Hvor rent er vannet?

VANN dekker 70 prosent av jordens overflate. Det kan kanskje se ut til at en her har et uuttømmelig forråd som ikke kan skades alvorlig.

Men husk at det bare er tre prosent som er ferskvann. Mindre enn én prosent av dette kan benyttes av mennesker til drikkevann, matlaging, vasking, vanning og andre ting. Resten av vannet finnes i havet, isbreer og iskalotter eller underjordiske sjøer.

Hvordan er jordens forsyning av ferskvann? Har du sett nærmere på elvene eller innsjøene der du bor, i det siste? Det du ser, kan sjokkere deg.

Hva skjer med ferskvannet?

Det er blitt anslått at det hver dag blir tømt cirka 665 milliarder liter kloakk og avfallsstoffer ut i amerikanske vassdrag. Over 50 prosent av kloakkvannet blir bare delvis renset, og de fleste urenhetene blir ikke fjernet.

Dr. Jack Gregman ved det amerikanske innenriksdepartement sier: «Omtrent hver eneste elv i dette landet er nå forurenset til en viss grad. Noen er i en slik tilstand at de ikke kan ta seg av avfallsstoffene.» I juli 1969 ble Cuyahoga-elven i Ohio så full av olje og avfall at det oppsto brann i den, og det ble gjort skade på to broer!

Elvene i andre industriland er i en lignende forfatning. Du har sikkert sett mange vakre bilder av Rhinen. I dag er det imidlertid en alminnelig oppfatning at store deler av Rhinen er som en åpen kloakk. Der Spiegel sier om de stoffene som blir tømt ut i den: «Hvis alle disse stoffene skulle fraktes med jernbanen, ville en trenge over 3000 godsvogner» — hver dag!

Selvrensende evne

Det er ikke noe nytt at menneskene bruker elvene som en slags utslagsvask eller kloakk. Inntil ganske nylig skapte ikke dette noe stort problem. Rennende vann har en forunderlig evne til å rense seg selv.

Når organiske avfallsstoffer blir tømt ut i en elv, blir mye av avfallet fortynnet. Deretter ’fordøyer’ elven de gjenværende partiklene ved oksydasjon og ved hjelp av bakterier som fortærer organiske avfallsstoffer og omdanner dem til ufarlige, luktfrie forbindelser. Selv elvevann som er kraftig forurenset i nærheten av en liten by, kan være fullstendig renset når det kommer noen kilometer lenger ned.

Flere og flere elver lider imidlertid nå av ’fordøyelsesbesvær’. De blir mørke, illeluktende og fulle av skum. Hva er grunnen? De er blitt alvorlig overbelastet. De makter ikke å rense seg selv.

Døm ikke bare etter utseendet

En kan ikke alltid bedømme hvor rent vannet er, bare ved å se på det. En elv eller innsjø kan se forholdsvis klar ut. Den kan til og med være blå. Likevel kan den være ’døende’. Hva er grunnen til det?

Dette skyldes ganske enkelt at elven eller innsjøen blir tilført store mengder næringsstoffer. Dette er det som skjer: Bøndene bruker nå tonnevis av kjemiske gjødningsmidler, som er rike på nitrater. En stor del av disse føres med tiden ut i elvene. Husmødrene bruker moderne vaskemidler, som er rike på fosfater. Disse ender også i elver og innsjøer. Og hva skjer så?

Denne overdosen av næringsstoffer resulterer i eksplosiv vekst av alger og andre små vannplanter. Når det blir store mengder av alger, trenger ikke sollyset så lett gjennom vannet. Dypereliggende alger dør. De store mengder av råtnende stoffer bruker opp mer og mer av oksygenet i vannet. Fisken blir syk og dør. Med tiden blir innsjøen eller elven praktisk talt uten liv.

Eriesjøen er et eksempel på dette. Det finnes ikke brukbar fisk eller rent vann der. Det går ikke an å bade der. Providence-avisen Sunday Journal sier: «Denne prosessen som reduserer vannets oksygeninnhold, gjør seg gjeldende i minst 40 [store] innsjøer i Europa og De forente stater.»

«Men vi har jo Sveits,» sier du kanskje. «Der kan en fremdeles finne vakre og rene innsjøer som menneskene ikke har ødelagt.» Ja, disse innsjøene ser nok blå og vakre ut. Men sveitserne ser at de forandrer seg og sakte, men sikkert mister sin krystallklare renhet. Zürichsjøen, Genévesjøen og Neuchâtelsjøen er nå i ferd med å slutte seg til rekken av «syke» sjøer, hvor den ovennevnte prosess gjør seg gjeldende. Og en melding fra Tyskland sier at Bodensjøen «i likhet med den amerikanske Eriesjøen, Lago Maggiore [mellom Italia og Sveits] og Oslofjorden er døende».

Menneskenes endelige søppelplass

De fleste elver og innsjøer har avløp i havet. En blir kanskje fristet til å tenke at her er det i hvert fall så mye vann at det ikke er noen fare. I virkeligheten blir også verdenshavene hurtig forurenset, ettersom de tjener som menneskenes endelige søppelplass.

I desember 1970 innbød FN’s organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri 400 vitenskapsmenn fra 40 land med kystlinje til å komme sammen og drøfte dette problemet. Disse vitenskapsmennene uttrykte da sin bekymring for Middelhavet. Det er ikke bare det at menneskenes avfallsprodukter skitner til strendene «fra Tel Aviv til Trieste», sa de, men havets selvrensende evne strekker ikke lenger til på grunn av mengden av avfallsstoffer. Vitenskapsmennene konkluderte: «Middelhavet er hurtig i ferd med å bli fullstendig forurenset.» Tilstanden er ikke særlig bedre i Østersjøen.

I 1970 foretok som kjent Thor Heyerdahl og hans mannskap en reise tvers over Atlanteren med en papyrusbåt. De ble forferdet over det de så midt ute på havet. Store havområder var dekket av oljeklumper, skum, slim og annen forurensning. Noen dager hadde ikke mannskapet lyst til å bade, fordi havet var så skittent.

Ifølge U.S. News & World Report hevder enkelte miljøforskere at «med mindre regjeringene hurtigere treffer tiltak for å stanse forurensningen, kommer verdenshavene til å være like døde som Eriesjøen, innen 1980».

Virkning på levende ting

Fiskedød i elver og innsjøer og i havet er nå blitt så alminnelig at mange tilfelle knapt blir nevnt i pressen.

Cirka 90 prosent av fisken i havet holder til i kystområdene. Det er der forurensningen er verst. Denne forurensningen skyldes vann fra forgiftede elver (noe har stort kvikksølvinnhold), oljesøl og dumping av olje fra båter. Dr. Max Blumer ved oseanografisk institutt i Woods Hole i Massachusetts sier at «menneskene tømmer minst tre millioner tonn olje i havet hvert år. Den samlede årsmengde kan komme opp i ti millioner tonn».

På et lite havområde utenfor Pensacola i Florida inntraff det over 30 tilfelle av fiskedød i løpet av en tremånedersperiode i 1970, og millioner av fisk døde. For ikke lenge siden fant en et lag av død fisk i Nordsjøen som var flere meter tykt og strakte seg over 130 kilometer. Fisken var blitt drept av forurenset vann som hadde strømmet ut i havet fra Europas elver.

Pesticider, for eksempel DDT, blir ført av sted med vinden eller ført ut i elvene og havner i innsjøer og i havet. Det tar flere år før mange av disse pesticidene mister sin virkning. Små organismer i havet får pesticidene i seg. Større fisker spiser små fisker som spiser forurensede organismer. Til slutt blir fisken spist av fugler. For hvert ledd i «næringskjeden» blir det større konsentrasjoner av pesticider. Resultatet er at mange fuglearter er i ferd med å dø ut.

Som et eksempel kan vi nevne det som skjedde på Anacapaøyene utenfor California. Da 500 par brune pelikaner hadde hekket der i fjor sommer, ble det bare frambrakt én unge. Fuglenes forplantningsevne var blitt ødelagt av pesticider.

Og husk at en har funnet spor etter pesticider fra pol til pol, i seler ved Nordpolen og i pingviner i Antarktis!

Oksygenforrådet i fare?

Når havområdene blir forgiftet, kommer også havets planteliv i fare. Det sies at særlig diatoméene eller kiselalgene produserer en stor del av jordens forsyning av oksygen — noen mener hele 70 prosent. Menneskenes oksygenforsyning fra havet kan således bli truet.

Problemet er enormt. Det er ikke desto mindre kolossale krefter som virker til menneskenes beste. Hvert sekund trekker solen opp nærmere 15 millioner tonn ferskvann fra havet og andre kilder, og skyer sender omkring den samme mengden til jorden i form av regn. Det er tydelig at en kraftkilde som er langt større enn disse, har satt slike krefter og kretsløp i gang. Det vil være forstandig av oss å se hen til den kilden for å finne en løsning på problemet.

[Illustrasjon på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

EN SUNN SJØ

1 Solenergien setter plantene i stand til å omdanne stoffer til næring

2 Mikroskopiske planter bruker grunnleggende næringsstoffer og avgir oksygen

3 Mikroskopiske dyr spiser plantene

4 Fisker spiser mindre dyr og dør

5 «Renovasjonsarbeidere» lever av døde eller råtne stoffer

6 Bakterier virker på alt som blir igjen

7 Bakteriene frigir grunnleggende næringsstoffer