Hva har skjedd med Rhinen?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

SISTE gang jeg tok en svømmetur i Rhinen, var i 1949. Det var ikke så helt enkelt å få vasket av skitten som hang fast på kroppen da jeg kom opp av vannet. I de over 27 årene som har gått siden da, har jeg ofte stått ved bredden av denne store elven og tenkt tilbake på min barndoms dager for lang tid siden, da vannet i Rhinen var rent, og da barn lekte og moret seg på strendene langs elven i sommerferien.

Men det går ikke lenger an å bade i denne elven. I dag omtaler noen Rhinen som «Europas kloakk». Så vidt jeg kan huske, begynte elven å bli forurenset i 30-årene. På den tiden gjorde industrialiseringen i Tyskland hurtige framskritt. Selv om de fleste tyskere mer eller mindre har hatt fordeler av industrien, har den hatt tragiske virkninger på Rhinen og andre vannveier.

Naturens kretsløp blir ødelagt

Hva er årsaken til denne situasjonen? De ytre årsaker er enkle. Under normale forhold ville et enestående, naturlig kretsløp gjøre elven «selvrensende». Kretsløpet begynner når aerobe bakterier i vannet bruker oksygen for å bryte ned organiske avfallsstoffer til kjemiske stoffer som tjener som næring for algene. Ørsmå dyr som kalles zooplankton eller dyreplankton, spiser algene. Små fisker spiser zooplanktonet. Større fisker spiser så de små fiskene. Når de store fiskene dør, begynner aerobe bakterier kretsløpet forfra igjen. Denne prosessen tar hånd om både naturlige avfallsstoffer, for eksempel død fisk, og om mye av det som menneskene tømmer ut i vannet.

Men hva skjer når industribedrifter tømmer store mengder avløpsvann ut i en elv? Det får de aerobe bakteriene til å arbeide ekstra hardt for å prøve å bryte ned utslippet til næringsstoffer eller til andre stoffer som er uskadelige for livsformene i vannet. På grunn av den ekstra store arbeidsbyrden bruker bakteriene mer oksygen enn det elven blir tilført på naturlig måte. Titusenvis av tonn av det avfall som hver dag blir dumpet i Rhinen, er dessuten kjemiske stoffer som bakteriene ikke kan bryte ned. Som følge av dette begynner elvens selvrensende kretsløp å bli nedbrutt. Vannet blir mer og mer skittent, og dyr og planter dør.

Rhinen har dessverre vært utsatt for en slik forurensning i over 40 år. Europas største kjemiske fabrikk ligger for eksempel i Ludwigshafen am Rhein. Ifølge opplysninger fabrikken selv har kommet med, kvittet den seg i 1973 med cirka 240 millioner kubikkmeter kloakkvann. Nå har dette økt til nesten 255 millioner kubikkmeter. Hver dag fører Rhinen dessuten med seg på sin vei til havet tre tonn arsenikk, 450 kilo kvikksølv, 60 000 tonn salter fra kalisaltleier og store mengder andre giftige stoffer.

Noen forsøk på å rense elven

Det er nå svært påkrevd at noe blir gjort for å motvirke forurensingen av Rhinen. Nesten 20 millioner mennesker får sitt drikkevann fra elven (etter at vannet er blitt filtrert), og i tillegg til dette henter industrien hvert år 15 milliarder kubikkmeter vann direkte fra den. Finnes det noen måte å rense vannet på?

Kloakkrenseanleggene har gitt en del gode resultater. De behandler avfallsstoffene før de blir sloppet ut i elven. Én metode går ut på å lede kloakkvannet gjennom «sandfang», hvor tunge, uorganiske stoffer, for eksempel sand og grus, synker til bunns.

Kloakken blir så ledet inn i et stort basseng, hvor det blir blåst inn luft. Dette gjør at de aerobe bakterier trives. Blandingen går så videre til et luftebasseng, hvor det blir blåst inn mer trykkluft. Blandingen blir på dette punkt tilsatt «aktivert slam», bunnfall fra kloakkvann som er blitt behandlet tidligere. Dette slammet inneholder også store mengder av aerobe bakterier, som «fordøyer» de faste stoffene i kloakkvannet.

Blandingen går så videre til et nytt basseng for sedimentering, hvor de faste stoffene som er blitt fordøyd, synker til bunns Dette bunnfallet, som er fullt av aerobe bakterier, utgjør det aktiverte slammet. Det blir fjernet fra bunnen av sedimenteringsbassenget. Det vannet som renner videre fra dette bassenget, får så en kjemisk behandling for å bli kvitt eventuelle farlige bakterier. Etter dette kan det tømmes ut i elven uten å forurense den. Som allerede nevnt blir noe av det aktiverte slammet fra sedimenteringsbassenget ført tilbake til luftebassenget for at det skal framskynde nedbrytingen av kloakken.

Filtrering er en annen behandlingsmåte. Kloakkvannet blir da ledet over et filter som består av stein eller slagg. Dette filtret virker ikke som en sil. Det skaffer i stedet til veie en flate hvor aerobe bakterier kan trives og utvikle seg. Når kloakkvannet beveger seg over filtret, bryter bakteriene ned organiske avfallsstoffer.

Hindringer som sinker framgangen

Det er ingen som venter at disse metodene skal gi Rhinen dens opprinnelige renhet tilbake. Hundre prosents rensing av avfallet er for kostbart til at det i det hele tatt kan komme i betraktning. Et kloakkrenseanlegg ved de kjemiske fabrikkene i Ludwigshafen renser således avfallsstoffene bare delvis. Likevel kostet det 450 millioner marka å bygge anlegget. Det årlige vedlikehold krever ytterligere 70 millioner mark, og anlegget har et energiforbruk som tilsvarer energiforbruket i en by på 50 000 innbyggere.

Selv om aktivert slam som blir til overs, kan tjene et nyttig formål som gjødning, medfører det ytterligere utgifter å bli kvitt det. Det er sannsynligvis få som vil være stemt for en mer omfattende behandling av kloakkvannet, som ville medføre langt større utgifter.

Og hvordan skal en kunne fjerne de titusener av tonn kjemiske avfallsstoffer som blir dannet hver dag, og som ikke er biologisk nedbrytbare? Visse vaskemidler er spesielt vanskelige å få bukt med. De skaper høye lag av skum som blir liggende på vannet i lengre tid. Og selv om skummet etter hvert forsvinner, blir selve vaskemidlene igjen som giftige forurensninger. Olje gjør også stor skade. Oljesøl er vanskelig å få bukt med. Noen ganger siver oljen inn i drikkevannet og gjør det ubrukelig.

På grunn av de høye omkostningene og andre problemer er det mange som mener at det beste en kan gjøre for å redusere forurensingen av Rhinen, er å begrense mengden av forurensende stoffer som blir tømt i den. Men det er lite håp om at det skal la seg gjennomføre. Hvorfor? Fordi det ville gjøre det nødvendig for mange å sette ned levestandarden. Det er dessverre mange som heller vil ha forurenset vann enn å gi avkall på de moderne bekvemmeligheter som industrien gir. Og de som betrakter økonomisk utbytte som det viktigste i livet, vil uten tvil kjempe imot ethvert forsøk på å skjære ned produksjonen.

Forurensingen av Rhinen er bare enda et bevis for menneskenes selviskhet og griskhet. Den eneste som kan løse dette og de andre store problemene i verden, er den allmektige Gud, som har sagt at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpb. 11: 18.

[Fotnote]

[Kart på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

NEDERLAND

BELGIA

VEST-TYSKLAND

Rhinen

SVEITS

ITALIA

FRANKRIKE