Vi betrakter verden
Historisk møte i rommet
◆ Torsdag den 17. juli var millioner av fjernsynsseere verden over vitne til den historiske sammenkoblingen i verdensrommet av de to romfartøyene Apollo og Sojuz, som var skutt opp av henholdsvis USA og Sovjet. Tre timer etter sammenkoblingen ble luken mellom Apollo og Sojuz åpnet, og romfarere fra de to land møttes for første gang i verdensrommet. Dagen etter ble det holdt en internasjonal pressekonferanse ute i rommet, hvor romfarerne besvarte spørsmål fra journalister i Moskva og Houston. Alle de fem romfarerne ga uttrykk for stor begeistring over det første internasjonale stevnemøte i rommet og mente at slike romferder kunne få stor teknologisk og mellomfolkelig betydning. Den amerikanske astronauten Stafford uttalte blant annet at da romfarerne for første gang åpnet luken mellom Apollo og Sojuz og kosmonauter og astronauter kunne ta hverandre i hånden, «ble det også åpnet en dør på jorden». Under ferden ble det foretatt forskjellige vitenskapelige eksperimenter og undersøkelser, men dette første internasjonale stevnemøte i rommet ble ellers først og fremst betraktet som et symbolsk uttrykk for avspenningspolitikken mellom USA og Sovjetunionen.
Atten år siden første Sputnik
◆ Innen romforskningen har det foregått en rivende utvikling, i betraktning av at det ikke er mer en 18 år siden Sovjetunionen sendte opp sin første Sputnik og amerikanerne noen få måneder senere sendte opp Explorer 1, som veide bare 17 kilo. I dag kretser det i alt 3300 menneskelagde satellitter rundt jorden, og langt ute i rommet befinner det seg ytterligere 51 fartøyer. Satellittene, romskipene og rakettene er dessuten blitt større etter hvert. Det Skylab-laboratoriet som amerikanerne plasserte i kretsløp rundt jorden i mai 1973, veide over 100 tonn. Den første bemannede romferd fant sted i 1961, da Sovjetunionen skjøt opp Vostok 1. Siden den gang har sovjetrusserne gjennomført 12 og amerikanerne 28 bemannede romferder.
«Andre kors enn kirkens»
◆ «Korset hadde et langt, selvstendig liv før kristendommen kom til verden, og har også delvis hatt et ikke-kristent liv deretter, selv om kristendommen unektelig tok korset til seg som så meget annet fra andre religioner,» skrev Sven Tito Achen i den danske avisen Politiken for 22. mars. I sin artikkel omtaler han de forskjellige utforminger av korset og dets varierte anvendelse i overtro og falsk religion ned gjennom tiden. Han sier også: «Det tortur- og henrettelsesinstrument som Jesus døde på, het på latin ’Crux’. Selve ordet illustrerer dets grusomme funksjon; det er som et lydbilde av knokler som blir brukket. På européiske språk er ordet utviklet til: cruz, croix, cross, Kreuz, osv., og på dansk [og på norsk] ’kors’ (samt ’kryss’), men det er langt fra sikkert at det romerske torturredskap var formet som det vi normalt forstår ved ’et kors’. Kanskje var det simpelthen en pel. Kanskje hadde denne en overligger, slik at hele apparatet lignet en T. Slike ’T-kors’ ses i noen korsfestelsesscener (som imidlertid alle, liksom alle andre gjengivelser av Jesu korsfestelse, er utført mange hundre år etter begivenheten). Kanskje var det en pel med tverrbjelke, altså det vi i dag forstår ved et kors. Bibelen gir ingen hjelp. De ord som benyttes i de originale tekster, betyr bare ’tre’ eller ’pel’.» Artikkelen nevner videre at de kristne i det første århundre ikke brukte kors.
Neshorn truet med utryddelse
◆ Det er nå anslagsvis bare mellom 30 og 50 sumatra-neshorn igjen i verden. Det ser dessuten ut til at det eneste sted dette dyret kan ha noe håp om å overleve, er i reservatet Gunung Leuser i den nordlige delen av Sumatra. Hvorfor er det fare for at denne arten skal bli utryddet? For det første har menneskenes bosetning ført til at sumatra-neshornet har mistet sitt tilholdssted. Men World Wildlife Fund rapporterer at jegere praktisk talt har utryddet dyret for å få tak i hornene, som påstås å være et elskovsmiddel.
Sjøkuer kontra vannliljer
◆ I forbindelse med det en håper skal bli et vellykket eksperiment, har en plassert fire sjøkuer av arten lamantin i kanalene ved Xochimilco i Mexico. Gartneriene i denne landsbyen, som ligger like sør for Mexico City, forsyner hovedstaden med frukt, grønnsaker og lignende, og langs kanalenes bredder dyrkes det forskjellige vekster. Men en voldsom vekst av vannliljer har holdt på å tette igjen kanalene. Hver dag har 300 mann vært opptatt med å renske opp i dem. Nå håper en at de planteetende pattedyrene vil gjøre jobben alene, Det sies at en sjøku kan ete sin egen vekt i planter hver dag. Hvis disse fire dyrene holder seg til vannliljer, vil de kunne fortære omkring 250 kilo pr. dag.
Hjelp for talehemmede
◆ For mennesker som er stumme eller talehemmet, kan det være vanskelig å gjøre innkjøp eller ordne ærender på posthus, i banker og lignende. Nå har britiske forskere gjort en oppfinnelse som kan bli en hjelp for slike. Det dreier seg om et lite panel med lysende bokstaver, en slags brosje, som festes på klærne. Når den talehemmede vil gi en beskjed, skriver han den ved hjelp av et tastatur han kan holde i hånden, og lysende bokstaver beveger seg da fra høyre mot venstre på panelet, akkurat som på en lysavis. Innretningen blir drevet ved hjelp av batterier som kan opplades. — Berlingske Tidende, 7. april 1975.