Bruk legemidler med forstand

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia

ET AV de mest grunnleggende ønsker vi mennesker har, er ønsket om å leve. Til alle tider har folk derfor vært villige til å betale nesten hva det måtte være, til den som har gitt dem håp om å kunne forlenge deres liv eller befri dem for deres lidelser.

Helt siden oldtiden er det blitt utgitt utallige bøker om diverse midler mot sykdom. Noen av disse midlene har vært gagnlige, mens andre har vist seg å være direkte farlige. Men legevitenskapen har aldri hatt så mange midler å tilby som nå i det 20. århundre. I tillegg til at det stadig blir utviklet nye medisinske behandlingsmåter, er det blitt fremstilt en lang rekke medikamenter. I et av de siste årene skal det ha vært over 7000 legemidler og legemiddelkombinasjoner på markedet.a

Noen mener at de rike industrilandene utgjør det samfunn i historien som i størst grad har vært oversvømt av legemidler. En faktor som klart medvirker til dette, er det store pengebeløpet som er inne i bildet. Bare i Australia, som har 14 millioner innbyggere, blir det hvert år brukt over 300 millioner australske dollar (nesten 1,7 milliard kroner) til legemidler. Kan det være at legemiddelfabrikantene utnytter folks naturlige interesse for sin helse?

Pågående reklame

Mange legemidler selges uten resept. For å oppmuntre folk til å kjøpe disse driver legemiddelfabrikantene avanserte, pågående reklamekampanjer i aviser og tidsskrifter, på oppslagstavler og i mange land i radio og fjernsyn. Reklameeksperter undersøker behov, holdninger og smak blant dem som kan tenkes å ville bruke deres legemidler, og tilrettelegger så en passende kampanje. Fengende slagord, fargerike annonser og iøynefallende salgsmetoder stimulerer folk til å kjøpe.

Mange listige metoder blir tatt i bruk for å fange folks oppmerksomhet. En medisin kan bli omtalt som «ny», mens den i virkeligheten bare er en annen kombinasjon av gamle medikamenter. Et firma hevder kanskje at deres produkt er spesielt, fordi det inneholder «XYZ», mens «XYZ» i virkeligheten bare er et varemerke for et helt vanlig stoff. Noen vil fremheve små, ofte uvesentlige ulikheter mellom sine produkter og et konkurrerende firmas produkter. Det henvises kanskje til laboratorieprøver eller til anbefalinger fra leger, og det kan være at reklamen blir presentert av en person som er iført legefrakk.

Den store popularitet som smertestillende midler har fått, er et resultat av omfattende og konstant reklame. Folk blir oppmuntret til å tro at det er helt normalt å ta slike midler, og at de hjelper dem til å løse livets små problemer. En dyktig salgsorganisasjon har ordnet det slik at de er tilgjengelige så å si overalt.

Mange leger mener at acetylsalisylsyrepreparater (de oppløselige preparatene innbefattet) er forholdsvis ufarlige og virkningsfulle smertestillende midler. Men selv lette midler mot hodepine som inneholder acetylsalisylsyre og et annet stoff, for eksempel fenacetin, kan forårsake alvorlige nyreskader. Mange legeorganisasjoner har derfor drevet en aktiv kampanje for å gjøre det vanskeligere for folk å få tak i denne typen legemidler. Enkelte autoriteter har fordømt villedende reklame som sier at visse smertestillende midler er ufarlige, og at de lindrer spenning eller har en beroligende eller stimulerende virkning.

Når du kjøper et legemiddel, bør du derfor først tenke alvorlig over om du virkelig trenger det. Husk at ikke noe legemiddel er helt ufarlig. Den tanke at apoteket har et botemiddel mot hver eneste liten plage, passer kanskje legemiddelfabrikantene, men tjener ikke dine interesser. Husk også at disse legemidlene som oftest bare fjerner symptomene og ikke selve årsaken til sykdommen.

Reseptbelagte midler

Fordi legen er den eneste som kan skrive ut reseptbelagte midler, blir han en mellommann mellom deg og legemiddelfabrikanten. Leger er mennesker som alle andre og lar seg påvirke av reklame. De mottar en mengde kulørte, iøynefallende farmasøytiske reklameblad som er omhyggelig tilrettelagt med tanke på å få dem til å skrive ut bestemte midler til så mange som mulig.

For hver dollar farmasøytiske firmaer i Australia bruker, blir en femtedel brukt til salgsfremmende tiltak og 42 prosent av dette til reisende representanter, som avpasser sine fremstillinger etter legenes behov. De avslutter kanskje sitt intervju med legen ved å legge igjen en notisblokk eller en penn som er utstyrt med navnet på det midlet de vil at legen skal skrive ut.

Legemiddelprodusentene fastholder at det er av største betydning å informere legene. Å gjøre en lege oppmerksom på et nytt middel og gi ham visse opplysninger om det kan naturligvis være verdifullt. Men ofte ser det ut til at en tar sikte på å overbevise legen om at et gammelt middel i ny form er bedre enn de midlene som allerede finnes. På denne måten blir legen påvirket til hyppigere å skrive ut et bestemt firmas middel. Enkelte leger har hevdet at en del reklame er villedende, fordi den gir ensidige opplysninger og ignorerer bivirkninger.

Legemiddelindustrien produserer dessuten kostbare audiovisuelle hjelpemidler, gir økonomisk støtte til konferanser og utgir legetidsskrifter som blir tilsendt legene gratis. Dette kan naturligvis være vel og bra, men samtidig har det også en salgsfremmende virkning.

En uheldig side ved situasjonen er at mange leger stoler på fabrikantenes reklame, og at de bare har begrenset kontakt med kolleger. Deres viten om mange av de legemidlene som nå er på markedet, om deres bruk og bivirkninger, kan derfor være ufullstendig. Det er derfor ikke overraskende at det i en rapport fra det australske parlament het: «Utskrivningen av resepter er sterkt overdreven og bør innskrenkes; denne tendensen bidrar til at de [nasjonale helseutgifter] er så høye, og til at sykdommer fremkalt av medikamenter øker, og også til at verdifulle legemidler blir mindre virkningsfulle i framtiden.»

Legens stilling er imidlertid bare én side av saken. En god del av ansvaret for den overdrevne bruken av legemidler hviler på pasientene selv.

Legens dilemma

Et av de største problemer leger står overfor, er at de fleste pasienter har et sterkt ønske om å ta medisiner. I mange tilfelle vil pasienten bli frisk igjen hvis han får hvile og godt stell og tar tiden til hjelp, men mange er av den oppfatning at de har kastet bort tid og penger hvis de har oppsøkt en lege uten å få en resept på et legemiddel. Når det sitter fullt av pasienter på venteværelset, vil legen sannsynligvis ikke være innstilt på å gi seg i kast med den vanskelige og tidkrevende oppgave å overbevise deg om at du ikke trenger noe medisin. Utsatt for et press fra pasienten og legemiddel-fabrikanten synes han kanskje det er lettere bare å skrive ut en resept.

Legemiddelfabrikantene hevder at de også befinner seg i en vanskelig situasjon. Helt siden «thalidomidkatastrofen» førte til at det ble født 8000 deformerte barn, har de forskjellige lands myndigheter krevd at det blir foretatt stadig strengere prøver før et nytt middel kan markedsføres. Forskningen og utviklingen og registreringen av et nytt legemiddel er svært kostbar. Ikke alle nye legemidler blir en økonomisk suksess. Av og til blir det oppdaget et bedre middel like etterpå. Legemiddelprodusentene føler derfor at de må skynde seg å få midlene utbredt i så stor utstrekning som mulig.

Hva kan du gjøre for å beskytte deg?

Hva kan du gjøre for ikke å bli utnyttet av folk som vil ha deg til å kjøpe og bruke flere medisiner? For det første må du innse at menneskekroppen på en enestående måte er konstruert slik at den kan helbrede seg selv for mange lidelser. Som det stod i bladet Australian Prescriber: «Selv om legemidler spiller en viktig rolle i behandlingen av mange tilstander, kan mange pasienters problemer best behandles ved ikke-medisinsk terapi. Den beste behandling består ikke alltid i piller eller medisiner.» Det at kroppen får hvile godt ut, er ofte mye mer gagnlig enn at en blir pumpet full av legemidler og tvunget til å fortsette å arbeide. Noen ganger kan en viss type mat eller naturlige midler hjelpe.

I stedet for å presse legen til å skrive ut en resept bør du hjelpe ham til å avgjøre om du virkelig trenger noe legemiddel. Hvis dere kommer til at du gjør det, bør du finne ut hvilke bivirkninger som kan oppstå, eller hvilke mulige komplikasjoner behandlingen kan medføre. En samvittighetsfull lege vil med glede skaffe deg slike opplysninger. Er ulempene flere enn fordelene? Hvor stor dose trenger du egentlig, og hvor lenge skal du ta den?

Det kan være en stor beskyttelse å innse at det å ta legemidler som virker på humøret, ikke kan erstatte det å finne fram til roten til følelsesmessige problemer. Hvis du synes at livet er vanskelig, bør du på en ærlig måte ransake din egen livsførsel og ha mot til å foreta de nødvendige forandringer. Det er kanskje alt som skal til.

Hvis det ser ut til at det beste i ditt tilfelle er å ta et legemiddel, bør du nøye følge legens forskrifter. Ta ikke en rekke forskjellige midler samtidig uten å ha rådført deg med legen. Merk deg også slike advarsler som at du må unngå alkohol og ikke kjøre bil mens du bruker midlet.

Det er helt opplagt at millioner av liv er blitt reddet av legemidler. Legemidlene har forkortet sykdomsperioder og bidratt til å fjerne frykten for visse sykdommer. Mange mennesker har imidlertid uten å vite det brukt legemidler som de ikke har trengt, og andre er blitt avhengige av legemidler eller har pådratt seg sykdommer som skyldes bruken av slike midler. Men hvis en har den rette respekt for legemidlene, er det langt større sannsynlighet for at en vil bruke dem med forstand.

[Fotnote]