Bruk medisiner forstandig

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NIGERIA

EN KVINNE klaget over hodepine og magesmerter. Legen snakket med henne en liten stund. Så skrev han ut en resept på en tredagers kur med injeksjoner mot malaria, paracetamol (acetaminofen) mot hodepinen, to forskjellige midler for å lindre noe som kan ha vært et magesår, beroligende midler mot angsten og, for sikkerhets skyld, noen vitamintabletter. Det ble dyrt, men kvinnen protesterte ikke. Hun forlot glad og fornøyd legens kontor, sikker på at medisinene skulle gjøre henne frisk.

I Vest-Afrika er det ikke uvanlig med slike konsultasjoner. En spørreundersøkelse i et stort vestafrikansk land avslørte at helsepersonell i den offentlige sektor gjennomsnittlig foreskriver 3,8 forskjellige legemidler pr. pasient pr. konsultasjon. Mange mener faktisk at en dyktig lege er en lege som skriver ut rikelig med medisiner.

Vestafrikanernes tillit til legene og legevitenskapen er forståelig, i betraktning av hvordan helseforholdene var tidligere i Vest-Afrika. For over 40 år siden skrev forfatteren John Gunther følgende om hvordan forholdene tidligere hadde vært: «Slavekysten tok ikke bare . . . livet av svarte; den tok også livet av hvite, og den tilhører den delen av Afrika som i legenden er kjent som ’Den hvite manns grav’. I flere hundre år var moskitoen den ubestridte konge langs Guineas kyst. Denne kongen hadde valgt seg tre dødbringende våpen, nemlig gulfeber, blackwaterfeber og malaria. Den høye dødeligheten på vestkysten hører ikke en fjern fortid til; nei, folk har den i friskt minne. En populær anekdote handler om en konsulatbetjent som for ikke så altfor mange år siden ble sendt til Nigeria, og som forhørte seg om hvilken pensjonsordning han skulle få. ’Pensjonsordning?’ svarte hans overordnede på kontoret. ’Min gode mann, ingen som kommer til Nigeria, lever lenge nok til å gå av med pensjon.’»

Tidene har forandret seg. I dag finnes det effektive medisiner mot både de sykdommene som moskitoene sprer, og mange andre sykdommer. På grunn av vaksiner har antall dødsofre som følge av meslinger, kikhoste, stivkrampe og difteri gått sterkt ned. Takket være vaksiner er kopper utryddet. Kanskje også polio snart hører fortiden til.

Det er derfor ikke til å undres over at mange afrikanere i dag har stor tro på legemidler. Dette er selvsagt ikke bare et vestafrikansk fenomen. I USA skriver leger ut over 55 milliarder resepter i året. I Frankrike kjøper folk gjennomsnittlig 50 esker eller glass med tabletter hvert år. Og gjennomsnittsjapaneren bruker over 2500 kroner i året på legemidler.

Vurder fordelene i forhold til risikoen

Moderne legemidler har i høy grad hjulpet menneskeheten. Når slike midler blir brukt riktig, er de helsebringende, men hvis de blir brukt feil, kan de være skadelige, ja til og med livsfarlige. I USA er det for eksempel årlig omkring 300 000 personer som blir innlagt på sykehus på grunn av ugunstige reaksjoner på legemidler, og 18 000 som mister livet.

For å kunne bruke legemidler forstandig er det viktig å innse at det alltid er en viss risiko inne i bildet. Ethvert legemiddel, selv en reseptfri hodepinetablett, kan gi uheldige bivirkninger. Sannsynligheten for bivirkninger øker hvis du tar flere medisiner samtidig. Det du spiser og drikker, har også betydning for hvordan et legemiddel virker i kroppen din, og det kan enten forsterke eller svekke virkningen.

Det er også andre faremomenter som må tas i betraktning. Du kan komme til å reagere allergisk på et legemiddel. Hvis du unnlater å følge legens anvisninger og ikke tar riktig dose til de riktige tidspunktene, kommer medisinen sannsynligvis ikke til å hjelpe og kan til og med skade deg. Det samme kan skje hvis legen skriver ut feil medisin eller medisiner som du ikke trenger. Det er også risikabelt å ta medisiner som er blitt for gamle, som holder dårlig kvalitet, eller som er falske.

For å kunne redusere risikoen mest mulig må du vite mest mulig om alle medisiner du tar. Det er noe du kan ha stort gagn av.

Antibiotika — fordelene og ulempene

Antibiotika har reddet millioner av menneskeliv siden man først framstilte slike midler, for omkring 50 år siden. Med antibiotika har man slått tilbake forferdelige sykdommer, som spedalskhet, tuberkulose, lungebetennelse, skarlagensfeber og syfilis. Antibiotikaene spiller også en viktig rolle i behandlingen av andre infeksjonssykdommer.

Dr. Stuart Levy, som er professor i medisin ved Tufts universitets medisinske fakultet i USA, sier: «[Antibiotikaene] har revolusjonert medisinen. De er den enkeltfaktor som i høyest grad har forandret legevitenskapens historie.» Og en annen autoritet sier: «De er den moderne medisins hjørnestein.»

Men før du løper til legen og ber om en forsyning, bør du ta en kikk på medaljens bakside. Når antibiotika blir brukt feil, kan de gjøre mer skade enn gagn. Antibiotika angriper og tilintetgjør bakterier i kroppen, men det er ikke alltid at alle de skadelige bakteriene blir drept; noen bakteriestammer står imot angrepet. Og ikke nok med at de resistente bakteriestammene overlever, men de formerer seg også og blir overført fra person til person.

Tidligere var for eksempel penicillin et meget effektivt middel mot infeksjoner. Delvis på grunn av de stadig mer resistente bakteriestammene markedsfører nå de internasjonale legemiddelfirmaene flere hundre forskjellige penicillinpreparater.

Hva kan du gjøre for å unngå problemer? Hvis du virkelig trenger et antibiotikum, bør du forvisse deg om at det er en lege som foreskriver det, og at leverandøren er legitim. Prøv ikke å overtale legen til å skrive ut antibiotika med det samme, for det kan være at han gjerne vil få analysert noen prøver for å forvisse seg om at han skriver ut riktig antibiotikum.

Det er også viktig at du tar riktig dose til riktige tider. Du bør fullføre antibiotikakuren selv om du skulle begynne å føle deg bedre før den er over.

Er injeksjoner å foretrekke framfor tabletter?

«Jeg vil ha en sprøyte!» Dette er noe som leger og sykepleiere i utviklingsland ofte får høre. Grunnen til at mange ber om en sprøyte, er at det er en alminnelig oppfatning at legemidlet da kommer direkte inn i blodomløpet og dermed gir bedre helbredende virkning enn når man tar det i tablettform. I noen land er «sprøytedoktorer» uten offentlig godkjenning et vanlig syn på markedsplassene.

Å få en injeksjon innebærer visse farer som man unngår når man bruker tabletter. Hvis sprøytespissen ikke er helt ren, kan pasienten bli smittet av hepatitt, stivkrampe og til og med AIDS. En skitten sprøytespiss kan også gi et verkende sår. Og faren blir enda større hvis den som setter sprøyten, mangler de nødvendige kvalifikasjoner.

Hvis du virkelig har behov for en injeksjon, må du forvisse deg om at den som skal sette sprøyten, har de nødvendige medisinske kvalifikasjoner. Forviss deg alltid om at både sprøytespissen og selve sprøyten er steril.

Falske legemidler

Det er mye penger i legemiddelindustrien. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gir den en årlig avkastning på omkring 170 milliarder amerikanske dollar på global basis. Hensynsløse mennesker som ønsker å utnytte situasjonen, har framstilt falske medisiner. De falske medisinene ser helt ekte ut, og det gjør også etiketten og innpakningen, men de er fullstendig uten verdi.

Det finnes falske medisiner overalt, men de er spesielt utbredt i utviklingslandene. Falske legemidler får tragiske konsekvenser. I Nigeria døde 109 barn av nyresvikt etter å ha tatt en smertestillende mikstur som inneholdt løsningsmidler fra industrien. I Mexico fikk folk med brannskader forferdelige infeksjoner av et «legemiddel» som inneholdt sagmugg, kaffe og søle. En mengde burmesiske landsbyboere kan ha dødd av malaria etter å ha tatt et falskt middel som ikke satte ned malariafeberen. «Den mest utsatte gruppen er, som vanlig, de fattigste, som tror at de gjør et kupp når de kjøper noe som ligner på en effektiv medisin produsert av et velrenommert firma,» sier WHO.

Hvordan kan du beskytte deg mot falske legemidler? Kjøp alltid av en seriøs leverandør. Forviss deg om at det du kjøper, kommer fra en anerkjent kilde, for eksempel et sykehus eller et apotek. Kjøp aldri av gateselgere. En farmasøyt i Benin City i Nigeria kommer med følgende advarsel: «For gateselgerne er salget av legemidler kun butikk. De leverer fra seg medisiner som om det var sukkertøy eller kjeks. De medisinene de selger, er ofte enten for gamle eller falske. Disse folkene vet ingenting om de medisinene de selger.»

De problemene fattigdommen skaper

Hvilken medisinsk behandling man får, er ofte avhengig av hvor mye penger man har. For å få ned kostnadene og spare tid er det mange i utviklingslandene som hopper over legebesøket og går rett til apoteket for å kjøpe reseptpliktige medisiner. De har kanskje brukt midlet før eller fått det anbefalt av venner, og derfor vet de hva de vil ha mot sykdommen sin. Men det er ikke sikkert at det er det midlet de egentlig trenger.

Folk prøver å få ned utgiftene også på andre måter. En lege får analysert en prøve og foreskriver en bestemt medisin. Pasienten tar med seg resepten til apoteket, men oppdager at medisinen er for dyr for ham. I stedet for å prøve å skaffe mer penger er det mange som da vil kjøpe et billigere middel eller bare kjøpe litt av den medisinen som er blitt foreskrevet.

Trenger du virkelig medisiner?

Hvis du virkelig trenger en medisin, bør du finne ut hva det er du tar. Du bør ikke kvie deg for å stille legen eller apotekeren spørsmål om den medisinen du har fått resept på. Du har rett til å få vite hva den inneholder. Det er tross alt din kropp det går ut over hvis det skjer noe.

Hvis du ikke bruker medisinen riktig, blir du kanskje ikke frisk. Du må ha klart for deg hvor mye du skal ta av den, når du skal ta den, og hvor lenge du skal ta den. Du må også vite hvilke matvarer, hvilke drikker, hvilke medisiner og hvilke gjøremål du skal holde deg borte fra mens du bruker den. Du må dessuten være klar over hvilke bivirkninger som kan forekomme, og hva du skal gjøre hvis du skulle merke slike bivirkninger.

Ha også i tankene at det ikke er legemidler som er løsningen på alle helseproblemer. Det er ikke sikkert at du trenger medisiner i det hele tatt. WHO-bladet World Health sier: «Bruk ikke et legemiddel uten at det er nødvendig. Hvile, sunn mat og mye å drikke er ofte alt som skal til for at man skal bli bedre.»

[Ramme på side 12]

«Tusen plager krever tusen kurer,» skrev en romersk poet for omkring 2000 år siden. I dag ville han kanskje ha skrevet: «Tusen plager krever tusen piller»! Ja, det virker som om det finnes en pille for nesten enhver plage, enten det er virkelige eller innbilte plager. Ifølge Verdensbanken finnes det verden over omkring 100 000 typer legemidler, og disse blir framstilt av over 5000 forskjellige virksomme stoffer.

[Ramme på side 13]

Forstandig bruk av medisiner

1. Bruk ikke medisiner som er blitt for gamle.

2. Kjøp av en seriøs leverandør. Ikke kjøp av gateselgere.

3. Forviss deg om at du forstår instruksjonene, og pass på å følge dem.

4. Bruk ikke medisiner som er utskrevet til en annen.

5. Insister ikke på å få injeksjoner. Medisiner som tas gjennom munnen, virker ofte like godt.

6. Oppbevar medisinene på et kjølig sted og utilgjengelig for barn.