Skilsmisseeksplosjonen
«SKILSMISSESMYKKER.» Denne uvanlige overskriften stod nylig i et populært dameblad. Artikkelen kom med denne oppfordringen: «Det er altså slik at ekteskapet ditt har eksplodert, og du føler at du har brent deg. Hvorfor ikke smelte om disse minnene som fortsatt ligger i smykkeskrinet ditt?» Mot et gebyr lar en gullsmed fraskilte personer bruke blåselampen på forlovelses- og gifteringene sine. Så former han smykkene deres slik at de ikke minner dem om deres mislykkede ekteskap.
Nå for tiden ser det ut til at ekteskapet er mest populært i en bruk-og-kast-utgave, akkurat som penner, engangstallerkener, papirbleier og barberhøvler. ’Når du blir lei av det, så bare kvitt deg med det’ — det er den vanlige holdningen.
«Ekteskapet som sådant eksisterer ikke mer,» sa Lorenz Wachinger, en populær forfatter, psykolog og terapeut i München. En overdrivelse? Kanskje; men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han så det slik. Ifølge avisen Stuttgarter Zeitung er det hvert år cirka 130 000 ekteskap som går i oppløsning i Tyskland. Men det er ikke bare i Tyskland folk skiller seg.
Et globalt fenomen
En lignende tendens viser seg nå verden over. USA kan for eksempel godt kalles verdens skilsmissehovedstad. Der er det hvert år over 1 160 000 skilsmisser, nesten halvparten så mange som antall brylluper. Det vil si over to skilsmisser hvert eneste minutt i døgnet!
Sammenlignet med hvordan det var før, betyr disse tallene en skilsmisseeksplosjon. For 100 år siden var det bare én skilsmisse for hvert 18. ekteskap i USA. Bortsett fra et plutselig oppsving etter den annen verdenskrig økte dette tallet bare gradvis fram til 1960-årene. Så, på bare 25 år, ble det tredoblet!
I midten av 1980-årene (de siste årene som det foreligger pålitelig statistikk for) ble antall skilsmisser rekordstort i forskjellige land verden over: Sovjetunionen 940 000 i året; Japan 178 000, Storbritannia 159 000, Frankrike 107 000, Canada 61 000 og Australia 43 000. Selv der hvor religionen og lovene har holdt antall skilsmisser nede, blåser forandringens vinder. I Hongkong er det for eksempel fremdeles bare én skilsmisse for hvert 17. ekteskap, men antall skilsmisser der ble fordoblet mellom 1981 og 1987. Bladet India Today meldte at den skam som har vært forbundet med skilsmisse, er i ferd med å forsvinne blant Indias middelklasse. Nye domstoler er blitt opprettet i forskjellige indiske stater for å holde tritt med økningen i antall skilsmissesaker, en økning som på bare ti år har vært på fra 100 prosent i én stat til 328 prosent i en annen.
Statistikken kan selvfølgelig ikke vise hvilke sorger som ligger bak disse enorme tallene. Dessverre blir vi nesten alle sammen berørt av skilsmissene, ganske enkelt fordi det finnes gifte mennesker overalt. Sannsynligvis er vi enten gift selv eller er barn av gifte foreldre, eller vi har nære venner som er gift. Så selv om vi ikke er blitt rammet av en skilsmisse ennå, kan det være at trusselen om det gjør oss urolige.
Hva er årsaken til alle disse skilsmissene? Politiske forandringer kan være en del av svaret. I mange land er myndighetenes forbud mot skilsmisse — som lenge har vært støttet av innflytelsesrike religiøse grupper — blitt avskaffet i de senere år. Det er som om en mur har rast sammen. I 1980-årene erklærte for eksempel Argentina at en lov som ikke tillot skilsmisse, var grunnlovsstridig. Spania og Italia gav også folk lov til å skille seg. Men slike juridiske forandringer ledsages ikke alltid av en rask økning i skilsmissehyppigheten.
Det må derfor være en langt dypereliggende grunn til den globale skilsmisseepidemien enn rettssystemet. Forfatteren Joseph Epstein kom inn på det da han skrev at for ikke så lenge siden betydde det at en var skilt, «at en på en måte hadde fått juridisk bekreftet sin egen karaktersvakhet». Men nå «ser det i noen kretser ut til at det er mer uvanlig ikke å ha vært igjennom en skilsmisse enn å ha vært det; her kan til og med det at en har holdt seg innenfor ett ekteskap livet igjennom, oppfattes som et tegn på mangel på fantasi». — Divorced in America.
Folks grunnleggende holdning til ekteskapet har med andre ord forandret seg. Respekt og ærbødighet for en institusjon som lenge ble betraktet som hellig, er i ferd med å brytes ned. Verden over blir skilsmisse altså mer og mer akseptert. Hvorfor? Hva er det som har fått folk til å godta noe som en gang ble fordømt vidt og bredt? Kan det være at en skilsmisse ikke er av det onde likevel?