Er det trygt å ta medikamenter?

HVA vil en få se hvis en tar en titt inn i medisinskapet i et vanlig hjem i velstandssamfunnet? I mange tilfelle er det så stappfullt av medikamenter at det nesten ikke er plass til en tannbørste. Å ta medikamenter ser ut til å være en menneskelig svakhet. Den avdøde, kjente kanadiske legen Sir William Osler sa en gang at «ønsket om å ta medikamenter er kanskje det særtrekk som i første rekke skiller mennesket fra dyrene».

I De forente stater blir det brukt omkring ti milliarder dollar i året til medikamenter som skal lindre forskjellige plager. Hvert år skriver legene ut 2,4 milliarder resepter på medisinske preparater. Og det sies at forbruket av reseptpliktige legemidler vil fortsette å stige med 9,5 prosent i året. Hvorfor?

Én av grunnene er at en har funnet fram til flere virkningsfulle legemidler som bekjemper mange sykdommer. Men en stor del av økningen i forbruket skyldes den reklame som den farmasøytiske industri driver. I USA bruker medisinalvarefabrikantene omkring 800 millioner dollar i året for å fremme salget av sine produkter. Ifølge De forente staters næringsmiddel- og medisinkontroll finnes det over 100 000 medikamenter på markedet. Det reseptfrie medikament som blir brukt i størst utstrekning, er aspirin, som amerikanerne konsumerer 15 000 tonn av i året!

Men er det fornuftig å bruke så mye medisiner? Er det farer forbundet med bruken av dem?

En nøktern vurdering

At livet til mange mennesker med alvorlige infeksjonssykdommer er blitt reddet ved hjelp av vår tids penicillinpreparater, er velkjent. Men for noen mennesker er disse legemidlene som et tveegget sverd, ettersom de kan ha skadelige bivirkninger og til og med forårsake døden. Medisinsk litteratur har ofte bekreftet de farer slike medikamenter innebærer, og undertiden har den sterkt framhevet disse farene.

Dette blir gjort i boken Drugs, som er utgitt av Life Science Library, og som Walter Modell, professor i farmakologi ved Cornell universitets medisinske fakultet, er medforfatter til. For uten tvil å understreke legemidlenes paradoksale natur har det første kapitlet i denne boken fått tittelen «Gifter som redder liv». I de første avsnittene leser vi:

«Alle droger er gifter, og alle gifter er droger. Det er ingen tilfeldighet . . . at det greske ordet farmakon, som slike ord som ’farmasi’ og ’farmakologi’ kommer fra, opprinnelig betydde både en helbredende drikk og en dødelig drikk.

I videste forstand er en droge — eller en gift — enhver kjemikalie som kan framkalle en forandring i et levende vevs funksjon eller oppbygning. . . . Ordet ’droger’ betyr naturligvis, slik det vanligvis blir brukt, medisinske kjemikalier — hvis bestanddeler i omhyggelig foreskrevne doser frambringer de ønskede forandringer i menneskekroppen ved å motvirke sykdom eller hindre smerte.»

Når omhyggelig foreskrevne doser av moderne medikamenter har reddet en pasients liv, er det ofte blitt kalt «et mirakel». Det er ingen tvil om at det lever tusenvis av mennesker i dag som ville dø hvis de ikke fikk sine såkalte «vidundermedisiner». Men professor Modell bringer likevekt i tingene når han sier:

«Som alle vet, har selv de mest gagnlige medikamenter visse skadelige bivirkninger. Noen eksperter anslår at kanskje én av 20 amerikanske sykehuspasienter blir innlagt på sykehus som følge av at de reagerer uheldig på medikamenter. Det beste en kan si om et hvilket som helst medikament, er at dets gagnlige virkninger oppveier dets skadelige virkninger — for de fleste pasienter det meste av tiden.»

Oppveier de gagnlige virkningene skaden?

De fleste leger vil antagelig si at medikamentenes gagnlige virkninger oppveier den skaden de gjør. De vil kanskje peke på de erfaringer de selv har gjort — på sine egne observasjoner — som viser at hundrevis av mennesker har hatt gagn av medikamentene, og at bare noen få har tatt skade av dem. Det finnes imidlertid visse medisinske autoriteter som begynner å stille seg tvilende til en slik konklusjon.

Tenk for eksempel på bruken av antibiotika. I 1943 ble det første antibiotikum, penicillin G, markedsført i De forente stater. Siden da er antibiotika blitt de mest alminnelig ordinerte medikamenter, og i 1972 godkjente Den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll minst åtte milliarder doser for bruk. I betraktning av dette omfattende forbruk av antibiotika er det tydelig at noen leger for ofte ordinerer antibiotika. I en lederartikkel i det amerikanske legetidsskriftet The Journal of the American Medical Association (JAMA) for 4. mars 1974 som het «Dette er medisinske framskritt?», ble det sagt angående dette:

«Vi tror det vil være på sin plass å stille to spørsmål, selv om det kanskje ikke vil være mulig å framlegge tilstrekkelige data til å kunne besvare dem: 1) Har vi nådd det punkt da det kolossalt store forbruk av antibiotika er til like stor skade som det er til gagn? 2) Begynner farene å oppveie fordelene?»

Noen leger som er blitt foruroliget på grunn av det stadig økende antall beviser for den skade antibiotika har forårsaket hos mange pasienter, betrakter dette som velbegrunnede spørsmål.

Nødvendig å utvise forsiktighet

Leger har for eksempel lagt merke til at overdreven bruk av antibiotika har vært en medvirkende årsak til at visse bakteriestammer er blitt resistente. Ifølge tall som ble oppgitt i den ovennevnte artikkel i JAMA, har disse bakteriene formert seg i et slikt omfang at det er mulig at de forårsaker omkring 100 000 dødsfall i året på amerikanske sykehus.

De to legene som påpekte dette i JAMA, omtalte kloramfenikol som et spesielt farlig antibiotikum, som kan forårsake aplastisk anemi som en alvorlig bivirkning. De forklarte: «Problemet med aplastisk anemi er blitt godt dokumentert; denne dødbringende reaksjon forekommer omtrent én gang for hver 60 000 eller 80 000 doser.» Ettersom det ifølge rapporter årlig er nesten fire millioner amerikanere som får kloramfenikol, er dette antibiotikum tydeligvis ansvarlig for en mengde dødsfall hvert år.

Artikkelen i JAMA sier angående disse dødsfallene: «Et stort antall av disse vanligvis dødbringende reaksjoner inntraff hos pasienter som fikk kloramfenikol for enten ubetydelige infeksjoner, upåviste infeksjoner eller infeksjoner som det kunne ha vært ordinert et tryggere og likså effektivt antibiotikum for.»

Det er i høy grad nødvendig å utvise forsiktighet i bruken av et slikt medikament som kloramfenikol. De fleste leger er fullt ut klar over den risiko som er forbundet med bruken av slike medikamenter, og bruker dem bare i tilfelle da det er fare for livet. Men det finnes tydeligvis noen leger som ikke er informert om farene, eller som viser svært dårlig dømmekraft når de ordinerer disse medikamentene.

Men det er antagelig en enda viktigere grunn til at kloramfenikol fortsatt blir brukt så ofte. Den tidligere leder for Den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll hevdet at medisinalvarefabrikanter «med hell hadde fremmet salget av Chloromycetin [varemerke for kloramfenikol] i strid med legevitenskapens beste råd».

Det er imidlertid vanlig at det blir framsatt uberettigede påstander angående visse medikamenter. De amerikanske myndigheter fant således at i forbindelse med over 16 000 ikke-reseptpliktige legemidler som ble testet, ble loven overtrådt når det gjaldt 60 prosent av preparatene, idet det ble hevdet at de kunne utrette mer enn de i virkeligheten kunne. Det nasjonale vitenskapsakademi i USA undersøkte 4349 reseptpliktige og ikke-reseptpliktige legemidler som ble solgt for å lindre 1600 forskjellige tilstander. Det fant at av 1610 påstander som ble framholdt i forbindelse med disse produktene, var det bare 19 prosent som kunne dokumenteres. En annen undersøkelse viste at av 1859 legemidler som ble prøvd, var det bare 301 eller mindre enn 17 prosent som kurerte alle de tilstander de ble solgt for.

Å forsøke å hindre at medisiner som kan skade folk mer enn de gagner dem, blir markedsført, er en vanskelig oppgave. For omkring 15 år siden ble en såkalt «fullkommen sovepille» som inneholdt medikamentet thalidomid, brukt i stor utstrekning i mange land. En farmakolog som var ansatt av de amerikanske myndigheter, ventet imidlertid med å godkjenne preparatet fordi hun ønsket at det skulle bli nærmere undersøkt. Det viste seg å være bra, for kort tid deretter ble det oppdaget at tusenvis av kvinner som hadde tatt thalidomid under svangerskapet, fødte forferdelig vanskapte barn.

Dette viser ytterligere hvor nødvendig det er å utvise forsiktighet i bruken av legemidler. For selv om en ikke straks — ’ikke engang etter flere dager eller uker — merker noen dårlige bivirkninger, kan de melde seg flere måneder eller år senere. «Vi bruker mange sterke medikamenter og alle slags esoteriske kjemikalier og apparater innen legevitenskapen i dag,» sier dr. Eugene Saenger, som er professor i radiologi ved Cincinnati universitet. Han konkluderer med å si: «Det er sikkert at det vil få visse konsekvenser i det lange løp.»

Saken er den at det først er i den senere tid en har begynt å erfare noen av disse konsekvensene.

En risiko en må regne med

Mellom 1945 og 1971 var det for eksempel vanlig å gi gravide kvinner i USA et medikament som het dietylstilbestrol (DES) for å hindre abort. Det kan nok hende at noen aborter ble hindret, men hva har bruken av dette medikamentet senere vist seg å ha resultert i? En hyppig forekomst av kreft i skjeden hos unge piker i tenårene hvis mødre hadde tatt dette medikamentet under svangerskapet. En gynekolog i Los Angeles i California sier derfor: «Døtre av kvinner som fikk DES, bør undersøkes regelmessig etter sin 13. fødselsdag.»

London-avisen Daily Mail for 7. mars 1974 rapporterer: «Salg i håndkjøp av et av de mest vanlig brukte smertestillende medikamenter skal forbys etter at det er blitt vist at det kan forårsake nyreskade. . . . I Storbritannia er det blitt anslått at opp til 500 mennesker har dødd hvert år på grunn av nyresvikt som direkte kan tilskrives overdreven bruk av preparater som inneholder fenacetin.»

En undersøkelse av noen medikamenter som i USA blir tatt for sukkersyke, viser dessuten at de kan være årsak til mellom 10 000 og 15 000 dødsfall i året som følge av hjertesykdommer. Denne undersøkelsen, som ble offentliggjort i JAMA for 10. februar 1975, viste at dødsraten for hjertesykdommer og lignende sykdommer var dobbelt så høy blant diabetikere som tok disse medikamentene, som den var blant diabetikere som ble behandlet med injeksjoner av insulin, eller som holdt diett.

Betyr dette at en fullstendig bør unngå å bruke medikamenter? Nei. De har lindret millioner av menneskers lidelser og har kanskje reddet millioner av liv. Hvor takknemlig kan ikke slike mennesker være for dem! Den risiko det innebærer å bruke dem, er ofte verd å ta. Det finnes uten tvil tusener av pasienter med hjertesykdommer som ville dø i løpet av få uker hvis de unnlot å ta digitalis. Selv det å forandre en omhyggelig tilpasset dose kan være farlig. Ja, digitalis er en «gift», men når preparatet blir brukt forstandig og under legetilsyn, har det vist seg virkelig å redde liv.

Det er også mer sannsynlig at en diabetiker vil dø av sukkersyke hvis han ikke tar medisin, enn at han vil dø av den hjertesykdom som en mener denne medisinen kan forårsake. En vil kanskje også heller løpe den «risiko» det innebærer å ta et preparat som inneholder acetylcalicylsyre, framfor å gå rundt med hodepine. Men det en bør huske, er at det å ta et medikament innebærer en risiko som en bør regne med — det er som å bruke et tveegget sverd.

Hvordan kan du så vite om du skal gjøre bruk av et medikament eller ikke? For å kunne vite dette er du for en stor del avhengig av en leges råd. For å beskytte deg kan sterke medisiner bare fås hvis en lege anbefaler dem og skriver ut en resept. Ettersom hans bedømmelse kan ha innvirkning på din helse og kanskje også på hvorvidt du vil fortsette å leve eller kommer til å dø, gjør du vel i å respektere hans råd. Men av samme grunn er det også forstandig at du forvisser deg om at han har de rette kvalifikasjoner. Er han samvittighetsfull, og har han den nødvendige kunnskap? Ligger ditt ve og vel ham virkelig på hjerte? I visse tilfelle ønsker du kanskje også å konsultere enda en lege for å forhøre deg om hvorvidt bruken av et bestemt medikament er å anbefale.

Pasientene har ofte selv skylden

Det er imidlertid et faktum at pasientene ofte selv har skylden for overdreven bruk og misbruk av medikamenter. Mange føler seg snytt hvis legen ikke ordinerer et eller annet medikament eller gir dem en innsprøytning. Dr. Calvin M. Kunin skriver i JAMA: «Press fra pasientene er ofte en av de viktigste årsakene til at leger ordinerer for mange legemidler på sitt kontor. Det er ikke noe mystisk ved dette. Presset kommer ofte fra de mest veltalende og best utdannede mennesker, yrkesutøvere innen helsevesenet innbefattet. Tenk på alle de telefonoppringninger en travel lege får med anmodninger og undertiden endog med krav om å få en resept på et antibiotikum!»

En alminnelig praktiserende lege og kirurg i USA skrev angående problemet: «Når en mann kommer til meg med en vond rygg som han har fått fordi han har ryddet opp i kjelleren, har jeg lyst til å si: ’Hør her, ta pengene Deres og løp.’» Det vedkommende trenger, er varme og hvile og kanskje et acetylsalicylsyrepreparat til å stille smertene med. Men ettersom han ikke vil være fornøyd med et slikt råd, gir legen ham det han ønsker. Han gjør det til en «stor sak». Pasienten betaler ti dollar for besøket hos legen, 20 dollar for et røntgenbilde, fem dollar for noe medisin og tre dollar for en diatermibehandling. «Mannen går hjem [tilfreds, men] 38 dollar fattigere og fysisk sett like dårlig.»

Nødvendig å bruke sunn fornuft

Det som er nevnt ovenfor, viser nødvendigheten av å bruke sunn fornuft i sitt forbruk av alle slags medikamenter. Det er for eksempel fornuftig ikke å bruke et sterkt medikament når et svakere vil gjøre samme nytten, for jo sterkere et medikament er, jo større er faren for bivirkninger. Etter at det var gjort mye vesen av de såkalte «vidundermedisiner» i behandlingen av leddgikt, fant en ut at det gamle, velprøvde middel, aspirin, i mange tilfelle var vel så bra som disse «vidundermedisinene». Bli derfor ikke skuffet hvis din lege anbefaler et acetylsalicylsyrepreparat i stedet for et dyrt, reseptpliktig medikament, som kan være farligere enn acetylsalicylsyre.

Sunn fornuft tilsier også at en ikke ved det minste ubehag straks tar et eller annet medikament. Som et eksempel kan vi nevne vanlige hodepinetabletter, som inneholder acetylsalicylsyre. Som allerede nevnt, har slike preparater i mange tilfelle sin berettigelse. Men overdreven bruk kan forårsake forskjellige forstyrrelser, for eksempel blødning, særlig i magen. Hvis en er i en tilstand da en blør, for eksempel under en menstruasjon eller hvis en har hemorroider eller magesår, kan et acetylsalicylsyrepreparat forverre tilstanden. Det bør spesielt unngås av gravide kvinner, ettersom en mener at ’det kan skade fostret.

Det er verdt å legge merke til at en har oppdaget at de som regelmessig bruker slike smertestillende midler som kan fås uten resept, er mer utsatt for å få anemi, magesår og høyt blodtrykk og å bli deprimerte eller urolige. Et preparat som magespesialister har kritisert særlig sterkt, er AlkaSeltzer. Er det all right å bruke det en gang iblant? Ja. Regelmessig? Nei.

Og ettersom alle medikamenter har mulige bivirkninger, tilsier sunn fornuft at en ikke bruker eller tyr til medikamenter hvis andre midler vil gjøre nytten. Et tilfelle da dette får sin anvendelse, er i forbindelse med forstoppelse. For mange kan et avføringsmiddel fra tid til annen være et nødvendig onde. Men stadig bruk kan være skadelig, og en gjør derfor klokt i å tenke over om det ikke er mulig å treffe visse ikke-medisinske forholdsregler — å sørge for å gå regelmessig på toalettet, spise riktig og få regelmessig mosjon. Ifølge en kjent lege vil disse praktiske forholdsreglene hjelpe 95 prosent av dem som lider av forstoppelse, og som derfor kan behandle den «med et minimum av medikamenter og et maksimum av sunn fornuft».

Det er ingen tvil om at det er nødvendig å utvise forsiktighet og bruke sunn fornuft med hensyn til bruken av medikamenter. De kan være gagnlige, ja, til og med livreddende, men husk også at det er en mulighet for at de kan forårsake skade. Den eneste sikre og varige helbredelse av menneskenes sykdommer vil ikke bli til virkelighet før Jesus Kristus gjør bruk av sin makt til å helbrede alle menneskenes skrøpeligheter i Guds rettferdige, nye ordning. — 2 Pet. 3: 13; Matt. 15: 30, 31; Åpb. 21: 3, 4.