Vanen er sterkere enn motstanden

SOM en som motvillig forsøker å slutte å røyke uten å klare det, har sigarettmarkedet til sine tider innskrenket sitt forbruk av frykt for at det skal være skadelig og vanedannende å røyke, bare for så å vende tilbake mer engasjert enn noen gang før. Hva er det som undertrykker en slik frykt? Reklame og krig! Det er «de to viktigste midlene som er blitt brukt for å spre sigarettbruken», ifølge historikeren Robert Sobel.

Sigarettforbruket økte kraftig da ’folk reiste seg mot folk’ i den første verdenskrig. (Matteus 24: 7) Hva var det som gjorde at den amerikanske sigarettproduksjonen økte fra 18 milliarder sigaretter i 1914 til 47 milliarder i 1918? En kampanje for gratis sigaretter til soldatene. Man mente at den narkotiske virkningen kunne bidra til å bekjempe ensomhetsfølelsen ved fronten.

«Pakk problemene sammen i din gamle pakksekk/Mens du tar en fyrstikk og tenner deg en røyk,» het det i en britisk sang som var populær under krigen. Da regjeringsorganer og patriotiske privatgrupper skaffet de stridende gratis sigaretter, torde ikke engang de som var imot sigarettbruken, komme med kritikk.

Grepet blir strammere

Nye røykere ble gode kunder etter krigen. Bare i 1925 røykte hver amerikaner gjennomsnittlig nesten 700 sigaretter. I Hellas røykte hver innbygger i etterkrigstiden gjennomsnittlig halvparten av det de gjorde i De forente stater. Amerikanske sigaretter ble populære i mange land, men andre land, for eksempel India, Kina, Japan, Italia og Polen, var avhengig av hjemmedyrket tobakk på grunn av den store etterspørselen.

For å stramme sitt grep om det amerikanske marked begynte annonsørene å lage reklame som var beregnet på kvinner. «Tobakksreklamen i slutten av 1920-årene ble karakterisert som ’gal’,» sier Jerome E. Brooks. Men reklamen fikk amerikanerne til å kjøpe sigaretter både under og etter den økonomiske depresjon i 1929. Ved hjelp av enorme summer (cirka 568 millioner kroner i 1931) ble sigaretten forherliget som et middel til å holde seg slank og som et alternativ til sjokolade og sukkertøy. Kinofilmer som opphøyet sigarettrøykende stjerner, for eksempel Marlene Dietrich, bidrog til å skape et raffinert inntrykk. I 1939, like før en ny verdenskrig brøt ut, var det derfor mange kvinner som var med på å røyke de 180 milliarder sigarettene som ble solgt i De forente stater det året.

Så kom det en ny krig. Soldatene fikk igjen gratis sigaretter, til og med i sin stridsporsjon. «Lucky Strike Green er gått i krigen!» lød en kjent amerikansk reklame som utnyttet den patriotiske stemningen som hersket i krigstiden. Sigarettforbruket i De forente stater ble anslått til 400 milliarder sigaretter i året ved slutten av den annen verdenskrig. Hvem kunne da sette spørsmålstegn ved tobakkens plass i verden?

Og hvem kunne sette spørsmålstegn ved sigarettenes betydning for Europa i etterkrigstiden? En tid var det slik at sigarettkartonger erstattet penger på svartebørsen. Amerikanske soldater som var stasjonert i Europa, kjøpte subsidierte sigaretter for bare 40 øre pr. pakke, og med dem kjøpte de seg alt fra nye sko til venninner. Avgiftsfritt militært salg av sigaretter økte fra 5400 sigaretter pr. innbygger i 1945 til 21 250 på bare to år.

I flere tiår ble alle uheldige sider ved bruken av tobakk holdt utenfor offentlighetens søkelys. De ble ikke tilbakevist, men ganske enkelt stilt i skyggen av en vane som ble stadig mer populær. Men likevel tenkte folk i sitt stille sinn: Er det skadelig å røyke? Er det en ren vane, eller ødelegger den kroppen?

I 1952 ble det ulmende helsespørsmålet plutselig tatt opp. Britiske leger offentliggjorde en ny undersøkelse som viste at mange av dem som fikk kreft, var storrøykere. Det Beste tok opp spørsmålet, som fikk stor publisitet. I 1953 så det ut til at en antisigarettkampanje skulle lykkes. Kom verden til å legge av røykevanen?

Den formidable sigarettindustrien

Sigarettindustrien hevdet offentlig at påstanden om at det var farlig å røyke sigaretter, bare var basert på statistikk og ikke var ordentlig bevist. Men plutselig og ironisk nok avslørte den sitt hemmelige våpen: sigaretten med lavere tjæreinnhold. Dette nye produktet gav redde røykere som ikke ville slutte å røyke, inntrykk av å ha sammenheng med trygghet og sunnhet, mens reklamen nok en gang viste at den kunne selge en image.

Men de sigarettmerkene som hadde lavt tjæreinnhold, hadde i virkeligheten mer å si for røykernes samvittighet enn for deres helse. Forskere skulle senere oppdage at mange røykere kompenserte det som gikk tapt i de mildere sigarettene, ved å inhalere dypere og ved å holde røyken lenger i lungene, helt til de fikk i seg like mye nikotin som før. Men det skulle gå enda et kvart århundre før forskerne kunne bevise dette. I mellomtiden ble sigarettindustrien en av verdens mest innbringende industrier. Nå selger den for over 303 milliarder kroner i året.

Økonomisk sett er tobakksindustrien i dag mer livskraftig enn noen gang før. Kundene fortsetter å kjøpe. I industrilandene øker det årlige forbruket med én prosent hvert år, og i utviklingslandene i den tredje verden øker det med over tre prosent. I Pakistan og Brasil skjer økningen henholdsvis seks og åtte ganger så fort som i de fleste vestlige land. I Thailand bruker folk en femtedel av inntekten sin på sigaretter.

Verden har altså hatt et kjærlighetsforhold til sigaretten i 100 år. Men tenkende mennesker er klar over at dette ikke er alt som er å si om denne saken. Kan det være mer som bør trekkes fram i forbindelse med den kolossale økningen i bruken av tobakk som særlig har funnet sted siden 1914, og det at så mange nesten blindt godtar bruken av tobakk? Hva med spørsmål som sjelden blir tatt opp, for eksempel slike som dreier seg om vanens etiske sider? Kan man røyke uten at det kan reises moralske innvendinger, eller er det å røyke noe som er klanderverdig? Den neste artikkelen kommer inn på dette.

[Bilde på side 7]

Reklame og krig — de to viktigste midlene som er blitt brukt for å spre sigarettbruken