Vi betrakter verden
Sollys og helse
◆ En undersøkelse som ble foretatt ved Cornell universitet i USA for en tid siden, viste at elever som leste ved hjelp av kunstig sollys, ikke ble så trette og hadde et skarpere syn enn dem som brukte vanlig kunstig belysning. I forbindelse med en annen undersøkelse ved Chelseas Soldiers’ Home i nærheten av Boston i Massachusetts holdt to grupper eldre menn seg innendørs om dagen i flere uker. Den ene gruppen benyttet lyspærer med lys som var en etterligning av sollyset (ved tilføyelse av ultrafiolette stråler), mens den andre gruppen gjorde bruk av alminnelig belysning fra lysstoffrør. Hva ble resultatet? Den gruppen som benyttet kunstig sollys, hadde bedre helse enn den andre forsøksgruppen. En av de ting en merket seg, var at kroppen til dem som gjorde bruk av kunstig sollys, nyttiggjorde seg kalsium på en mer effektiv måte. Det er tydeligvis en god ting å oppholde seg utendørs i det minste en del av de timer det er dagslys.
Færre blodoverføringer
◆ Under en fem års observasjonsperiode på fødeavdelingen ved Kiel universitet var det en avgjort nedgang i hyppigheten av blodoverføringer, særlig når det gjaldt tilfelle av anemi. Dette framgår av en rapport som er utarbeidet av dr. H. Anger, som er knyttet til dette vesttyske universitet. På grunnlag av denne rapporten kom Medical Tribune World Service med denne uttalelsen: «Faren for sensibilisering ved blodoverføringer bør tilskynde til streng kontroll av indikasjonene, særlig når det gjelder kvinner i den alder da de kan få barn. En oversikt over indikasjonene ved blodoverføringer i forbindelse med 527 kvinnelige pasienter på fødeavdelingen ved Kiel universitet viste at bare omkring 63 prosent av de blodoverføringer som var blitt gitt, var absolutt nødvendige.» For en som lever i samsvar med Bibelen, er det naturligvis aldri ’absolutt nødvendig’ å få en blodoverføring, for det å overføre blod er i strid med Guds Ord. — 1 Mos. 9: 3, 4; Ap. gj. 15: 28, 29.
Farlige kombinasjoner
◆ En undersøkelse som er foretatt i USA av Federal Drug Abuse Warning Network, understreker sterkt faren ved å drikke alkoholholdige drikker samtidig som en tar beroligende medikamenter. Undersøkelsen, som omfattet 24 byer, viste at kombinasjonen alkohol-medikamenter er ansvarlig for det høyeste antall sykdomstilfelle og dødsfall som har tilknytning til bruk av medikamenter.
Forurensninger ødelegger ruinene
◆ Turistbusser får ikke lenger kjøre opp til Akropolis-høyden i Athen i Hellas. Turistene blir nødt til å gå opp til toppen. Tribunen med de seks marmorsøyler, som er utformet som kvinneskikkelser, de såkalte karyatidene, vil bli dekket med gjennomsiktig plast inntil den kan flyttes til et museum. I stedet vil det bli laget kopier som vil bli plassert på det opprinnelige stedet. Kombinasjonen av eksos fra biler og luftens fuktighet har frambrakt en svovelsyre som angriper marmoren og får den til å skalle av. Den berømte tribunen fra det femte århundre før Kristus har således ikke kunnet unngå virkningene av vår tids forurensning.
Amming av spebarn
◆ Bare 20 prosent av kvinnene i vestlige land ammer sine barn, og bare omkring seks prosent gjør det i mer enn seks uker, melder bladet Parade. Bladet pekte også på at «de fleste barneleger er enige om at i tillegg til de ernæringsmessige fordelene stimulerer ammingen også barnets følelsesmessige utvikling».
Meitemarkindustri
◆ I USA er oppaling av meitemark i den senere tid blitt litt av en industri. Omkring 90 000 farmere sies å oppdrette og selge meitemark. Blant kjøperne er fiskere, som bruker marken til agn, og gartnere som driver med organisk hagedyrking og finner at markens ekskrementer er en fortreffelig gjødsel. Det blir anslagsvis solgt meitemark for 50 millioner dollar i året. Bladet Newsweek melder at i forbindelse med et forsøk ble 5,6 millioner meitemark sloppet løs i en søppelhaug på ti tonn som alt glass, metall og gummi var fjernet fra. I løpet av 45 dager var antallet av meitemark fordoblet, mens søppelhaugen hadde forsvunnet og var blitt erstattet av tre tonn ekskrementer.
Hundeliv i England
◆ En kjent engelsk ernæringsekspert, dr. Robie Fears, sier at hundene i Storbritannia lever godt, i mange tilfelle langt bedre enn mennesker i utviklingslandene. I de fattige land får innbyggerne gjennomsnittlig omkring 181 kilo korn hver om året, og de britiske hundene får omkring den samme mengden føde — men den mat de får, har langt større næringsverdi. Katter og hunder i Storbritannia får hvert år mat til en verdi av mellom 3,5 og fem milliarder kroner. Dr. Fears erklærer at i forhold til matforbruket er det i hele verden ikke fire milliarder, men 19 milliarder munner å mette — fire milliarder mennesker og 15 milliarder husdyr. «I det lange løp kan det bli nødvendig å gjøre som kineserne,» sier han. «De har forbudt hunder som kjæledyr, fordi de spiser for mye.» — Den danske avisen Berlingske Tidende, 20. mars 1976.
Religionen i Sovjet
◆ «Kristendommen er langt fra død i Sovjetunionen, og den har i den senere tid vist seg å være bemerkelsesverdig livskraftig,» melder bladet Newsweek. Noe som tyder på dette, sier bladet, er at «til og med i fengsel møtes Jehovas vitner, som er motstandere av verneplikt, i all hemmelighet for å be og lese miniatyrutgaver av [deres bibelske blad] Vakttårnet». Jehovas vitner er ikke «motstandere av verneplikt», og de blander seg ikke inn i noe lands bestrebelser for å kalle inn mannskaper til militærtjeneste. Men når det gjelder dem selv, følger de prinsippet i Esaias 2: 4, og i forskjellige land er de blitt fengslet fordi de følger Bibelen og holder fast ved sin kristne nøytralitet. (Joh. 15: 19) Men selv om de blir fengslet på grunn av dette i Sovjet og andre steder, slutter de ikke av den grunn å studere Bibelen.
Bylivet — av det gode eller av det onde?
◆ Eksperter i Verdens helseorganisasjon melder at bylivet reduserer menns antatte levealder, men øker kvinnenes. Av mulige årsaker nevner de at menn røyker mer og får mindre mosjon i byene enn de gjør når de arbeider på et gårdsbruk. Men ifølge forskerne er kvinnene ikke så dårlig stilt i byene som de er på landet, hvor de, sies det, ofte er underernært og overarbeidet.
Kloroform forbudt i USA
◆ Den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll har forbudt all framtidig bruk av kloroform i kosmetikk og medikamenter. Visse typer munnvann, hostesaft og tannpasta bar i lang til inneholdt kloroform. Til tross for at kloroform ikke har noen medisinsk verdi, har dens karakteristiske lukt og smak tilsynelatende fått noen forbrukere til å tro at et produkt som var tilsatt kloroform, hadde medisinsk verdi. Under forsøk med dyr har en nå oppdaget at kloroform har forårsaket kreft. Selv om sjefen for Den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll pekte på at en ikke har noe bevis for at kloroform forårsaker kreft hos mennesker, kom han med følgende uttalelse: «Forsøk har vist med én eller to mulige unntagelser at forbindelser som framkaller kreft hos mennesker, også kan framkalle kreft hos forsøksdyr.»