Kan du klare deg med mindre?

PRISENE stiger stadig. For mange menneskers vedkommende truer de økende leveomkostningene med å spise opp alt det de har klart å spare. De som ikke får lønnstillegg i samsvar med prisstigningen, blir naturligvis særlig hardt rammet.

Er det så noe enkeltpersoner kan gjøre for å oppveie virkningen av de stigende prisene? La oss se ganske kort på hvordan noen har funnet det praktisk å gripe problemet an.

Har jeg virkelig bruk for det?

Når du tenker på å kjøpe noe nytt, kan du med fordel spørre deg selv: «Har jeg virkelig bruk for det?» Har du for eksempel så god bruk for en bil at det oppveier utgiftene — prisen på bilen foruten avgifter, forsikringer, bensinutgifter og reparasjoner, for ikke å snakke om bilens verdiforringelse? Og hvis du virkelig trenger en bil, kan du så spare penger ved å planlegge forskjellige ærender på forhånd eller ved av og til å benytte offentlige transportmidler? Og hva med å ordne det slik at flere kjører i samme bil — ikke bare menn som skal på arbeid, men for eksempel også husmødre som skal ut og handle, eller andre som skal i noenlunde samme retning?

Finnes det en billig måte å fornye tøyet sitt på? Da en husmor i Santiago i Chile en dag la merke til at kåpen hennes var i ferd med å bli utslitt, ble hun nokså rådvill, for hun hadde ikke råd til å kjøpe ny. Hun forteller: «En dag kom jeg med en rosende bemerkning om en kåpe som en av mine venninner hadde. Hun svarte: ’Å, dette er bare den gamle vinterkåpen min som jeg har vendt.’ Jeg prøvde det samme og kom til at det slett ikke var så vanskelig å sprette opp kåpen og sy den sammen igjen med vrangen ut. Jeg fulgte bare merkene etter de gamle sømmene og gjorde noen små forandringer på kragen og lommene, og så så kåpen ut som ny.»

Denne økonomiske husmoren pleier også å bytte om ermene på gensere når de er blitt slitt på albuene, slik at et nytt sted blir utsatt for slitasje. Kanskje du også kan følge dette sparerådet.

Kan det kjøpes billigere?

Selv når du virkelig trenger å kjøpe noe nytt, kan du kanskje spare en god del ved å passe på når de forskjellige forretninger har salg. Forretningene har som oftest utsalg til faste tider, og hvis du passer på, kan du gjøre mange gode kjøp da.

I gode forretninger er det som regel gode varer å få på salg, og noen forretninger setter kanskje prisene svært mye ned for å få salget overstått raskt. Her vil det imidlertid være på sin plass å komme med en advarsel i forbindelse med kvaliteten: I det lange løp vil det som regel vise seg å være mer økonomisk å kjøpe plagg av god kvalitet, særlig plagg som skal vare en tid, for eksempel dresser, enn å kjøpe tøy av dårligere kvalitet billigere.

Av og til kan en kanskje spare ytterligere ved å kjøpe tøy som har en eller annen feil som ikke betyr noe, eller som lett kan repareres hjemme. Kanskje en også kan få kjøpt pent brukt tøy. På den måten kan en ofte få tøy som er bedre enn tøy som er nytt og dyrere.

Har du noen gang prøvd å prute på prisen? En husmor som har god erfaring med hensyn til å gjøre innkjøp, forteller:

«Etter at jeg hadde bodd i to år i land hvor det var vanlig å prute på prisene på torget, dro jeg tilbake for å føre hus i USA, hvor dette er nesten ukjent. Ettersom jeg hadde bruk for en rekke lamper, bladde jeg gjennom avisen for å se om det var noen forretninger som holdt salg, og til slutt fant jeg ut at det var salg i et kjent varehus. Men da jeg fikk høre hva de lampene jeg gjerne ville ha, ville koste til sammen, fikk jeg betenkeligheter.

Så kom jeg på at jeg kanskje kunne prøve å kjøpslå om prisen. Jeg fikk tak i innkjøpssjefen og fortalte ham hva jeg trengte, og hva jeg syntes om prisen. Det lyktes oss å bli enige om en lavere pris. En behøver altså ikke å tro at det er udannet å kjøpslå om prisen på denne måten. Hvis forhandlerne har lov til å legge på prisene, har også kundene lov til å prøve å få prisene ned.»

Følger du med i avisenes småannonser? I mange aviser etterlyser eller frambyr folk varer som de ønsker å kjøpe eller selge. Ved å benytte deg av slike tilbud kan du få kjøpt gode ting for en rimelig penge.

Hermetisering

Ikke minst maten er svært dyr i dag. Kan du spare penger ved selv å konservere og oppbevare mat? Hermetisering er en billig måte å gjøre det på. Prosessen dreper gjær, mugg, bakterier og andre mikroorganismer og hindrer derfor at maten blir bedervet.

Til dette bruker en vanlige Norgesglass. En gummiring mellom glasset og lokket tjener som «pakning». Når metallringen blir skrudd til, er glasset så tett lukket at det ikke kan komme inn luft og bakterier. Her i landet kan en få kjøpt komplett utstyr til hermetisering. Men hvis du av en eller annen grunn ikke kan få tak i den slags utstyr, kan du framstille ditt eget. En husmor kom med dette rådet, som hun selv har prøvd:

«Gjem noen glass med skrulokk. Før du bruker dem, må du imidlertid stryke fingeren over kanten av glassene for å forvisse deg om at den er helt glatt. Hvis det er skår eller sprekker i den, blir ikke glasset helt tett når det lukkes. Deretter kan du ta for eksempel en punktert sykkelslange og klippe ut ringer som passer til glassets åpning. Prøv resultatet ved å skru lokket til. Er det tett? Kan du fylle glasset halvfullt med vann og vende det opp ned uten at noe vann renner ut? Hvis du kan det, er du klar til å begynne hermetiseringen.»

For å konservere matvarer som har lavt syreinnhold, for eksempel kjøtt, fjærkre, fisk og vanlige grønnsaker, trenger en et spesielt damptrykksutstyr. Men matvarer som har høyt syreinnhold, deriblant nesten alle frukter og i de fleste tilfelle (skjønt ikke alltid) tomater, kan hermetiseres ganske enkelt ved hjelp av kokende vann.

Det første du gjør, er å vaske alle glassene, gummiringene og lokkene i godt varmt såpevann. Deretter skyller og koker du utstyret og lar det stå til tørk et sted hvor det ikke er trekk.

De produktene du velger, må være av god kvalitet. Frukten må ikke være dårlig eller overmoden. Legg den tett i glassene opp til et par centimeter fra kanten og hell kokende væske over, slik at den akkurat dekker frukten. Væsken kan være fruktens egen saft, alminnelig vann eller vann som er smakt til med litt salt eller sukker. Hvis det er tomater du hermetiserer, behøver du ikke å helle noe væske over. Bare press dem tett sammen helt til de er dekket av sin egen saft.

Forviss deg om at det ikke er noen matpartikler på kanten av glasset eller på lokket, for hvis det er det, blir det ikke helt tett. Legg så lokket på og skru ringen helt til. Skru den så cirka en halv centimeter tilbake, slik at den varme luften kan slippe ut når trykket i glasset stiger under kokingen. Senk så glassene ned i en gryte med kokende vann, så dypt at det er mellom to og fem centimeter vann over glassene og ytterligere to til fem centimeter fra vannet og opp til kanten av gryten, slik at vannet kan koke godt. Glassene bør stå på en rist i bunnen, slik at det kokende vannet kan sirkulere under dem.

Legg lokk på kjelen og la vannet koke. Koketiden varierer alt etter hva slags frukt eller bær du hermetiserer. Ti minutter er nok for tomater. I gode kokebøker kan du finne alle de nødvendige opplysninger om hermetisering, og du kan naturligvis også låne bøker om dette emnet på biblioteket.

Når du tar glassene opp av det kokende vannet, stiller du dem på et oppvaskhåndkle eller en rist til avkjøling. Hvis glassene nå er helt tette, blir det dannet et undertrykk i dem, og lokkene blir presset ned mot gummiringene. Hvis dette skjer og du behandler glassene forsiktig, kan maten holde seg i flere måneder. Hvis lokket ikke er tett, bør du sørge for at innholdet blir spist i den nærmeste framtid, for det vil da ikke kunne holde seg.

Kan en dypfryser hjelpe deg til å spare?

Dypfrysing er en av de viktigste konserveringsmetoder for mat som nå er i bruk. Kan en dypfryser hjelpe deg til å klare deg med mindre?

Det avhenger av en rekke faktorer. For det første må du ta i betraktning hva det koster å gå til anskaffelse av en dypfryser. Hvor mye regner du med å kunne spare ved å ha den? Fordelen ved å ha en dypfryser er blant annet at en kan kjøpe inn større partier om gangen og derved få varene billigere, eller at en for eksempel kan dyrke sine egne grønnsaker og fryse dem ned. Men hvis en kjøper alt det en legger i fryseren, til vanlig innkjøpspris, er det ikke sannsynlig at en vil kunne spare noe særlig.

Tørking

En stor del av jordens befolkning konserverer matvarer ved å tørke dem, og til dette trenger en ikke noe spesielt utstyr. Nesten hva som helst kan tørkes ved at det blir lagt på en ren flate eller hengt opp, kanskje dekket av et tynt klede som holder fluene borte. Luften og solen vil gjøre resten. Men hva skal en gjøre hvis klimaet er for fuktig til dette? En husmor som bor i den vestlige delen av USA, forteller hva hun selv har gjort:

«Jeg hadde lagt noen fikener ut til tørking på et brett. Men ettersom fuktigheten lå på omkring 84 prosent, begynte noen av dem å bli dårlige. Jeg hadde bakt, og stekeovnen var fremdeles varm. Jeg tenkte da at luften i stekeovnen sikkert var tørr nok. Jeg satte så fikenene inn i ovnen under sterk varme i 10—15 minutter. Deretter skrudde jeg ned til lav temperatur i en times tid, og til slutt slo jeg av varmen og lot fikenene stå i ovnen til den var avkjølt.

Det kom litt saft ut av noen av fikenene. Den blandet jeg med like mye sukker, ga den et oppkok og dyppet alle fikenene i saften, og så la jeg dem inn i ovnen igjen en kort stund. Når de er tørre og klebrige, kan de legges i poser (helst stoffposer) som kan henges opp i luften . . . og så kan de holde seg i månedsvis.»

En trenger ikke engang en stekeovn for for å kunne tørke frukt. I Organic Gardening and Farming skriver Roy Dycus: «En vanlig pappkartong kan omdannes til tørkekasse for epler, ferskener, bønner, gresskar, oksekjøtt og dyrekjøtt, fruktskall, druer, plommer og tomater. Du kan til og med bruke den til tørking av frø og urter hvis du har øyeblikkelig behov for dem.» Hvordan kan det la seg gjøre?

Artikkelen sier at en kan stikke pinner gjennom kassen fra den ene enden til den andre og anbringe biter av frukt (eller hva det måtte være) på disse. Varme til tørkingen kommer fra en alminnelig lyspære som er anbrakt i den ene enden av kassen. Dette høres enkelt ut, ikke sant?

Ja, det kan være litt av en utfordring å finne ut hvordan en skal kunne spare, i en tid som er preget av sterk prisstigning. Men hvis du er villig til å gjøre deg visse anstrengelser i stedet for å velge den letteste løsningen, vil du kunne klare deg med mindre.

[Bilde på side 19]

Mange husmødre finner at det lønner seg å hermetisere