Hun snakker til dem som går forbi

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada

DU HAR kanskje sett folk stå på gaten og tilby Vakttårnet og Våkn opp! og lurt på hvorfor de står der. Har du noen gang stanset opp for å finne det ut?

En journalist i Trois-Rivières i Quebec i Canada la merke til en pike i tenårene som nidkjært sto ute på gaten i all slags vær. Hun var et av Jehovas vitner. Han intervjuet henne, og artikkelen han skrev om henne, kom på trykk i den franskspråklige avisen Le Nouvelliste under tittelen «Hun snakker bare om Guds rike». Og det journalisten skrev, var:

«Sytten år er hun, og rolig og uforstyrrelig ser hun ut enten det er sol eller regn, varmt eller kaldt. Du kan se [Sandra] snart på det ene stedet, snart på det andre i byen Trois-Rivières. En dag er det kanskje nede i sentrum, dagen etter over i Notre Dame ved St-Maurice og Laviolette. Men hvor hun enn er, snakker hun om Guds rike . . .

Jeg så henne flere ganger i det gatekrysset, med [bladene] i hånden. Hun gikk rolig blant folk som hastet forbi, og til slutt gikk jeg bort og snakket til henne. . . . Alt hun sier, er basert på Bibelen. Uansett hvilket spørsmål eller emne jeg tok opp, åpnet hun Bibelen og pekte på det og det avsnitt mens hun ga sitt svar.

Sandra har arbeid, men bare på deltid. Hun bruker hele formiddagen til å gå ut og snakke med folk. Om ettermiddagen arbeider hun som sekretær for å tjene til livets opphold, og om formiddagen deler hun det gode budskap fra Guds Ord med andre. . . .

Går de forbipasserende bort til henne? Slett ikke. Det er faktisk motsatt. Når hun har fått kontakt med noen, kan hun snakke om nesten alt, men først og fremst peker hun på den eneste løsningen på all elendigheten vi ser rundt oss: Guds rike.

’Folk er forvirret, og de vet ikke hvor de skal vende seg hen,’ sa Sandra og la til noe jeg alt visste: ’Verden er full av grusomhet. Folk reiser seg mot folk, riker mot riker . . . enden er nær!’

Uten å tenke særlig over det hadde jeg her nevnt uttrykket ’verdens ende’. Heldigvis sa hun da at jeg tok feil. Alle disse tegnene er nevnt i Bibelen, sa hun, og de viser at enden er nær, ikke enden for verden, men avgjort utslettelsen av det onde.

På en måte vil det være som den gang Noah overlevde, forklarte Sandra. ’Bare de som adlød Gud, ble frelst den gang, og ifølge Bibelen blir det på samme måte med dem som lever nå.’

’Så det er ikke verden som skal ende, men det er et ondt system som skal ende og erstattes av et godt system,’ forklarte Sandra.

’Og den tiden nærmer seg nå,’ la hun til, ’for de tegn som er gitt i Bibelen (grusom oppførsel av menneskene, kriger og så videre), er blitt særlig tydelige siden den første verdenskrig . . . ’ Her viste hun meg igjen hvor i Bibelen det står klart og tydelig at den slekt som så disse tegn, ikke skulle forgå før ondskapen var utryddet . . . I dette tilfelle kunne slektleddet regnes fra krigen i 1914.

Da vi kom tilbake til vår egen tid og ikke lenger drøftet forutsigelser, snakket Sandra og jeg om måten de lever på. De bruker ikke tobakk, for det er i strid med Bibelens råd: ’Du skal holde kroppen din ren.’

’Hva med alkohol?’ Det er OK, sa hun uten å nøle, men ikke som en som er overbegeistret for det. Moderat, med andre ord. Og slik bør den også nytes. Hva med stevnemøter og sex? Vel, det er enkelt. Det skal være som fra først av, sa Sandra og viste meg ut fra Bibelen at kjønnslig omgang hører ekteskapet til. ’Dere skal bli ett kjød,’ påpekte hun.

Dessuten bør en bare ha fast følge hvis en tenker på å gifte seg. Med andre ord — ’stevnemøter er ikke en form for fritidsbeskjeftigelse’. Og så kommer ekteskapet . . . og vitnene kan få barn. For da blir jo ektefellene ett kjød . . .

Vår tid er ute, og jeg må forlate mitt intervjuobjekt.

Ett siste spørsmål:

’Hvem er det du får snakke mest med?’

’Absolutt de unge. I deres tilfelle spesielt kan det nok sies at de er uten mål. De prøver å finne seg selv. Derfor har de også lettere for å ta imot opplysninger. De er mer interessert i å vite hva som er sant.’

I morgen ser du kanskje Sandra Bouchard et eller annet sted i Trois-Rivières. Hvis det altså ikke skulle bli et øsende regnvær eller en forferdelig snøstorm, for i alt annet slags vær kommer hun tilbake hver morgen, like rolig og uforstyrrelig som hun var da jeg møtte henne første gang, og ivrig etter å komme i snakk med dem som går forbi.»

Folks reaksjon på denne artikkelen var meget god. På Westinghouse-fabrikken, der Sandras far arbeider, tok for eksempel hans arbeidskamerater og slo den opp på oppslagstavlen. Mange av dem kom og fortalte ham at de hadde likt artikkelen. Noen ungdommer som studerer Bibelen med Jehovas vitner, hadde vært utsatt for press fra foreldrene, som ville at de skulle slutte med det. Etter å ha lest artikkelen ville nå foreldrene gjerne at de unge skulle gå til Rikets sal og dra nytte av den gode, kristne undervisningen som ble tilbudt der.

Sandra fortsatte jo sin forkynnelse på gatene, og hun merket at folks innstilling var blitt annerledes. Mange kom nå bort til henne, ja, selv en som kom kjørende i en bil, stanset for å få Vakttårnet og Våkn opp!

Noen få måneder før, en gang på sommeren, hadde Sandra begynt et hjemmebibelstudium med en 60 år gammel dame. Mannen ville imidlertid ikke være inne under studiet. Men etter å ha lest artikkelen ble han med sin kone på de bibelske samtalene.

Så har vi også den unge mannen som leste artikkelen og ikke kunne tro det var sant. Han ringte et vitne han kjente, og sa: «Ingen kan ha slike synspunkter i dag! Var det noen som fortalte henne hva hun skulle si, eller tror dere virkelig på dette?» Vitnet fikk snakket en god stund med den unge mannen, som kort etter kom til et møte i Rikets sal for første gang.

I henhold til beretningen i Bibelen virket Jesus Kristus blant annet ved at «han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike». (Luk. 8: 1) Hans første etterfølgere gjorde det samme. Vi leser for eksempel at apostelen Paulus snakket med folk «på torget hver dag». (Ap. gj. 17: 17) Dette er fremdeles den mest effektive måte å få kontakt med folk på, og særlig når vi skal gjøre kjent «dette evangelium om riket». — Matt. 24: 14.