Hva kan du gjøre hvis du er deprimert?

MANGE mennesker i vår tid har alvorlige problemer på grunn av depresjon. Gjelder dette også deg eller noen av dine nærmeste? Hva kan du gjøre — for deg selv eller andre — for å lette den knugende byrde som skyldes en depresjon?

Du vil sannsynligvis erfare at det hjelper å snakke om din fortvilte tilstand med en som står deg nær. Det å betrakte vanskelighetene gjennom en annens øyne kan hjelpe deg til å få et mer realistisk syn på situasjonen. Dette vil ofte i seg selv føre til en viss lettelse i depresjonen.

Det forekommer at enkelte blir deprimerte fordi de daglige gjøremål er ensformige og kjedelige. Er du i en slik situasjon? I så fall kan det være til hjelp å foreta noen enkle forandringer i den daglige rutinen. Hvis du for eksempel tar de ubehageligste oppgavene tidlig på dagen, kan du siden arbeide med noe som gir deg større glede. Noe annet du kan gjøre, er å sørge for å få litt avveksling en gang i blant. Noe så enkelt som en spasertur eller litt gymnastikk eller en helg eller ferie i andre omgivelser kan i høy grad bidra til å fordrive nedtrykthet.

Deprimerte mennesker må for all del forsøke å overvinne fristelsen til å sky andre mennesker og bare sitte og sture. Ved å beskjeftige seg med en eller annen nyttig tjeneste, en hobby eller en annen virksomhet kan en som er nedtrykt, få avledet tankene fra det som er leit.

Føler du deg mislykket og skyldbetynget?

Er det noe å gjøre med den følelse av udugelighet, mislykkethet og skyld som ofte følger med en depresjon? Kan det være at de verdslige normer for «suksess» har påvirket deg til å tro at du på en eller annen måte står tilbake for andre? Det kan være velgjørende å se hvordan Bibelen betrakter dette spørsmålet. Bibelen forsikrer oss om at det som er populært, imponerende og tiltrekkende i denne verdens øyne, «er ikke av Faderen [Gud], men av verden». (1 Joh. 2: 15, 16) Bibelen gjør det også klart at alle har positive egenskaper som kan være til hjelp for andre. Apostelen Paulus skriver følgende om hvilket syn de kristne bør ha:

«For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; og om øret sier: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor ble det da av lukten? Men nå satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til deg, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.» — 1 Kor. 12: 14—18, 21, 22.

Når det gjelder tilbøyeligheten til å gjøre feil, stiller Bibelen alle mennesker på det samme plan: «Alle har syndet og står uten ære for Gud.» (Rom. 3: 23, UO) Det bibelske uttrykket å «synde» betyr å forfeile målet i den forstand at vi ikke til fullkommenhet klarer å gjenspeile Guds egenskaper og personlighet. Denne tilbøyeligheten har spredt seg til hele menneskeheten fra det første menneskepar, Adam og Eva. (Rom. 5: 12) Hvis en som skyter mot et mål, bommer, betyr det lite om feilen består i at han skyter over, under eller til siden. Det som blir notert, er at han rett og slett ikke traff målet. På lignende måte forholder det seg med dine nedarvede svakheter — de fører ikke til at du i Guds øyne blir satt lavere enn dine medmennesker.

Som nevnt kan det være til trøst å snakke med en venn du har tillit til, og ’i den forbindelse kan vi tenke på kong David, som hadde mange vanskeligheter, og lese hva han sa om Skaperen: «Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.» (Sl. 34: 19) I perioder med store vanskeligheter er det til særlig stor hjelp å vende seg til Gud i bønn. Gjør du det regelmessig? — 1 Tess. 5: 17.

Hva kan slektninger og venner gjøre for å støtte en som er deprimert? De som ønsker å være til hjelp, må unngå å huse ut med bemerkninger som denne: «Nå får du se å ta deg sammen og stramme deg opp!» Det er bedre å følge Bibelens råd: «Trøst de mismodige [de nedtrykte, NTM].» (1 Tess. 5: 14) Dette kan vi blant annet gjøre ved å legge merke til noe de er flinke til, og rose dem for det. I mange tilfelle da noen har mistet selvtilliten fullstendig, har andre hjulpet dem ved å gi dem enkle oppgaver som det var opplagt at de kunne makte. Senere har de gitt dem mer krevende oppgaver og gradvis bygd opp igjen deres selvtillit. Kunne du klare å hjelpe noen på denne måten?

Men sett at det ikke er til noen særlig hjelp å følge slike forslag. Hvilke andre behandlingsmuligheter finnes det?

Behandlingsmetoder som noen har prøvd

Pasienter med depresjoner er blitt behandlet med en hel skala av midler som spenner fra godhet til grusomhet. Når legene i dag ikke klarer å hjelpe et menneske til en bedre sinnstilstand med psykoterapi, kan det hende at de benytter seg av «sjokkbehandling». Denne behandlingsformen fikk sin begynnelse tidlig i 1930-årene. Manfred Sakel lanserte insulinframkalte sjokk i tilknytning til psykoterapien i 1933. To år senere begynte psykiateren Van Meduna i Budapest å benytte metrazol til å framkalle kramper som lignet epileptiske anfall. I mange tilfelle ble symptomene på alvorlig depresjon for en tid fjernet ved hjelp av slike former for sjokkbehandling. Men hvis et insulinsjokk skulle være mest mulig effektivt, måtte det vare fra 30 til 50 timer, og pasienten måtte være gjenstand for kostbar overvåkning. Ved metrazolsjokk var risikoen stor for dødsfall og bruddskader.

Disse behandlingsformer er stort sett blitt avløst av elektrosjokkbehandling. Denne metoden, som fremdeles blir brukt i ganske stor utstrekning, går ut på at det blir ledet elektrisk strøm til hjernen med krampeanfall som følge. Vanligvis får pasienten på forhånd et medikament som gjør at han ikke merker noe. En elektrosjokkbehandling etterfølges imidlertid av en forvirret sinnstilstand, og av og til har slik behandling også ført til hukommelsestap som har vart i flere uker, og dessuten til permanent hjerneskade. Boken The History of Psychiatry sier for øvrig: «Sjokkbehandlinger medfører bare en lettelse i symptomene. De innvirker ikke på den bakenforliggende psykologiske forstyrrelse som har forårsaket sykdommen.»

En annen behandlingsmåte ved depresjoner er psykokirurgi. Den består i at visse nerveforbindelser mellom hjernens forlapper og talamus avbrytes ved et operativt inngrep. Når denne operasjonen er vellykket, resulterer den i avspenning og minsket angst. Den har imidlertid også ført til at enkelte pasienter har mistet kontakten med sin fortid, og at de er blitt passive og livsfjerne. Et psykokirurgisk inngrep er dessuten endelig; de avbrutte forbindelser kan ikke gjenopprettes.

På grunn av alle manglene ved tidligere behandlingsmetoder har enkelte leger begynt å betrakte depresjon fra en helt annen synsvinkel. Hva har det ført til?

Justering av forstyrrelser i kroppens kjemiske prosesser

I sine anstrengelser for å behandle depresjoner ut fra kjennskapen til kroppens kjemiske prosesser har forskerne utviklet forskjellige «antidepressiva». Dette vil ikke si vanedannende beroligende midler. Bortsett fra i meget sjeldne tilfelle kan pasienter avbryte og gjenoppta kurer med antidepressiva uten uheldige virkninger.

Hvordan kan disse spesielle medikamentene motvirke depresjoner? Noen forskere har lagt merke til at visse kjemiske stoffer som kalles «biogene aminer», finnes i høye konsentrasjoner i den del av hjernen som kontrollerer sinnsstemningene. Dr. Nathan Kline forklarer: «Vi har ganske gode beviser for at visse ’biogene aminer’ hos deprimerte personer enten ikke blir produsert i tilstrekkelige mengder eller brytes ned altfor fort.» Det er blitt utviklet en gruppe medikamenter som kalles «mono-amino-oksydase-hemmere» (MAO-hemmere), og som skal tjene til å bremse nedbrytningen av de aminer som later til å være en nødvendig forutsetning for en behagelig sinnsstemning. Ett medikament, litiumkarbonat, har vist seg å være et ganske effektivt middel til å jevne ut forskjellene mellom oppstemthet og nedtrykthet hos pasienter med manisk-depressiv sinnslidelse.

Dr. Kline skriver følgende om fordelene ved antidepressiva: «Når symptomene ikke har avtatt til tross for omfattende psykoterapi, er det tungtveiende grunner til å prøve antidepressiva. En retning innen psykiatrien som stadig vinner terreng, hevder at medikamenter bør prøves først. I mange tilfelle viser dette seg å være alt som skal til. Behandling med medikamenter er ikke sjelden nyttig i kombinasjon med psykoterapi. Når alt kommer til alt, er ikke et deprimert menneske verdens mest mottagelige for intens psykoterapi.»

Det finnes imidlertid mange mennesker, kanskje 40 prosent av de deprimerte, som ikke reagerer på disse medikamentene. Disse legemidlene har også ubehagelige bivirkninger og kan være farlige hvis de ikke blir brukt under omhyggelig legetilsyn.

Med tanke på at hjernen skal fungere riktig, kan det være en rimelig forholdsregel å sørge for at kroppen får riktig ernæring. Biokjemikeren Roger J. Williams kommer inn på dette i sin bok Nutrition Against Disease. Der henviser han først til beviser for at det oppstår depresjon når kroppen ikke får tilstrekkelig vitaminer og andre næringsstoffer, og han fortsetter: «Vi kan trygt hevde at hjernecellene trenger alle viktige næringsstoffer, og at det vil oppstå problemer hvis noen av dem ikke tilføres i tilstrekkelig mengde.» Dette betyr selvfølgelig ikke at folk skal stappe i seg et tilfeldig utvalg av vitaminpiller. Hva som er den ideelle ernæring, varierer ofte fra menneske til menneske. Det vil være forstandig å søke sakkyndig hjelp hvis du har behov for å rette på mangler i denne henseende. Dette er imidlertid en måte å angripe depresjoner på som ofte blir oversett, men som av og til kan gi gode resultater.

Varig helbredelse av depresjon

Hvis du lider av depresjon, kan du kanskje i en viss grad oppnå lindring ved å følge ett eller flere av de ovennevnte forslag. Men også en varig helbredelse av alle depressive lidelser er nå nær forestående. Hvordan vil den finne sted?

Som tidligere nevnt er den grunnleggende årsak til at menneskekroppen er ufullkommen og utsatt for forskjellige lidelser, deriblant depresjon, at alle mennesker har arvet synden. Ifølge Bibelen vil alle sykdommer som plager menneskene, til slutt forsvinne ved at den nedarvede synd blir fjernet ved hjelp av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. — Es. 33: 24; Kol. 1: 14; Åpb. 21: 1—5.

Bibelen forsikrer oss også om at alle dårlige sider ved det menneskelige samfunn vil forsvinne når Guds himmelske rikes styre over jorden trer i stedet for menneskenes politiske styreformer. (Dan. 2: 34, 44) Bibelens profetier viser at denne renselse av jorden vil finne sted i vår generasjon. — Matt. 24: 3—8, 14, 32—34.

Bibelen kan allerede nå, før disse pålitelige løfter blir fullstendig oppfylt, bidra til å heve dype depresjoner. Hvordan det? Fordi mennesker som lever etter Bibelens prinsipper, kan tilby noe som er et av de viktigste elementer i behandlingen av alle slags mentale forstyrrelser.

De som praktiserer sann kristendom, lever ifølge Bibelen etter denne veiledning: «Ikle eder da . . . inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet. Men over alt dette ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.» (Kol. 3: 12, 14) Det er klart at det vil være til hjelp for deprimerte å være sammen med mennesker som lever etter slike prinsipper. Lederen for en forskningsgruppe i London har uttalt: «Den mest betydningsfulle oppdagelse innen psykiatrien er kjærlighetens makt til å beskytte og helbrede sinnet.»

Jehovas vitner har gang på gang merket hvor fort mange deprimerte mennesker har kommet seg når de har fått bibelkunnskap og har begynt å praktisere Bibelens prinsipper. En kvinne i den vestlige delen av USA skriver for eksempel: «Jeg var langt nede mentalt sett, jeg var deprimert og hadde gått med selvmordstanker. Jeg søkte til Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen alvorlig. Det var som om Gud bønnhørte meg. Mine depresjoner og min ensomhetsfølelse opphørte, og et nytt håp begynte å vokse i meg, håpet om å få tjene Jehova. I dag er jeg lykkelig som et av Jehovas vitner, for jeg vet at det er en virkelig mening med livet, og at mine barn kan håpe på et bedre liv. Jeg takker Jehova for hans kjærlighet og godhet.»

Kunne du ønske å få vite mer om hvordan Gud snart skal fjerne den nåværende, stressende tingenes ordning til fordel for en ny ordning med fred og lykke? Bibelen opplyser om dette og om de sunne prinsipper som utgjør et grunnlag for et lykkelig liv. Kunne du tenke deg å bli bedre kjent med Guds Ord? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med dette.

[Bilde på side 9]

Vil det være til hjelp for deg å snakke med en venn du har tillit til, når du er deprimert?