennesker,» skriver Keld Boserup. Han slutter sin artikkel med ordene: «Vi må erkjenne at vi er medlemmer av en luksusklubb, og jordens begrensning har ennå ikke gått opp for oss. Den gamle bønn til Gud om å gi oss det daglige brød er naturlig nok gått av mote i samme takt som den hvite mann har økt sin livvidde. . . . Bønnen er i dag et fortvilt skrik fra 460 millioner struper, og for mannen med den overdådige periferi ved beltestedet kan den meget snart få et ytterst kontant innhold.»
Virkelig rehabilitering
◆ Bladet U.S. News & World Report drøftet for en tid siden i en artikkel det omstridte spørsmålet angående det å gi fanger «permisjon» for å «prøvekjøre» dem i samfunnet før de blir løslatt. Om en fange som var blitt idømt livsvarig fengsel, ble det sagt: «På grunn av sin gode oppførsel . . . har [fangen] hatt permisjon så mange ganger at han ikke lenger har tall på dem.» Hva var det som hadde bidratt til hans «gode oppførsel»? Artikkelen sier at han «er blitt et ivrig Jehovas vitne».
Det skjeve tårn i Pisa
◆ Det 55 meter høye skjeve tårn i Pisa er nå 5,49 meter ute av lodd. Den kommisjon som har fått i oppdrag å hindre at hellingen blir større, rapporterer imidlertid at hellingen i fjor tiltok mindre enn i 1973. Men i 1974 var økningen likevel større enn den gjennomsnittlig har vært årlig i de siste ti årene. Den konkurranse som ble utlyst i 1972, og som gikk ut på å finne en måte å stabilisere tårnet på, ble avsluttet i fjor. Ingen av de 14 forslagene som ble sendt inn, kunne godtas.
Hvorfor er prestene kledd i svart?
◆ Hvorfor er de katolske prestene kledd i svart? En av dem, Andrew Greeley, kommer med et interessant svar i sin spalte i en amerikansk avis. Han sier: «Ta for eksempel prestekjolen. Vet du hva den svarte fargen betyr? Den symboliserer døden. De svarte prestekjolene har sin opprinnelse i den oppfatning at den gode presten skulle gå gjennom livet iført sin egen likdrakt, slik at han aldri skulle glemme å tenke på døden. Dette må sies å være en merkelig måte å kle seg på for menn som angivelig skal forkynne for andre om liv i overflod, og som ifølge noen tradisjoner blir kalt ’celebranter, . . . Klær skaper naturligvis ikke folk — heller ikke en religion. Slike klær er bare et symptom på en beklagelig, menneskelig tendens til å forandre gode nyheter til dårlige, liv til død, vitalitet til sløvhet og glede til uhygge.»
En persons ytre
◆ Hvilken rolle spiller en persons ytre for den måten andre betrakter ham på? En undersøkelse som ble foretatt ved Wisconsin universitet, viste at de uteksaminerte studenter som var over 1,80 meter høye, tjente 12,4 prosent mer i begynnelsen av sin karriere enn de uteksaminerte studenter som var mindre. Briller har også en viss betydning. Ved British Columbia universitet fikk forsøkspersoner korte glimt av de samme personene med og uten hornbriller, uten at de visste om at det var de samme personene. Alle unntatt én anså dem med briller for å være de mest intelligente. Og ved Maryland universitet fikk forsøkspersoner gjennomgå kriminalsaker med bilder av de anklagede. Forsøket viste at de anklagede som hadde et lite pent utseende, ville ha blitt idømt strengere straffer av disse «dommerne».
Kjente omgivelser
◆ I Japan foregår det et livlig salg av et album med longplayingplater som gjengir en kvinnes hjerteslag og forskjellige lyder som høres i livmoren. Da disse lydene ble sendt gjennom fjernsynet i Japan og Storbritannia, fortalte foreldre at de hadde en beroligende virkning på deres nyfødte barn. Den japanske legen som står bak disse platene, hevder at under de forsøk han har foretatt, fikk lydene 403 spebarn til å slutte å gråte i løpet av gjennomsnittlig 41 sekunder. Over en tredjedel falt i søvn. Lydene sies å ha en effektiv virkning i omkring de to første måneder av barnets liv.
Kjønnssykdommene holder på å ta overhånd
◆ «Kjønnssykdommene sprer seg igjen voldsomt,» sier det australske bladet The Bulletin. I rapporten blir det sagt at ifølge nyere forskning er det minst 13 sykdommer som overføres ved kjønnslig omgang, og «de sprer seg i et alarmerende tempo. . . . Gradvis og så meget plutselig får kjønnssykdommene fotfeste. Nå sprer de seg verden over i et mer alarmerende tempo enn i tiden før penicillinet ble oppdaget. I flere land betrakter en gonoré som en sykdom som en har mistet kontrollen over.»
Stor økning i antall skabbtilfeller
◆ Antall skabbtilfeller øker enormt. I løpet av sju år — det vil si fra 1968 til 1975 — regner en med at meldte antall skabbtilfeller er tidoblet i Norge, opplyser overlege Arve Lystad ved Statens institutt for folkehelse til Aftenposten (23. april 1975). Som svar på spørsmålet om hva grunnen kan være til denne store økningen, sier dr. Lystad: «Årsaken ligger nok i forandret levemåte og atferdsmønster og en forandring i synet på renslighet. Vi har ikke store problemer lenger med smittsomme sykdommer. Etter en periode med god hygiene er vi blitt kvitt en del infeksjonssykdommer. Nå faller vi tilbake til en levemåte vi tidligere tok avstand fra, fordi vi ikke lenger har disse infeksjonssykdommer som begrunnelse for å være så nøye med hygienen.» En liten kampanje for bruk av såpe og vann er derfor ikke av veien, mener Lystad.