Rent vann et naturens under

VANN er ikke noe som bare kan brukes én gang. I tusener av år har folk brukt det samme vannet som du nå bruker hver dag!

Den rensingsprosess som finner sted i naturen, og som gjør det mulig for generasjon etter generasjon å nyte godt av rent vann, gjenspeiler stor visdom. Menneskene har imidlertid på sin side det ansvar å samarbeide med dette systemet, slik at det kan virke uten unødvendige forstyrrelser.

Selvrensingssystemet

Solvarmen får vann til å fordampe fra havoverflater, innsjøer og andre vannansamlinger så vel som fra fuktige jordoverflater. Denne fordampningen løfter enorme mengder vanndamp opp i atmosfæren hver dag. Selv om disse vannansamlingene eller overflatene er forurenset eller saltholdige, er det fordampede vannet nesten rent.

Med tiden vender vannet tilbake til jorden i form av regn (eller snø). Samtidig bidrar det til å rense luften ved å føre med seg støv og andre stoffer. Når det faller ned på jorden, renser det vegetasjonen og andre overflater. Noe av vannet strømmer ned i elvene, og noe av det siver ned i undergrunnen.

Når du trekker opp grunnvann fra en god brønn, er det likevel ikke skittent. Det er blitt godt, rent drikkevann. Hvordan er det blitt renset?

Når vannet siver ned i undergrunnen, blir det først og fremst mekanisk renset, idet jordbunnen virker som et filter. Faste stoffer i vannet blir liggende igjen i jorden når vannet siver gjennom den.

I vannet finnes det imidlertid også organiske urenheter og annet som ikke blir fjernet ved filtreringen gjennom jordbunnen. Men vannet blir også renset for disse urenhetene.

Biologisk rensing

De urenhetene som ikke blir fjernet fra vannet ved filtreringen gjennom jorden, blir fjernet ved hjelp av biologisk rensing. I denne prosessen er det mange forskjellige mikroorganismer i jorden som går til angrep på urenhetene. Etter hvert som vannet langsomt siver ned i undergrunnen, benytter bakterier og andre organismer de forskjellige urenhetene i vannet som føde. Deres fordøyelsessystem omdanner urenhetene til stoff som plantevekstene kan bruke som næring.

Når vannet blir renset på denne måten, absorberer det forskjellige nyttige mineraler som finnes i jorden. Disse tjener også til å forbedre smaken på drikkevannet. Dette er årsaken til at grunnvannet mange steder er godt drikkevann som ikke trenger ytterligere rensing.

I elver, innsjøer og hav finner det sted en lignende, forunderlig rensing av vannet. Det meste av de faste urenhetene synker til bunns i slike vann, og den biologiske prosessen tar seg så av andre urenheter. Regnvannet fører store mengder næringsstoffer fra jorden ut i elver, innsjøer og hav. Dette innbefatter forskjellige nitrogen og fosforforbindelser så vel som utallige andre stoffer. Mikroorganismene i elvene, innsjøene og havene påvirker disse stoffene og omdanner dem til næringsstoffer som vannplantene kan nyttiggjøre seg. Når elver, innsjøer og hav får tilstrekkelig av disse næringsstoffene, blir likevekten bevart, og vannet holder seg tilstrekkelig rent.

Når vannplantene får sollys, produserer de oksygen i vannet. Mikroorganismene og fisken trenger dette oksygenet for å kunne leve. Det hele er således et forunderlig system av orden, samarbeid og effektivitet.

Menneskelagde problemer

Naturens selvrensingssystem virket godt uten noen problemer i tusener av år. Men etter hvert begynte folk å bosette seg i byer som stadig ble større. Dette grep inn i naturens likevekt og skapte problemer.

I tidligere tider ble det anlagt avløpssystemer i byene. Gjennom disse ble urenset kloakk og avfall ledet direkte ut i elver, innsjøer og hav. En kan si at dette var begynnelsen til vannforurensningen. Med tiden ble dette for mye for den naturlige renseprosessen. Mange av de elvene som fløt gjennom byer, ble derfor gradvis illeluktende, åpne kloakker.

Hva skjer når for mye avfallsvann blir sloppet ut i et vann? Til å begynne med formerer mikroorganismene seg raskt, og det samme gjør planteveksten. Så begynner vannet å bli grumset. For å kunne produsere oksygen i vannet trenger plantene sollys. Men det grumsete vannet hindrer lyset i å trenge ned under overflaten. De plantene som befinner seg lengst nede i vannet, begynner å dø og gå i forråtnelse.

Under forråtnelsen av plantene brukes oksygenet i vannet hurtigere opp enn de levende plantene kan produsere nytt oksygen. Gradvis uttømmes oksygenforsyningen. Dette betyr igjen at mikroorganismene og fisken som er avhengig av oksygen, dør.

Mange steder har befolkningstilveksten og veksten i industrien ført til slike problemer. Delvis på grunn av uvitenhet og delvis på grunn av likegyldighet er store mengder avfalls- og giftstoffer blitt sloppet ut i vassdrag og havområder. Den naturlige rensingsprosessen kan ikke nøytralisere disse forurensningene hurtig nok.

Som følge av dette har noen svært farlige stoffer funnet veien inn i planter, fisker, fugler og mennesker. Gradvis gikk det opp for myndighetene at det ble nødvendig med lover for hvordan avfallsvann skulle behandles. Og der hvor en har gjort noe med vannforurensningen, har det inntruffet betydelige forbedringer. Men hvordan blir dette gjort?

Behandling av avfallsvann

Behandlingen av avfallsvannet har vært hovedfaktoren. Metoden tar sikte på å benytte seg av den naturlige, biologiske rensingsprosessen. La oss se hva som skjer med avfallsvannet når det går gjennom et typisk renseanlegg.

Ettersom det finnes en god del faste stoffer i avfallsvannet, blir det flitrert gjennom et silarrangement som fjerner disse stoffene. Så flyter vannet langsomt gjennom et lite basseng, hvor de tunge stoffene, for eksempel sand, synker til bunns og blir fjernet. Dette bassenget kalles et sandfang.

Deretter flyter vannet inn i et stort forsedimenteringsbasseng, hvor det holdes i langsom bevegelse i én eller to timer. Her synker slammet i vannet til bunns, og fra bunnen blir det pumpet ut.

På dette tidspunkt finnes det imidlertid fortsatt en mengde organiske stoffer i avfallsvannet. Vannet blir derfor ledet videre for å gjennomgå den biologiske rensingen, som foregår ved hjelp av mikroorganismer. I store renseanlegg skjer dette vanligvis ved at en tilsetter avfallsvannet en konsentrasjon av mikroorganismer når det kommer inn i luftebassenget. Som bassengets navn antyder, blir luft eller ren oksygen blåst inn i vannet. Mikroorganismene har nå både rikelig med oksygen og næring i avfallsvannet. De formerer seg derfor raskt, og forurensningene brytes effektivt ned.

Etter dette går vannet til et ettersedimenteringsbasseng, hvor mikroorganismene blir skilt fra det rensede vannet. De synker til bunns i dette bassenget, og det forholdsvis rene vannet kan nå slippes ut i innsjøer eller elver. Dette vannet kan imidlertid fortsatt inneholde mange bakterier, hvorav noen kanskje kan forårsake sykdom. Det blir derfor vanligvis desinfisert ved for eksempel å bli tilsatt klor eller oson som dreper de farlige bakteriene.

Forbedret rensing

I de siste årene har mange land forsøkt å forbedre rensingen av avfallsvann. Deres mål er å få fjernet fosfor- og nitrogenforbindelser fra vannet mer effektivt. Avfallsprodukter fra mennesker og mange vaskemidler inneholder en mengde fosfor. Bare en tredjedel av denne fosforen blir fjernet ved biologisk rensing.

Hvis ikke fosforen blir fjernet, vil den forårsake algevekst i vannet. Etter den biologiske rensingen blir det derfor tilsatt et kjemisk stoff som trekker til seg over 90 prosent av fosforet i vannet. Dette kan da fjernes som slam fra bunnen av bassenget. Aluminiumsulfat eller jernsulfat, som er avfallsprodukter fra industrien, kan brukes til dette formål.

Det er også blitt anvendt andre kjemiske og mekaniske rensemetoder for å oppnå en større grad av renhet. En har forsøkt med oppsuging på aktivt kull eller andre absorberende stoffer, omvendt osmose, ionbyttere og destillasjon.

Det er klart at det er nokså kostbart å bygge renseanlegg og å foreta selve rensingen. Men det er en del av den prisen som må betales for urbaniseringen og industrialiseringen. Når en er klar over hvor verdifullt rent vann er, vil de fleste mennesker uten tvil være villige til å ofre noe for at denne livsviktige væsken skal kunne fortsette forholdsvis uforstyrret i sitt naturlige kretsløp.

[Bilde på side 23]

FORENKLET SKISSE AV ET RENSEANLEGG

(Se den trykte publikasjonen)

AVFALLSVANN

HOVEDKONTROLL

SIL

SANDFANG

SKRUEPUMPE

RETURSLAM

FORLUFTING

FORSEDIMENTERING

LUFTEBASSENG

ETTERSEDIMENTERING

MÅLEDAM

UTLØP